Danskene slår oss i det meste – også på kino. Men nå skal premiereklare Buddy endre danskenes holdninger til norsk film.

Det er ingen hemmelighet at danskene har skydd norsk film på kino, mens vi nordmenn for lengst har lagt vår elsk på dansk film. Når en norsk film en sjelden gang blir satt opp på danske kinoer, slik Elling ble det, blir den avspist med små kinoer og lave publikumstall (Elling har norsk rekord i Danmark, med ca 40 000 besøkende).

Svend Abrahamsen er direktør i Nordisk Film og TV-fond. Han både håper og tror at dette misforholdet snart vil endre seg – ikke minst om norske Buddy får en god lansering på det danske markedet. Sammen med den norske og danske avdelingen av den nordiske distributøren Sandrews Metronome planlegger han i disse dager testvisninger av Buddy for et dansk kinopublikum. Målet er å kunne markedsføre filmen på best mulig måte når den etter all sansynlighet får dansk kinodistribusjon. Det er med en såkalt underskuddsgaranti at NFTF støtter distributørens arbeid.

-Det stemmer at danskene har hatt et litt fordomsfullt forhold til norsk film, medgir Abrahamsen, som selv er dansk. – Men den manglende interessen skyldes også at de få norske filmene som har fått dansk distribusjon er blitt markedsført for dårlig. Elling er et godt eksempel på det.

Abrahamsen påpeker at også svensk film har fått liten oppmerksomhet i Danmark. Men etter suksessen med Jalla Jalla har danskene blitt mer positive til svensk film.

– Jalla Jalla var den første svenske filmen som danskene virkelig gikk mann av huse for å se. Bortsett fra filmens kvaliteter var suksessen også et resultat av målrettet og kreativ markedsføring.

Nå ønsker Abrahamsen og NFTF å gå like tungt inn i Buddy som de gjorde med Jalla Jalla. Han synes filmen har så mange åpenbare kvaliteter at den vil kunne greie seg bra på danske kinoer.

– Det er ikke alle norske filmer som passer for et dansk publikum, eller omvendt. Men Buddy kommuniserer i likhet med Jalla Jalla på et bredt plan, og bør kunne fungere bra på kinoer over hele Norden. Derfor skal vi også teste filmen på et finsk og svensk publikum.

Abrahamsen mener at særlig selskaper som Sandrews Metronome kan dra fordel av at de har avdelinger i alle nordiske land – og derfor vil kunne samkjøre markedsføringen bedre. Særlig Sandrews i Norge mener han har vært dyktige på å fremme nordisk film i Norge.

Han mener det nå er svært viktig at de nordiske landene utnytter sitt kulturelle fellesskap bedre med hensyn til samarbeid på filmfronten.

– Vi utgjør et felles marked på 24 millioner mennesker. Og vi ser at stadig flere filmer bruker skuespillere og andre filmfolk fra ulike nordiske land, som den danske filmen Reconstruction (som nylig fikk pris i Cannes og amerikansk distribusjon, journ.anm). Jeg tror at vi snart vil få se flere norske filmer på danske kinoer, fordi den norske filmen for tiden har et spennende mangfold. For det handler ikke bare om kvalitet – kvantitet og bredde er minst like viktig.