Norske kinosjefer vil projisere DVD på kino. Men filmfotografene frykter for konsekvensene av lavere kvalitet på bildene.

Videokonsulent i Film & Kino, Erik Zmuda, holdt 2. oktober et foredrag med tema ”DVD som verktøy for å fremme mindre kommersiell film”. Bakgrunnen var et pågående prosjekt der Film & Kino i samarbeid med kinosjefer og distributører tester ut muligheten for å kjøre DVD på kino.

– På kinoer i Kristiansand, Lillehammer, Risør og Moss viste vi ungdomsfilmen The Dangerous Lives of Altar Boys sammen med Scanbox. Vi vil sjekke muligheten for å kjøre DVD på kino. Mange byråer vil ikke slippe filmer på kino fordi 35mm er for dyrt å sette opp. Med DVD vil barnefilmer og annet som distributørene ikke ville ha ut på 35mm nå ut til kinopublikummet likevel. Publikum var klar over at det var en DVD-visning og det kom ingen reaksjoner på dårligere billedkvalitet i denne første runden.

– Hva skjer i andre runde?

– Nå vil vi vise den finske animasjonsfilmen Store-Bill og Lille-Bill (se foto) sammen med ORO Film, og se hvordan den virker på publikum i de fire største byene: Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger. Om publikum anser den for å framstå med akseptabel kvalitet, vil kostnadene ved å vise filmen bli lavere. En DVD er mye rimeligere enn en 35mm-kopi.

– Men er det ikke vesentlig dårligere bilde på en DVD enn på en 35mm-kopi?

– I en stor, diger sal vil man kunne se forskjell. Men opplevelsen av kinorommet blir ikke

svekket av at filmen vises på DVD. Vi tror folk vil sette pris på tilgangen fremfor å henge seg opp i piksler og linjeoppløsninger.

– Blir ikke dette en diskusjon om kvalitet kontra kvantitet?

– Dette kan øke tilgjengeligheten ved å senke kvaliteten litt. Verden er litt mer enn Oslo og Trondheim. På mange steder i landet går ting rett på video. Norge er et vanskelig land å distribuere i. Men vi ønsker jo ikke å sette kvalitet opp mot kvantitet.

– Vi gjør dette etter et ønske fra kinosjefene om å utrede mulighetene. Det er opp til byråene og kinoene om de vil følge opp prosjektet, vi gir ballen til dem idet prosjektet er evaluert. Evalueringa vil vise om dette er liv laga – og det er opp til publikum, kinoene og byråene.

FOTOGRAFENE BEKYMRET

Kjell Vassdal er leder for Foreningen Norske Filmfotografer, og har blant annet fotografert Budbringeren og Sofies verden. Han synes det er greit å kjøre film på DVD på lite lerret, men synes billedkvaliteten taper seg altfor mye i overgangen til stort lerret til at det kan forsvares. Bransjen kan derfor gjøre seg en bjørnetjeneste, mener han.

– Man kan fort spenne beina under seg selv. Det er jo nettopp skarpheten i bildet, god oppløsning og fine farger som gjør kinoen til en annerledes filmopplevelse. Dårligere kvalitet er neppe det beste trekkplasteret for at kinoen fortsatt skal kunne være viktig knutepunkt i den kulturelle verden.

– Men publikum synes ikke det er dårligere kvalitet?

– Det er mulig at publikum ikke bryr seg, men sammenligninger fra Danmark viser at film laget på film har et større publikum enn billigere digitale formater. Vi har kommet langt og bør ikke gå tilbake på kravet om kvalitet. Det er trist hvis vi må lage og vise film på en annen måte enn den beste.

Filmfotograf John Christian Rosenlund (Schpaa, Øyenstikker) deler kollega Vassdals bekymring for at kravene til kvalitet på bildene skal senkes.

– Hvis du viser en film fra A til Å er det vanskelig å sammenligne det digitale og det analoge. Publikum har ikke referanser til annen kvalitet og har ikke noe å sammenligne med. Men jeg var på Peter Doyle-seminaret der han viste DV, HD og 35mm. Det var wow, deretter Wow og så WOW!! Analog 35 var det absolutt beste. Da skjønte man hvor dårlig alt det andre var. Alle var skuffet over hvor lavtoppløselig det digitale var.

– Hva mener du om prosjektet til Film & Kino?

– Helt personlig synes jeg det er dumt. Man vil jo gjerne oppleve noe man ikke opplever i stua. Kino er ikke bare et fellesskap i et mørkt rom, det er ikke det man betaler 70 kroner for.

HVA BLIR DET NESTE?

Rosenlund mener filmen ikke må vike fra sitt opprinnelige mål.

– Målet har vært å komme nærmere og nærmere øyet, med dybde, kontrast og oppløsning. Filmens gjengivelse ligger nært opp til øyets – det gjør ikke komprimerte digitale bilder.

– Hva med publikum som synes det er greit med DVD-visning?

– Man kan argumentere en hel dag om dårlig bildeskarphet, men dersom publikum ikke klager er man like langt.

– Hvorfor er et skarpt bilde bedre? Det blir som med god vin: det er først når man har drukket den, at man skjønner hva dårlig vin er.

– Dessuten: Hvem gir deg tillatelse til å degradere et verk? Og hvor er endestasjonen? Utstilling av Picasso med lavoppløselige kopier?

Filmfotografen har et nært forhold til teknikken.

– Det er veldig mye følelser i det. Jeg har brukt 25 år på å bli en god tekniker og filmkunstner som bryr seg om kvalitet. Hvorfor arkitekttegne et hus når det er så mange fine ferdighus som raskt kan settes opp? Jeg liker å se godt håndverk, om det er på en bil eller et

stereoanlegg.

Men han koser seg selv hjemme med DVD-prosjektør.

– Jeg har en liten kino hjemme med optimalt DVD-visningsutstyr. Jeg synes det er fett å sitte hjemme ved prosjektøren, men kjenner derfor veldig godt forskjellen. Det er umulig å gjøre en god DVD uten at filmen er stabilisert digitalt, noe som er en kostbar affære. Derfor ser amerikanske filmer bedre ut. Hvis man skal vise DVD-er med kvalitet i norske kinoer, vil amerikanske filmer igjen ha fortrinn, fordi de ser best ut på DVD.

– Finnes det noe alternativ?

– I Sverige har de brukt opptil en million per film på å scanne Lindgren og Bergman-filmer til DVD. Der tester man også ut HD i flere byer. Det er spennende og av høy kvalitet. Filmen kan sendes fra hvor som helst. DVD er et markedsprodukt og et lagringsmedium som ikke vil vare så lenge. Andre formater med høyere kvalitet er på vei inn, som HD.