Sturla Brandt Grøvlen med «årets gjennombrudd»

Sturla Brandt Grøvlen med «årets gjennombrudd»

2015 ble et stort år for den norske filmfotografen Sturla Brandth Grøvlen. Ikke bare fikk islandske-norske Rams (Hrútar) Un Certain Regard-prisen på årets Cannes-festival, han ble belønnet med en sølvbjørn på Berlinalen for «enestående kunstnerisk bidrag» på En natt i Berlin.

Ikke så merkelig at Indiewire har kåret hans kometkarriere til en av årets store gjennombrudd i internasjonal film. I nettstedets oversikt over hva redaksjonen anser som de ypperste prestasjonene i 2015, fremheves begge filmene for nettopp fremragende foto:

”This year saw many of the best cinematographers in the business flexing exiting new muscles — here’s looking at you, Emmanuel Lubezski («The Revenant») and Roger Deakins («Sicario») — but it also saw some newcomers make seriously bold impressions. Enter Sturla Brandth Grøvlen, a Norwegian dynamo behind the camera who at long last broke out on the international scene thanks to the one-two punch of acclaimed festival hits «Victoria» and «Rams.» The former won in Berlin. while the latter was all the range at Cannes, where it won the Un Certain Regard section, and both have material that is truly elevated thanks to Grøvlen. His gorgeously static work in «Rams» facilitates the movie’s deadpan satire, while his startling 140-minute single shot that makes up the runtime of «Victoria» is an achievement like no other this year”.

I høst gjorde vi et intervju med Brandt Grøvlen der han gikk nærmere inn på arbeidet med de to filmene. Særlig En natt i Berlin har fått mye oppmerksomhet – en spillefilm på over to timer med et tyvetalls innspillingssteder, skutt i én lang tagning.

– Det begynte med at vi ville lage en film som skulle foregå i realtid, med ranet som et midtpunkt. Så hvorfor ikke faktisk filme den i realtid, fortalte Brandth Grøvlen om hvordan ideen oppstod.

Den største utfordringen var å lage en strategi for å filme i én ubrutt tagning.

– Vi hadde ingen garantier for å lykkes, og budsjettet tillot kun tre forsøk. Mye tid gikk med på å finne en måte å gjennomføre ideen på. Vi brukte en måned på å øve inn de forskjellige scenene, hvor vi filmet og lyssatte som en reell innspilling. Dermed fikk vi også samlet inn materiale som vi kunne bruke dersom det ikke ville gå å filme alt i ett, og vi ble nødt til å klippe, sier han.

Les hele intervjuet

Sturla Brandt Grøvlen med «årets gjennombrudd»

Sturla Brandt Grøvlen med «årets gjennombrudd»

2015 ble et stort år for den norske filmfotografen Sturla Brandth Grøvlen. Ikke bare fikk islandske-norske Rams (Hrútar) Un Certain Regard-prisen på årets Cannes-festival, han ble belønnet med en sølvbjørn på Berlinalen for «enestående kunstnerisk bidrag» på En natt i Berlin.

Ikke så merkelig at Indiewire har kåret hans kometkarriere til en av årets store gjennombrudd i internasjonal film. I nettstedets oversikt over hva redaksjonen anser som de ypperste prestasjonene i 2015, fremheves begge filmene for nettopp fremragende foto:

”This year saw many of the best cinematographers in the business flexing exiting new muscles — here’s looking at you, Emmanuel Lubezski («The Revenant») and Roger Deakins («Sicario») — but it also saw some newcomers make seriously bold impressions. Enter Sturla Brandth Grøvlen, a Norwegian dynamo behind the camera who at long last broke out on the international scene thanks to the one-two punch of acclaimed festival hits «Victoria» and «Rams.» The former won in Berlin. while the latter was all the range at Cannes, where it won the Un Certain Regard section, and both have material that is truly elevated thanks to Grøvlen. His gorgeously static work in «Rams» facilitates the movie’s deadpan satire, while his startling 140-minute single shot that makes up the runtime of «Victoria» is an achievement like no other this year”.

I høst gjorde vi et intervju med Brandt Grøvlen der han gikk nærmere inn på arbeidet med de to filmene. Særlig En natt i Berlin har fått mye oppmerksomhet – en spillefilm på over to timer med et tyvetalls innspillingssteder, skutt i én lang tagning.

– Det begynte med at vi ville lage en film som skulle foregå i realtid, med ranet som et midtpunkt. Så hvorfor ikke faktisk filme den i realtid, fortalte Brandth Grøvlen om hvordan ideen oppstod.

Den største utfordringen var å lage en strategi for å filme i én ubrutt tagning.

– Vi hadde ingen garantier for å lykkes, og budsjettet tillot kun tre forsøk. Mye tid gikk med på å finne en måte å gjennomføre ideen på. Vi brukte en måned på å øve inn de forskjellige scenene, hvor vi filmet og lyssatte som en reell innspilling. Dermed fikk vi også samlet inn materiale som vi kunne bruke dersom det ikke ville gå å filme alt i ett, og vi ble nødt til å klippe, sier han.

Les hele intervjuet

MENY