Det er fortsatt kinoen som er grunnlaget for filmbransjens forretningsmodell. En films skjebne avgjøres på kinolerretet, det er der dens kommersielle verdi defineres, konstaterte produsentveteran John M Jacobsen i sitt innlegg på den filmpolitiske konferansen under filmfestivalen i Haugesund i går.

Der hadde store deler av kinobransjen møtt opp til det som ble en skarp meningsutveksling om kinoens framtid mellom politikere, bransjeaktører og kulturministeren. Det er mye som står på spill for kinobransjen som har gått hardt ut mot kulturministerens planer om å fjerne videogramavgiften. Det har ledet til aksjonen ”Stopp kinoranet” og motstand mot det som kinobransjen anser som en nedbygging av norsk kinokultur.

Derfor falt Jacobsens ord i god jord. Å tro at filmbransjen er plattformuavhengig er som å tro på julenissen, skal vi tolke Jacobsen. Den er snarere ”platformbrutal”, slik han formulerte det. For faktum er at ingen annen modell er i nærheten av å tilby samme forutsigbare økonomiske rammer som kinomodellen.

– Hvis man hadde spurt en amerikansk studiosjef om hvordan man forholder seg til plattformnøytralitet ville du blitt møtt med øyne så store som tinntallerkener. Kulturdepartementet og NFI gjør oss alle en bjørnetjeneste ved å fronte begrepet, sa han til Dagsavisen etterpå.

Til samme avis ga Widvey uttrykk for at hun synes kinobransjen gjennom Film & Kino overdramatiserer:

– Det er ingenting i vår melding som sier at vi skal endre kinoens betydning for å vise filmer i framtida.

Ministeren møtte Arbeiderpartiets Arild Grande, kulturbyråd i Oslo Hallstein Bjercke (V) og stortingsrepresentant for KrF for Karmøy, Geir Toskedal, til debatt.

Særlig Grande og AP har vært på offensiven med en mediepolitisk melding som de gikk ut med dagen før. Her signaliserer partiet at de ikke nødvendigvis støtter den blåblå regjeringens ønske om platformnøytral filmstøtte, men at de vil kjempe for å beholde kinomodellen slik den er i dag.