Staten vil selge seg ut av Norsk Filmstudio og slipper dermed ansvaret for gjelden etter en feilslått filmpolitikk. Men det gjenstår altfor mange uavklarte spørsmål før et salg vil være forsvarlig, mener Norsk Filmforbund.

Administrerende direktør i Norsk Filmstudio, Knud Bjørne-Larsen, er i hvert fall tilfreds med én ting: Med forslagene i statsbudsjettet har man omsider fått et klart signal fra politikerne om hvilken retning man vil gå. Departementets aksjepost på 77 prosent skal selges til det mange håper vil bli en mer aktiv eier. Det nytter ikke å dvele over alle feilene som ble gjort før og under nedleggelsen av Norsk Film AS, konkluderer han. Nå må studioet sammen med bransjen få mulighet til å tenke framover, for fortsatt å kunne være en sentral leverandør av tjenester til norske filmsuksesser som Salmer fra kjøkkenet (foto).

-I motsetning til hva ordlyden i statsbudsjettet antyder så vil ikke selskapet ”være konkurs i løpet av få år”. Når resultatet hittil i år et lite overskudd og med en egenkapital på nesten 30 mill er det langt til konkurs, fastslår Bjørne-Larsen.

Bjørne-Larsen ønsker ikke spekulere i hvem som burde være en ny eier for selskapet, men konstaterer at en aktør med en interesse innen filmproduksjon vil ha mest å hente fra et sånt engasjement.

-Jeg kan ikke helt se hva en reinspikka eiendomsspekulant har å hente ved å kjøpe seg inn, sier han.

Kjetil Hervik i Norsk Filmforbund mener på sin side at det gjenstår altfor mange uavklarte spørsmål før et salg vil være forsvarlig. Og så lenge selskapet fortsatt må slite med gjelden på 35 millioner stiller han spørsmålstegn ved om noen i det hele tatt vil kjøpe.

-Det er tydelig at staten ønsker å bli kvitt alt ansvar for gjelden etter en feilslått filmpolitikk ute på Jar. Glem ikke at staten bygde nytt filmstudio, et eksklusivt administrasjonsbygg og store garderober ute på Jar bare et par år før staten la ned eieren, Norsk Film as. På meg virker dette atfor forhastet. Man har for eksempel ikke tatt stilling til hva som blir filmkatalogens skjebne. Vil departementet uten videre selge det ærerike studioet og den tilhørende filmkatalogen – som inneholder store deler av den norske filmarven – til høystbydende og uten føringer for hvordan katalogen skal forvaltes?

Både Bjørne-Larsen og Hervik er enig om én ting: At Norsk Filmstudio har potensiale til å kunne bli en sentral samlingsplass for norsk filmproduksjon og motvirke den utflaggingen som bransjen har sett tendenser til de siste årene.

-Noen norske filmer, som Glasskår og nå Andreaskorset, har flyttet deler av produksjonen til andre nordiske land som kan tilby mer komplett finansiering i forbindelse med studio og utstyr, forteller Bjørne-Larsen

– Målet nå må bli å kunne konkurrere med disse nordiske aktørene, slik at nordiske produksjoner også kan legges ut til oss på Jar. Men for at vi skal få handlingsrom til å legge rette for det, må vi først bli kvitt gjelden, sier Bjørne-Larsen, og kommer med følgende oppfordring:

– Tilpasningen til å gå i balanse før pantegjeldskostnader, startet straks Norsk Film ble nedlagt, der fikk vi tid på oss. Nå får vi ikke anledning til å tilpasse oss til å gå i balanse etter pantegjeldskostnader fordi staten vil selge – kanskje de skulle gitt oss tid til dette, også.