Anne Sewitsky og produksjonsselskapet Maipo ved Synnøve Hørsdal er av Norsk filminstitutt i dag tildelt 15.217.639 kroner i produksjonstilskudd til kinofilmen Sonja. Dette inngår i en tidligere vedtatt pakkefinansiert produksjon. Manus er ved Mette Bølstad og Andreas Markusson.  

Ine Marie Wilmann, som hadde hovedrollen i Sewitskys forrige film, De Nærmeste, skal spille den norske kunstløplegenden og Hollywoodstjernen.

Sonja handler om Sonja Henie «som i 1937 tar med seg hele familien – mor, bror, svigerinne og nevøer – og flytter til Hollywood. Hun har allerede vunnet elleve VM- og tre OL-gull i kunstløp, men vil ha mer. Og nå har Sonja forstått at det er filmstjernene som er de mest glamorøse, og har hele verdens øyne rettet mot seg. Tretten filmer og to ulykkelige ekteskap senere begynner både publikum og hennes nærmeste å forlate henne. Og Sonja tåler ikke å være alene».  

I sin tildelingsbegrunnelse skriver spillefilmkonsulenten: «Anne Sewitsky har allerede markert seg som en av våre viktigste filmskapere. Med denne filmen vil hun gi oss en sterk personlig fortelling om livet til en av Norges største idretts- og kulturpersonligheter. Dette er et prosjekt som kan bidra synliggjøre Sewitskys talent både for et bredere norsk publikum, men også for det internasjonale markedet».

– Dette prosjektet om Sonja Henie har vi holdt på med ganske lenge. Første gang jeg leste noe utkast, var det tenkt som en TV-serie, kunne Synnøve Hørsdal på sin side fortelle til Rushprint i februar.

– Vi har jobbet mye med å finne ut hva selve filmfortellingen skal være. Hvilken del av Henies liv det er mest interessant og allmenngyldig å fortelle.

– Slik historien ser ut nå, blir det et tett personlig drama – og en skøytefilm. Hovedvekten er lagt på Sonja Henies filmkarriere. Frem til 1936 vant hun tre OL-gull, ti verdensmesterskap og seks europamesterskap i kunstløp, men etter det dro hun til New York hvor hun begynte å arrangere skøyteshow– og ble en av verdens mest populære filmstjerner.

– Henie ble en rik kvinne og bygget opp et helt imperie. Men så begynner det å rakne på hjemmebane. Hun var nok en dedikert og ensrettet person som totalt fulgte sine mål, noe som ble vanskelig å kombinere med hustrurollen på 40-tallet.

– Hun gifter og skiller seg to ganger, blir alkoholisert og sier opp impressarioen sin som hun har jobbet med i ti år. Hun mister avtalen med Fox, og investerer alt hun har på å bli stor i Sør-Amerika. Ting går skikkelig galt, før hun ender opp helt alene, forteller produsenten.

– Men kanskje er hun endelig også helt seg selv, og klar for å møte mannen hun skulle tilbringe resten av sitt liv sammen med – Niels Onstad.

Sonja er den andre filmen Sewitsky og Maipo lager innenfor pakkefinansieringen som NFI tildelte dem i 2012. Hørsdal fremholder at filmens innhold er avgjørende for hvordan finansieringen skal skje.

– Mye av historien foregår i Los Angeles mens Henie er filmstjerne der. Men Los Angeles er ikke nødvendigvis det beste stedet å filme Beverly Hills anno 30- og 40-tallet. Dessuten er det vanskelig og veldig dyrt å filme der. Så vi må lete andre steder etter en type hus og vegetasjon som ligner. Det er ikke besluttet enda, men vi ser på Spania, på Kanariøyene. Vi har vurdert Kroatia også. Det er flere muligheter.

– Først ser vi hva vi kan få til av midler her i Skandinavia, så henvender vi oss andre steder, som for eksempel Spania. Om vi kan filme der, er det naturlig å finne en partner som kan hente ut andre midler, og som kan utløse europeiske midler.

I tillegg til scener satt til Hollywood, leter Hørsdal også etter steder å filme skøyteshow.

– En mulighet er å gjøre det i Canada, der har de skøyteløpere på høyt nivå og mange skøytehaller. Utenfor Norge er Henie kanskje aller mest kjent i Canada, så det er en enorm interesse for filmen der. Vi får se om vi kan bruke det.

Hørsdal mener jakten på co-produsenter handler om å se hvilke steder som kan tilby midlene de mangler, sett i sammenheng med hva som vil gjøre seg best mulig på innholdssiden.

– Slik det ser ut nå med Sonja, er Canada og Kanariøyene de beste alternativene, men det kan hende vi må endre på det, sier hun.

– Ingenting er låst enda. Kanskje trenger vi et tredje sted også. Tyskland har vi jobbet mye med tidligere og er et bra land å co-produsere med. Jeg er ikke sikker på om det passer til dette prosjektet, men det er en mulighet vi ser på. Det vi hele tiden jobber med er å finne den beste kombinasjonen av et bidrag til det kunstneriske sammen med finansiering som kan gjøre at vi kan realisere prosjektet.