Arthaus kjøper bl.a Jafar Panahis “Taxi”

Panahi Taxi - versjon 2
Jafar Panahi (til høyre) i sin «Taxi».

Norske Arthaus kan melde at de har tatt med fire filmer hjem fra Berlinalen: Jafar Panahis Taxi, Victoria av Sebastian Schipper, Min lille søster av Sanna Lenken og den Oscar-nominerte animasjonsfilmen Song of the sea.

I en kommentar fra Berlinalen skriver Rushprints redaktør Kjetil Lismoen at ”selv med pålagt husarrest og yrkesforbud utretter filmverdenens fremste dissident, Jafar Panahi, enda et mirakel på Berlinalen”.

«Taxi er laget på samme måte som de to foregående filmene hans, This Is Not a Film og Closed Curtain. Uten budsjett og med nesten uoverkommelige begrensninger. Likevel går han løs på hindringene som om de var unike muligheter».

«Den iranske filmens sterkeste kort har alltid vært den effektfulle balansegangen mellom virkelighet og fiksjon. Her bruker Panahi samme teknikken på snedig vis. Når han inviterer sin niese på drosjetur, får vi en oppvisning i Panahis særegne avart av «den iranske metoden». Hun vil også bli filmskaper, men må underkaste seg bisarre regler for å holde «uren virkelighet» ute av skoleprosjektet. Mens hun venter på Panahi ved en bensinstasjon, filmer hun en gategutt som stjeler en pengeseddel noen mister på bakken. Men for at filmen skal bli akseptert på skolen, må denne «urene» handlingen fjernes».

 

Arthaus kjøper bl.a Jafar Panahis “Taxi”

Panahi Taxi - versjon 2
Jafar Panahi (til høyre) i sin «Taxi».

Norske Arthaus kan melde at de har tatt med fire filmer hjem fra Berlinalen: Jafar Panahis Taxi, Victoria av Sebastian Schipper, Min lille søster av Sanna Lenken og den Oscar-nominerte animasjonsfilmen Song of the sea.

I en kommentar fra Berlinalen skriver Rushprints redaktør Kjetil Lismoen at ”selv med pålagt husarrest og yrkesforbud utretter filmverdenens fremste dissident, Jafar Panahi, enda et mirakel på Berlinalen”.

«Taxi er laget på samme måte som de to foregående filmene hans, This Is Not a Film og Closed Curtain. Uten budsjett og med nesten uoverkommelige begrensninger. Likevel går han løs på hindringene som om de var unike muligheter».

«Den iranske filmens sterkeste kort har alltid vært den effektfulle balansegangen mellom virkelighet og fiksjon. Her bruker Panahi samme teknikken på snedig vis. Når han inviterer sin niese på drosjetur, får vi en oppvisning i Panahis særegne avart av «den iranske metoden». Hun vil også bli filmskaper, men må underkaste seg bisarre regler for å holde «uren virkelighet» ute av skoleprosjektet. Mens hun venter på Panahi ved en bensinstasjon, filmer hun en gategutt som stjeler en pengeseddel noen mister på bakken. Men for at filmen skal bli akseptert på skolen, må denne «urene» handlingen fjernes».

 

MENY