Amerikanerne våger ikke å dra til Cannes. Det gir andre filmregioner en unik sjanse til å markere seg, deriblant Norge.
Amerikanerne våger ikke å dra til Cannes. Det gir andre filmregioner en unik sjanse til å markere seg, deriblant Norge.
Amerikanerne våger ikke å dra til Cannes. Det gir andre filmregioner en unik sjanse til å markere seg, deriblant Norge.
De amerikanske filmstudioene holder seg hjemme fra filmfestivalen i Cannes. Bare Warner er representert med The Matrix: Reloaded, men da utenfor konkurranse. Ellers deltar tre amerikanske filmer i hovedprogrammet, hvorav bare den ene er laget innenfor studiosystemet (Clint Eastwoods Mystic River). Dette fraværet av studioene har framkalt spekulasjoner om det kan skyldes den pågående politiske konflikten mellom USA og Frankrike over Irak.
Ifølge kommentatorer er mange bransjefolk i Hollywood lite lystne på å reise til Cannes av flere årsaker: Som de fleste amerikanere ser filmbransjen seg fortsatt som mulig terrormål og vegrer seg for å dra ut av USA. Det hersker også en viss frykt for å bli utsatt for politiske markeringer, da et flertall av fransk opinion er sterkt imot den amerikanske politikken overfor Irak. Men også framveksten av SARS-epidemien framkaller reisevegring, ifølge Variety, selv om Frankrike er i mindre grad rammet enn USA.
Det amerikanske fraværet har, ved siden av lavere deltakelse fra britisk film, åpnet muligheter for filmer fra andre regioner – noe som avspeiles i programmet. Det er lenge siden Cannes kunne by på en så kosmopolittisk meny, med filmer fra et tyvetalls nasjonaliteter i det offisielle programmet. Særlig Asia er godt representert, med filmer fra Iran, Kina (tre filmer), Japan, Sør Korea, Taiwan, India og Sri Lanka. Men også den europeiske filmen deltar med større bredde enn på lenge. De siste årene har særlig britisk film markert seg i Cannes, i tillegg til franske filmskaperes selvsagte tilstedeværelse, mens italiensk film har hatt en lav profil. I år har italienerne snudd denne tendensen, med en mer markant tilstedeværelse i både hovedprogram, Un Certain Regard og ved en Fellini-retrospektiv og spesialvisning med kortfilmer av Nanni Moretti. Det er dessuten lenge siden hele tre nordiske land var representert i det offisielle programmet samtidig: Danmark med Lars Von Triers Dogville i hovedprogrammet, Sverige med Karolina Jonssons November snow i kortfilmprogrammet, og Norge med Bent Hamers Salmer fra kjøkkenet i Quinazaine og Eivind Tolås/Ole Mads Vevle i Kritikeruken med kortfilmen Love is the law (se foto)
Amerikanerne våger ikke å dra til Cannes. Det gir andre filmregioner en unik sjanse til å markere seg, deriblant Norge.
Amerikanerne våger ikke å dra til Cannes. Det gir andre filmregioner en unik sjanse til å markere seg, deriblant Norge.
De amerikanske filmstudioene holder seg hjemme fra filmfestivalen i Cannes. Bare Warner er representert med The Matrix: Reloaded, men da utenfor konkurranse. Ellers deltar tre amerikanske filmer i hovedprogrammet, hvorav bare den ene er laget innenfor studiosystemet (Clint Eastwoods Mystic River). Dette fraværet av studioene har framkalt spekulasjoner om det kan skyldes den pågående politiske konflikten mellom USA og Frankrike over Irak.
Ifølge kommentatorer er mange bransjefolk i Hollywood lite lystne på å reise til Cannes av flere årsaker: Som de fleste amerikanere ser filmbransjen seg fortsatt som mulig terrormål og vegrer seg for å dra ut av USA. Det hersker også en viss frykt for å bli utsatt for politiske markeringer, da et flertall av fransk opinion er sterkt imot den amerikanske politikken overfor Irak. Men også framveksten av SARS-epidemien framkaller reisevegring, ifølge Variety, selv om Frankrike er i mindre grad rammet enn USA.
Det amerikanske fraværet har, ved siden av lavere deltakelse fra britisk film, åpnet muligheter for filmer fra andre regioner – noe som avspeiles i programmet. Det er lenge siden Cannes kunne by på en så kosmopolittisk meny, med filmer fra et tyvetalls nasjonaliteter i det offisielle programmet. Særlig Asia er godt representert, med filmer fra Iran, Kina (tre filmer), Japan, Sør Korea, Taiwan, India og Sri Lanka. Men også den europeiske filmen deltar med større bredde enn på lenge. De siste årene har særlig britisk film markert seg i Cannes, i tillegg til franske filmskaperes selvsagte tilstedeværelse, mens italiensk film har hatt en lav profil. I år har italienerne snudd denne tendensen, med en mer markant tilstedeværelse i både hovedprogram, Un Certain Regard og ved en Fellini-retrospektiv og spesialvisning med kortfilmer av Nanni Moretti. Det er dessuten lenge siden hele tre nordiske land var representert i det offisielle programmet samtidig: Danmark med Lars Von Triers Dogville i hovedprogrammet, Sverige med Karolina Jonssons November snow i kortfilmprogrammet, og Norge med Bent Hamers Salmer fra kjøkkenet i Quinazaine og Eivind Tolås/Ole Mads Vevle i Kritikeruken med kortfilmen Love is the law (se foto)