Gunhild Westhagen Magnor fikk statuetten Gledessprederen for sin dokumentar Optimistene, som eneste norske prisvinner. To priser ble overrakt den norske distributøren Arthaus: Den norske filmkritikerprisen i Haugesund gikk til franske Blå er den varmeste fargen og Andreasprisen gikk til fransk/iranske Fortiden. Publikumsprisen, som kåres av en publikumsjurye oppnevnt av Haugesunds avis, gikk til belgiske Felix van Groeningens Alabama & Monroe, mens Nordisk Filmpris Haugesund, som er pålydende 40 000 kroner, gikk til svenske Monica Z, Per Flys film om Monica Zetterlund.
Juryenes fullstendige begrunnelser:
Gledessprederen
Gledessprederprisen skal gå til en film som begeistrer og sprer glede. Filmen skal nå ut til et bredt publikum på norske kinoer.
En jury nedsatt av Norske Kinosjefers Forbund har vurdert filmene i hovedprogrammet på årets festival. Selve prisen er en statuett som er laget etter billedhuggeren Fritz Røeds skulptur ”Gledessprederen”. Skulpturen står i Steinerparken her i Haugesund. Prisen er gitt av DNB.
Årets Gledesspreder går til en ytterst medmenneskelig og hjertevarm film, som fortjener å nå ut til et stort publikum på kino. Vi var aldri i tvil om at denne filmen var en selvskreven prisvinner. Den gir oss troen på at humør, pågangsmot og en dose selvironi gjør livet langt bedre å leve. Dette er en film der vi som publikum både gråter, smiler og ler, altså; en riktig gledesspreder.
Årets Gledesspreder går til den norske filmen Optimistene. Filmen er regissert av Gunhild Westhagen Magnor og distribueres av Norsk Filmdistribusjon.
Filmkritikerprisen i Haugesund
Først til en film som imponerte og rørte juryen og derfor fortjener hederlig omtale. En film som befinner seg i en dyster, sosialrealistisk tradisjon, men som forteller sin historie med poesi og følelse. Den viderefører dessuten en britisk litterær tradisjon i en dagsaktuell ramme med et nesten dokumentarisk blikk og naturalistisk spill. Til tross for at de unge guttene vi møter befinner seg i en tilsynelatende håpløs situasjon, etterlater filmen oss med en tynn strime av håp. Juryen er glad for å ha sett Clio Barnards En himmel av kobber.
En himmel av kobber (The Selfish Giant), Storbritannia 2013, regi Clio Barnard, produsent BFI Film Fund/Moonspun Films.
Så til årets uovertrufne filmopplevelse i Haugesund. Både regissør og hovedrolleinnehavere har vist enormt mot og risikovilje for å fortelle historien om hvordan begjær og forelskelse kan forene to mennesker som har mindre felles enn de tror i utgangspunktet. Ved hjelp av intim, men respektfull bruk av kameraet gjør regissøren oss oppslukt av det fysiske nærværet i de to hovedrolleinnehavernes stormfulle forhold til hverandre – og like blinde som dem for det store bildet som etter hvert brettes ut med kløkt og nennsomhet.
Til tross for hva enkelte forhåndsomtaler mer enn antyder, finnes det ikke noe spekulativt i denne høyst medmenneskelige og allmenngyldige filmen. Den er et verk som får andre filmer til å blekne, ikke minst takket være to usedvanlig sterke hovedroller spilt av Léa Seydoux og Adèle Exarchopoulos .
Filmkritikerprisen i Haugesund går til regissør Abdellatif Kechiche for Blå er den varmeste fargen.
Blå er den varmeste fargen (La vie d’Adèle – Chapitres 1 et 2), Frankrike 2013, regi Abellatif Kechiche, produsent Wild Bunch/Quat’sous Films/Alcatraz Films.
LES RUSHPRINTS ANMELDELSE AV FILMEN FRA FILMFESTIVALEN I CANNES
Publikumsprisen
Først og fremst er det fortellingen: Den tar oss ut på en karusell av følelser, fra himmel til helvete i løpet av en to timers reise på filmlerretet; mens du holder takten med foten.
Det kommer tydelig fram at filmskaperne har håndplukket skuespillerne, som gjør en fantastisk god jobb i sine respektive roller, noe som det også kommer tydelig fram at resten av filmteamet gjør – filmen er både sammensatt og utrolig godt gjennomført!
Publikumsprisens vinner er: Alabama & Monroe.
Filmen er produsert i 2012 fra Belgia. Den er er regissert av Felix van Groeningen og produsert av Dirk Impens.
Andreasprisen
Årets prisvinnar utmerkar seg ved sin sterke vilje til å utforske vanskelege etiske dilemma. Lag på lag av løyndomar og sanningar blir rulla opp på nesten ibsensk vis, i eit drama der både filmfortelling og skodespel er av ypparste merke. Store spørsmål om ansvar og forsoning blir handterte på ein glitrande måte i ein film som både er eit kvardagsdrama og ein relasjonell thriller.
Andreasprisen for 2013 går til Fortiden (Frankrike/Iran 2013), regissert av Asghar Farhadi, produsert av Alexandre Mallet-Guy og distribuert i Noreg av Arthaus.
LES RUSHPRINTS ANMELDELSE AV FILMEN FRA FILMFESTIVALEN I CANNES
Juryens begrunnelse – Nordisk Filmpris Haugesund
Juryen har vurdert 12 filmer i konkurransen hvor spennet har ligget fra barnefilm til dokumentar og hvor flere sterke kandidater har markert seg underveis. Juryen kom likevel raskt og enstemmig frem til vinneren som utmerker seg som en imponerende solid film hvor kjernen i historien kretser rundt kreativitetens og suksessens pris.
Regissøren har tidligere markert seg med en markant, samfunnskritisk stemme, men her beveger han seg over i et nytt landskap og fremviser sin enorme spennvidde som historieforteller der han med stødig pensel maler stemninger lik en kunstner skaper et kunstverk. Tidskoloritten sitter perfekt ned til minste detalj i farger, interiør, klær og omgivelser, og hvor filmens bruk av bilder og musikk har den «nesten for godt til å være sant-kvaliteten».
Vi har sett en rekke store personligheter og legender komme til live på filmlerretet gjennom det siste tiåret og vel så det, og til syvende og sist er den essensielle ingrediensen at man har sterke skuespillere på plass. I vinnerfilmen serveres vi en gnistrende, medrivende og ikke minst imponerende skuespillerdebut som fyller lerretet til siste frame og gir oss et sammensatt og motsetningsfylt portrett som samtidig lar oss bli kjent med mennesket bak en av de største musikere som noen gang har satt sine ben på en jazzscene.
Vinneren av Nordisk Filmpris Haugesund går til en film som briljerer på alle hold, og hvor vi alle i juryen ble hodestups forelsket i «Monica Z».
