Man kan saktens spørre etter at dansk film hentet hjem fire av de sju fagprisene som ble annonsert før resten av prisene deles ut 10.desember. Under Sanden (foto) fikk tre av prisene, for beste filmfoto (Camilla Hjelm Knudsen), kostymedesign (Stefanie Bieker) og hår & sminke (Barbara Kreuzer). Thomas Vinterbergs Kollektivet ble priset for beste klipp av duoen Anne Østerud & Janus Billeskov Jansen. Den danske filmens bittersøte hommage til 70-tallets kollektive ånd er også nominert innen kategorien beste skuespillerinne for Trine Dyrholm.
Det er Maren Ade som har ledet an med fem nominasjoner for snart kinoaktuelle Min pappa Toni Erdmann, mens Ken Loach fikk fire nominasjoner for Jeg, Daniel Blake som vant Gullpalmen i Cannes.
Martin Zandvliets Under Sanden er ikke nominert i flere kategorier, men kan likevel ende opp med flest priser når alle er delt ut på kvelden i den polske byen Wroclaw 10.desember. Vi mener uansett at Roland Møller hadde fortjent en nominasjon for sin prestasjon i Under Sanden. Da vi møtte ham til intervju i sommer ga han utvilsomt inntrykk av å være en skuespiller som sto på randen av et internasjonalt gjennombrudd.
Den prisbelønte filmen handler om hvordan tyske krigsfanger etter fredsutbruddet i 1945 ble satt til å rydde miner på danske strender. Møller spiller en dansk sersjant som får ansvaret for en slik gruppe, som består av svært unge gutter.
– Det var for så vidt en selvfølge at man fikk tyskerne selv til å rydde minene de hadde lagt ut. Men de fleste menn i Tyskland var allerede falt i krigen, så det var flest barn og veldig gamle mennesker igjen. Derfor sendte de Hitlerjugend opp til Danmark for å rydde minene, forteller Møller om mineryddingen, som for øvrig også skjedde i Norge. I følge filmen ble nesten halvparten av tyskerne som ble satt til dette arbeidet drept eller hardt skadet, fortalte han.
– Som krigsfange har man rettigheter, som å arbeide et visst antall timer, mat og drikke og et sted å sove. Men det var ikke så mye mat. Derfor definerte man de tyske minerydderne til å være frivillige, slik at de ikke hadde noen rettigheter. Dette tror jeg ikke man er særlig stolte av. Ikke historikerne heller, for de har unnlatt å skrive det inn i historiebøkene, sa Møller, som mener at danskene har en tendens til å se på seg selv som gode samaritaner og nærmest perfekte mennesker.
– Men jeg har forstått hvorfor min besteforeldres generasjon kalles ”the silent generation”. Om natten var de motstandsfolk som sprengte tyske tog i luften, men om dagen handlet de med tyskerne. Sånt gjør man fordi man må overleve. Men denne generasjonen har gjort ting de ikke er stolte av, fortalte han til rushprint.
