Tommy Wirkola ønsker å lage en spillefilm om slaget om Narvik.

Med seg har han produsentene Kjetil Omberg og Jørgen Storm Rosenberg som sammen med manusforfatter Ravn Lanesskog (Birkebeinerne) skal utvikle historien. Det er iFinnmark som melder om dette.

Nøyaktig hvilken side av krigshandlingene de vil fokusere på er for tidlig å si. Manuset er ikke skrevet og finansieringen gjenstår.

”Nå er det på høy tid med en film og en historie som setter et søkelys på det som skjedde her i nord under krigen, og vise hvordan en gjeng med fiskere og bønder fra Finnmark, uten noe særlig trening, var med på å påføre Tyskland, den ultimate krigsmaskinen, sitt første offisielle nederlag”, sier Tommy Wirkola.

Dermed tegner det seg til å bli en kamp om midlene for å få laget en storfilm om slaget om Narvik. Rushprint kunne melde så tidlig som i 2009 om Filmcamps planer om en tilsvarende krigsfilm til 100 millioner kroner, og i fjor gikk selskapet ut med nyheten om at den nordnorske filmprodusenten News On Request var gått inn med utviklingsstøtte til prosjektet.

I 2009 inviterte Filmcamp filmprodusenter, manusforfattere og andre interesserte til en workshop for å se hvordan Narviks krigshistorie kunne fortelles. Til workshopen kom det ca 150 deltagere, blant annet yrkesoffiserer, pensjonerte offiserer, krigs- og lokalhistorikere og filmfolk og entusiaster fra regionen. Entusiasmen for å filmatisere «den mest dramatiske og internasjonalt mest kjente del av norsk krigshistorie», var stor.

Også Wirkolas prosjekt har en nærhet til krigshandlingene.

– Siden jeg hadde en bestefar som var med i Alta Bataljonen og i kampene om Narvik, så er det jo naturlig at det blir et hovedfokus i prosjektet. Men i tillegg så er historien om General Fleischer også en fascinerende en, spesielt med tanke på behandlingen han fikk i ettertid av regjeringen. Det gjelder jo også Alta Bataljonen. Behandlingen de fikk av styresmaktene i ettertid, og hvor lite anerkjennelse de fikk, er rett og slett skammelig. At de for eksempel ikke fikk krigspensjon fordi «livsvilkårene for folk i Finnmark var så harde i 1930-årene, at folk her hadde bedre grunnlag for påkjenninger enn andre». Dette var en av de offisielle begrunnelsene. Så ja, jeg håper at man med et prosjekt som dette kan belyse litt av dette og vise hele Norge, som jo ikke har så mye peiling om dette, hva som egentlig skjedde, og hvor mye disse folket ofret. Det har vært altfor mye fokus på sabotasjeaksjonene sørpå, når de virkelige kampene foregikk i nord. Det var her det var krig, og det var her Tyskland da gikk på sitt første offisielle nederlag under 2. verdenskrig, forteller Wirkola til iFinnmark.