Det finnes ingen Amanda-pris for manusforfatterne. Men det er likevel ikke det største problemet med Amanda-utdelingen, mener norske manusforfattere.
Det finnes ingen Amanda-pris for manusforfatterne. Men det er likevel ikke det største problemet med Amanda-utdelingen, mener norske manusforfattere.
Det finnes ingen Amanda-pris for manusforfatterne. Men det er likevel ikke det største problemet med Amanda-utdelingen, mener norske manusforfattere.
– Det eneste manusforfatterne kan håpe på av priser er en klapper for lang og tro tjeneste. Det hele koker ned til at NRK vil ha showet så kort som mulig, uten for mange priser, og det synes jeg er synd, sier Axel Hellstenius, som er vår mest profilerte manusforfattere (Elling). Han mener Amanda-showet like godt kan legges ned.
– Hvem er Amanda for? Bransjen? Publikum? Utdelingen er i hvert fall ikke blitt det den burde ha blitt. Til og med programlederen virker uinteressert, og hva sier det om bransjen? Under Oscar-utdelingen er det ingen tvil om at det er bransjen som hyller seg selv.
Hellstenius ser en mulig løsning:
– Filmbransjen er selv dum som ikke har laget et eget show. Den burde sagt opp Amanda og feiret seg selv – feiret ”Beste brusvakt på settet”. Hvis presse er interessert, så greit, men det er ikke det viktigste. Det burde definitivt finnes en manuspris, men først og fremst under et evenement som samler hele bransjen, sier manusforfatteren.
Kollega Lars Gudmestad (Buddy) er enig.
– Jeg savner en prisutdeling som er faglig orientert, men tror ikke Amanda er stedet der det skal skje. Filmbransjen burde heller hatt en egen og mer seriøs utdeling lik musikkbransjens ”Alarm”-pris. Den må ikke nødvendigvis være så attraktiv for TV, mener Gudmestad.
Han har ikke mye til overs for utdelingen.
– Amanda-showet er bare tull og et sammensurium av rare nominasjoner. Folk vinner for TV-serier ingen har hørt om. Og når Borettslaget vinner er det en hån mot filmbransjen. Jeg synes det er synd at det ikke finnes noen manuspris, men det er ikke sånn at jeg ”raser”. Det finnes ikke pris for foto heller. Mange gjør gode jobber hvert år og blir ikke gitt oppmerksomhet, konstaterer Gudmestad.
Ansvarlig for Amanda-juryeringen, Jan Erik Holst, kan fortelle at diskusjonen rundt en egen pris for manus har man hatt siden Amandas unnfangelse i 1985.
– Vi vet ikke hvilket grunnlag vi skal benytte for å dele ut pris for manus. Er det manus på grunnlag av den ferdige filmen? Eller er det manus før filmen? Det kan imidlertid godt hende at vår fagpris, Gullklapperen, havner hos en manusforfatter neste år, forteller Holst.
Han synes en manusvurdering er vanskelig.
– I utlandet har jeg aldri vært borti noen som har lest manus som grunnlag for en manuspris. Og det er ikke sikkert at det er orginalmanuset som er grunnlaget for dreieboken alene, regi, foto og andre fagfunksjoner kommer inn, skuespillerne er med og kanskje fremstår filmen et godt stykke fra orginalmanuset. Hva skal man da bedømme?
Holst mener Amanda trenger mer tid og penger.
–Vi har valgt å ha én fagpris. Får vi lenger tid til utdelingen, vil vi vurdere en manuspris. Vi har vært skeptiske til å redigere inn priser som er utdelt før direktesendingen, de kan fort fremstå som B-priser, derfor holdes antallet rundt 10 hvert år. Men vi skal diskutere henvendelsene om manuspris i god tid før neste års utdeling, avslutter Holst
Les mer om Amandaprisene: Amanda
Det finnes ingen Amanda-pris for manusforfatterne. Men det er likevel ikke det største problemet med Amanda-utdelingen, mener norske manusforfattere.
Det finnes ingen Amanda-pris for manusforfatterne. Men det er likevel ikke det største problemet med Amanda-utdelingen, mener norske manusforfattere.
– Det eneste manusforfatterne kan håpe på av priser er en klapper for lang og tro tjeneste. Det hele koker ned til at NRK vil ha showet så kort som mulig, uten for mange priser, og det synes jeg er synd, sier Axel Hellstenius, som er vår mest profilerte manusforfattere (Elling). Han mener Amanda-showet like godt kan legges ned.
– Hvem er Amanda for? Bransjen? Publikum? Utdelingen er i hvert fall ikke blitt det den burde ha blitt. Til og med programlederen virker uinteressert, og hva sier det om bransjen? Under Oscar-utdelingen er det ingen tvil om at det er bransjen som hyller seg selv.
Hellstenius ser en mulig løsning:
– Filmbransjen er selv dum som ikke har laget et eget show. Den burde sagt opp Amanda og feiret seg selv – feiret ”Beste brusvakt på settet”. Hvis presse er interessert, så greit, men det er ikke det viktigste. Det burde definitivt finnes en manuspris, men først og fremst under et evenement som samler hele bransjen, sier manusforfatteren.
Kollega Lars Gudmestad (Buddy) er enig.
– Jeg savner en prisutdeling som er faglig orientert, men tror ikke Amanda er stedet der det skal skje. Filmbransjen burde heller hatt en egen og mer seriøs utdeling lik musikkbransjens ”Alarm”-pris. Den må ikke nødvendigvis være så attraktiv for TV, mener Gudmestad.
Han har ikke mye til overs for utdelingen.
– Amanda-showet er bare tull og et sammensurium av rare nominasjoner. Folk vinner for TV-serier ingen har hørt om. Og når Borettslaget vinner er det en hån mot filmbransjen. Jeg synes det er synd at det ikke finnes noen manuspris, men det er ikke sånn at jeg ”raser”. Det finnes ikke pris for foto heller. Mange gjør gode jobber hvert år og blir ikke gitt oppmerksomhet, konstaterer Gudmestad.
Ansvarlig for Amanda-juryeringen, Jan Erik Holst, kan fortelle at diskusjonen rundt en egen pris for manus har man hatt siden Amandas unnfangelse i 1985.
– Vi vet ikke hvilket grunnlag vi skal benytte for å dele ut pris for manus. Er det manus på grunnlag av den ferdige filmen? Eller er det manus før filmen? Det kan imidlertid godt hende at vår fagpris, Gullklapperen, havner hos en manusforfatter neste år, forteller Holst.
Han synes en manusvurdering er vanskelig.
– I utlandet har jeg aldri vært borti noen som har lest manus som grunnlag for en manuspris. Og det er ikke sikkert at det er orginalmanuset som er grunnlaget for dreieboken alene, regi, foto og andre fagfunksjoner kommer inn, skuespillerne er med og kanskje fremstår filmen et godt stykke fra orginalmanuset. Hva skal man da bedømme?
Holst mener Amanda trenger mer tid og penger.
–Vi har valgt å ha én fagpris. Får vi lenger tid til utdelingen, vil vi vurdere en manuspris. Vi har vært skeptiske til å redigere inn priser som er utdelt før direktesendingen, de kan fort fremstå som B-priser, derfor holdes antallet rundt 10 hvert år. Men vi skal diskutere henvendelsene om manuspris i god tid før neste års utdeling, avslutter Holst
Les mer om Amandaprisene: Amanda