Foto: David Kinsella på opptak i Pyongyang
I nyeste utgaven av Rushprint har vi intervjuet dokumentaristene David Kinsella og Tommy Gulliksen om deres respektive dokumentarprosjekter fra Nord-Korea. De er vidt forskjellige filmer som likevel har stått overfor samme utfordringen: hvordan samarbeide med nordkoreanske myndigheter og samtidig komme helskinnet fra det som filmskaper?
I et essay i Aftenposten (tilgjengelig her: Diktatoren som filmmogul) skriver Rushprint-redaktør Kjetil Lismoen om forholdet mellom disse to filmene og en ny bok om filmens spesielle rolle for diktaturet i Nord-Korea:
«A Kim Jong-Il Production: The Incredible True Story of North Korea and the Most Audacious Kidnapping in History« tar for seg hvordan den avdøde diktatoren Kim Jong-Il brukte filmen som brekkstang for å fremme nasjonens image utad. Det er en utrolig beretning som tar utgangspunkt i kidnappingen av to sørkoreansk filmprofiler i 1978 og som viser at regimet i Nord-Korea har en langt mer sofistikert holdning til film enn det vi kanskje har tiltrodd det.
Kinsellas film slippes i oktober/november og er blitt en fascinerende miks av dokumentar og animasjon. Her har han vendt den trengte posisjonen han havnet i under opptakene i Pyongyang til egen fordel – ved å lage en film om fiendebilder som oppstår mellom barrierer, basert like mye på egne opplevelser i Nord-Irland som møtet han fikk med diktaturet i Nord-Korea.
Gulliksen og selskapet Norsk Fjernsyn skal følge det siste kunstprosjektet til Morten Traavik i Nord-Korea. I et par uker skal systemkritiske vestlige kunstnere og systemtro nordkoreanske kunstnere jobbe sammen i prosjektet War of Art. Risikoen for å bli misbrukt av regimet er stor, og mye av spenningen ved Gulliksens film er knyttet til om Traaviks sjansespill bærer frukter.
Begge prosjekter er støttet av Fritt Ord. Kinsellas film er i tillegg støttet av NFI og Northern Irland Screen og British Lottery Fund.