Foto: Lilyhammer – Netflix krav om eksklusivitet kolliderte med NRKs praksis.
NRK krever «stedsuavhengig tilgjengelighet på alle kjente og ukjente plattformer for evig tid». Men det er da ikke mulig å beregne verdien av «for evig tid», skriver lederne for en rekke fagforbund i dette innlegget som først ble publisert i Dagens Næringsliv i går. Vi gjengir det her i sin helhet. Det inngår i den viktige og pågående debatten mellom norske rettighetshavere og særlig NRK som blant annet utspilte seg på Rushprints nettsider i sommer.
Prisen på «evig tid»
I det berømte essayet Content is King fra 1996, skriver Bill Gates at «De store pengene som blir å tjene på Internett, vil jeg tro vil være innholdssiden, akkurat som tilfellet var i kringkastingen. Da tv-revolusjonen startet for femti år siden, ga den opphav til en hel rekke nye næringer som for eksempel produksjon av fjernsynsapparater, men de som på lengre sikt tjente på tv-mediet, var de som leverte informasjon og underholdning.»
Akkurat nå foregår det et paradigmeskifte i hvordan folk lar seg underholde og opplyse av media. Content har blitt King på nett. Spill, tv, radio, aviser – alt er nå på samme sted – på din og min telefon eller PC. På nett er alt like tilgjengelig og det spiller ingen rolle for deg hvilken www- adresse du skriver inn – hvilken nettside du går inn på for å finne det du vil ha. Du går der du vet du finner det innholdet som interesserer deg.
Derfor er det viktig at media på spisser sin innholdsprofil og blir forutsigbare, slik at du skal vite hva du får når du går inn på deres nettside. Som en konsekvens blir eksklusivt innhold stadig mer viktig.
I et intervju i Hollywood reporter 28.juli, forklarer Netflix sjefen Ted Sarandos hvorfor de droppet serien Lillyhammer. Samarbeidet med NRK, sier Sarandos, vanskeliggjorde Netflix krav om global eksklusivitet som de ønsker. Ellers, føyde han til at han var stor fan av serien.
For hva skal nettkanalen Netflix med en samarbeidspartner som krever rettigheter til å legge innholdet ut på nett? Og det er i forlengelsen av den utviklingen – nemlig at de tradisjonelle kanalene blir bedre på sin nettsatsing, at en ren netttjeneste som Netflix i hurtig tempo nå produserer eget eksklusivt innhold for alle aldersgrupper. Alt fra barneprogrammer til serier som «Grace and Frankie» med 70 åringene Jane Fonda, Lilly Tomlin og Martin Sheen i hovedrollene.
Nett-tjenestene blir altså mer og mer lik en hvilken som helst tv-kanal bare at utbudet og variasjonen er så mye mere innholdsrik. Men dette kan raskt endre seg. Når appene til Netflix, HBO TV2 og NRK ligger side om side på skjermen, spiller det strengt tatt ingen rolle for deg hvilken av dem du klikker på for å se favorittserien din, og utviklingen nå går mot at produsentene av innholdet vil tilby det selv. Tyve år etter «content is King», er altså Bill Gates visjon en realitet også her i Norge, og slaget om rettighetene til innholdet er såvidt i gang.
Hva skal til for at de norske tv-kanalene kan få et like stort tilbud på nett som de amerikanske? Svaret på det er at det kan de ikke. Hjemmemarkedet er mindre, økonomien til de enkelte kanalene er mindre, og det produseres mye mindre. Det de kan konkurrere med er at det er lokalt innhold. Norsk virkelighet formidlet på norsk. Det tilhører NRK’s samfunnsoppdrag. For å kunne tilby seerne sine mest mulig innhold på nett, har NRK gått i forhandling med rettighetshaverne for å sikre muligheten til å ha alt tilgjengelig så lenge de vil – en utvikling vi har sett frem til og ønsker velkommen på alle måter. For som Bill Gates sa: de langsiktige vinnerne på nettet er de som kan levere informasjon og underholdning slik som i tradisjonell kringkasting. Selvfølgelig ønsker vi dette velkommen!
I USA har utviklingen hatt lengre tid til å modnes. Gode avtaler er inngått slik at det blir interessant for alle parter. En tradisjonell amerikansk kringkaster får i dag 24 dager på kjøpet til nettvisning av nye serier. Videre streaming kjøpes ut en gang i året. Nettflix kjøper ut visningsrettigheter av egne produksjoner for ett år av gangen med eksklusiv rett til å fortsette å kjøpe den retten til en avtalt pris.
Når NRK nå vil gjøre det samme, krever de ikke 24 dager eller et år, men «stedsuavhengig tilgjengelighet på alle kjente og ukjente plattformer for evig tid» Det er lenge…
Faktisk så er det så lenge at en tysk dom fra i sommer avviste en kontrakt med en slik formulering. Begrunnelsen var enkelt sakt at det var umulig å beregne verdien av «for evig tid»
Å kjøpe evigheten fra rettighetshaverne står i kontrast til utviklingen ellers i Europa og USA. Der har man gått motsatt vei og enten gjennom lov (Nederland) eller i avtaler (USA) gått helt bort fra slike formuleringer.
Å selge til kjente og ukjente plattformer er heller ikke forenelig med opphavsrett og god skikk. Hvordan kan vi selge noe vi ikke vet hva er? Hvordan skal vi beregne verdien av det? Vi spør – hva skal de med alle disse rettighetene?
Svaret vi får er at de ønsker forutsigbarhet. Men hvordan kan vi forutse den teknologiske fremtiden? Hva vet vi om den? Det eneste vi vet om den er at alt vil være helt anerledes om fem år.
Betaling for bruk når du bruker det er et enkelt prinsipp når man ikke vet hva man trenger til neste år eller tiår – langt mindre i all evighet.
Monica Boracco, Forbundsleder Dramatikerforbundet
Sverre Pedersen, Forbundsleder Norsk Filmforbund
Marianne Kleven, Forbundsleder Norske Filmregissører
Franzisca Aarflot, Forbundsleder Norsk sceneinstruktørforening