Paul Salahadin Refsdal er blant finalistene til årets Sony Impact Award for Current Affairs (også kjent som Rory Peck-prisen). Prisen, som er sponset av Sony professional, hyller arbeidet til frilansfotografer innenfor nyheter og aktuelle saker. Refsdal er nominert for Dugma: The button som han også vant Amanda for og pris for beste «midt lenght doc» under Hot Docs (produsent er Ingvil Giske og Medieoperatørene).
I begrunnelsen fra uttakskomiteen heter det:
«I skarp kontrast til hvordan al-Qaida vanligvis ønsker å fremstå, er karakterene i filmen ikke bare soldater, men mennesker med svakheter, feil og usikkerheter. Blant soldatene vi treffer, er en saudier som venter på sin tur til å dø som martyr, men som likevel elsker livet og som elsker fritert kylling. En annen ventende soldat er en britisk konvertitt som gradvis begynner å tvile på om det å trykke på knappen – Dugmaen – er det rette å gjøre. Dommerne i Rory Peck hyller måten Paul ser på selvmordsbomberne som «grusomt menneskelige»: – Han formidler banaliteten rundt ondskap og det hverdagslige rundt krig. Det er virkelig verdifullt.»
Blant de nominerte finner vi finalister fra åtte land: Historiene til migranter og flyktninger står sentralt i år, ifølge Sony. News-finalist Will Vassilopoulos og News Feauture-finalistene Marco Salustro og Lottie Gammon avdekker historier ”om desperasjon, fengsling og kidnapping i Hellas, Libya og Makedonia respektivt”.
”Syriske og jemenske frilansere som både bor og jobber midt i konfliktområder er nominert i News-kategorien for intense bilder fra fronten. Waad Al Kateeb, en 24 år gammel syrisk mor fra Aleppo, sammen med videojournalisten Nabil Hassan fra Jemen, viser hvordan ødeleggelsene har satt spor i hjembyene deres, og menneskene som bor der”
Refsdal tilbrakte flere måneder på innsiden av et rebellkontrollert Nord-Syria med å sikre enestående tilgang til den lokale grenen av al-Qaida, Jabhat al Nusra. Resultatet er et intimt portrett av en gruppe mennesker som venter på å bli selvmordsbombere.
I Rushprints intervju med ham om filmen i våres kunne han fortelle at han forventet reaksjoner. Men ikke på selve krigshandlingene, men snarere humaniseringen av selvmordskandidatene; hvordan unge menn, som skal komme til å begå uhyrlige handlinger, framstår som både følsomme og tankefulle. De spøker og ler, og vi tar innover oss den helt banale kjensgjerningen at de på mange måter er som oss.
– De reaksjonene jeg fikk på forrige filmen var også av den typen: De ler jo og spøker med hverandre! Som om det skulle komme som noe sjokk at også de er mennesker. Så det handler en god del om våre fordommer og de bildene vi er blitt servert. Om du skal lage en film om en norsk jagerpilot som slipper bomber over Libya, så er jeg sikker på at han er verdens koseligste mann som skyper hver dag med kona og familien, og ellers hjelper små barn i nærheten av militærleiren og gir dem sukkertøy. Og så drar han for å slippe bomber som dreper 20 fiendtlige soldater før lunsj. Sånn er krig. Så lenge disse krigerne går etter militære mål, så har ikke jeg noe problem med å vise hva de holder på med. Hadde de gått løs på sivile mål, ville jeg aldri i livet laget filmen.
Vinnerne av årets pris blir annonsert under Rory Peck Awards-utdelingen onsdag 7. desember på BFI Southbank i London. Arrangementet utgjør den viktigste innsamlingen av midler til Rory Peck Trust som går til støtte til frilansjournalister og deres familier verden over.