-Min karriere har nå tatt en ny vending der jeg gir slipp på den gamle rollen som Hank von Helvete, forteller Hans-Erik Dyvik Husby som i Cornelis fortolker den svenske musikklegenden Cornelis Vreeswijk.
-Min karriere har nå tatt en ny vending der jeg gir slipp på den gamle rollen som Hank von Helvete, forteller Hans-Erik Dyvik Husby som i Cornelis fortolker den svenske musikklegenden Cornelis Vreeswijk.
– De mikser lyden i samme lokalene der den gamle filmklubben min lå, på Frogner kino. Det var der jeg så Peter Greenaways filmer på 1980-tallet. Jeg har alltid vært opptatt av film. Da jeg fikk velge film til Cinematekets sommerprogram i 2007 måtte det bli Stanley Kubricks Barry Lyndon. Det morsomme med Cornelis er at ekskona til han som spilte stesønnen til Barry Lyndon, Leon Vittali, hun har vært min sminkør. Og så spiller jeg mot datterens hans i filmen, også. Barry Lyndon er i mine øyne verdens beste film, så du kan tro jeg er fornøyd, gliser Hans-Erik Dyvik Husby – alias Hank von Helvete.
Vi sitter i kjelleren på restauranten Gyldene Freden i Stockholm. Bordet er dekket til en råflott lunsj og settingen minner ikke så lite om Kubricks stemningsfulle film der stearinlysene også var eneste lyskilde. Det var her den legendariske visesangeren Cornelis Vreeswijk var stamkunde, når han ikke var uønsket, og det er her Dyvik Husby har spilt inn flere av scenene i snart kinoaktuelle Cornelis. Den norske musikkartisten og nå filmskuespilleren er blitt husvarm i restauranten, og mens servitørene velvillig disker opp forteller han om hvordan Bellmann og Evert Taube hadde sine stambord her før Vreeswijk også ble innlemmet i det eksklusive drikkelaget av Sveriges nasjonalpoeter.
Valget av Dyvik Husby i rollen som Cornelis Vreeswijk kan i utgangspunktet virke som en av dristigste rollebesettingene i nordisk film på lenge. Regissøren Amir Chamdin hadde på et tidlig tidspunkt bestemt seg for å ikke gi rollen til en musikkartist, men en etablert skuespiller. Men han fant ingen han var fornøyd med.
– Jeg tror han til slutt innså at han trengte en musiker som meg til rollen. Ikke bare fordi jeg er musikalsk og kan synge, men fordi jeg av egen erfaring vet hva musikerlivet innebærer, hva det vil si å være en kjent artist og et slags offentlig ”juletre”. Jeg er vant til scenelivet der man er nødt til å være showman der og da. Andre skuespiller kunne håndtert rollen, men jeg tror min bakgrunn har vært viktig – også det faktum at jeg har hatt et problemfylt artistliv med åpenbare paralleller til livet Cornelis til tider levde.

Det var nettopp i dette konfliktområdet at regissøren og Dyvik Husby befant seg da de hadde audition. Prøvefilmingen fant sted utenfor Malmø der musikkartisten gjennomgikk en rehab. Det tok ifølge Chamden bare et minutt før han så at Dyvik Husby var den rette.
– Han hadde sett meg under en Turboneger-konsert og hatt meg i tankene. Da han kom for å prøvefilme med meg, en rockestjerne på rehab, så han selv hva det kunne tilføre filmen. Det ble en positiv ting for filmen. Jeg var inne i en prosess der jeg var i stand til å håndtere min egen situasjon, slik at det rent profesjonelt ble mulig for ham å jobbe med meg. Han skjønte at jeg ikke kom til å sitte der som en John Belushi i campingvogna og snorte kokain og stikke av fra settet.
Vil du lese hele intervjuet? Tegn abonnement og få vår Nordic Shorts DVD med på kjøpet der vi har samlet noe av det yppreste innen nordisk kortfilm de siste 20 årene.
Se vårt bildegalleri fra filmen (Klikk ikonet i venstre hjørne for å se galleriet i fullskjerm)
[[ imagegallery 19 ]]
-Min karriere har nå tatt en ny vending der jeg gir slipp på den gamle rollen som Hank von Helvete, forteller Hans-Erik Dyvik Husby som i Cornelis fortolker den svenske musikklegenden Cornelis Vreeswijk.
– De mikser lyden i samme lokalene der den gamle filmklubben min lå, på Frogner kino. Det var der jeg så Peter Greenaways filmer på 1980-tallet. Jeg har alltid vært opptatt av film. Da jeg fikk velge film til Cinematekets sommerprogram i 2007 måtte det bli Stanley Kubricks Barry Lyndon. Det morsomme med Cornelis er at ekskona til han som spilte stesønnen til Barry Lyndon, Leon Vittali, hun har vært min sminkør. Og så spiller jeg mot datterens hans i filmen, også. Barry Lyndon er i mine øyne verdens beste film, så du kan tro jeg er fornøyd, gliser Hans-Erik Dyvik Husby – alias Hank von Helvete.
Vi sitter i kjelleren på restauranten Gyldene Freden i Stockholm. Bordet er dekket til en råflott lunsj og settingen minner ikke så lite om Kubricks stemningsfulle film der stearinlysene også var eneste lyskilde. Det var her den legendariske visesangeren Cornelis Vreeswijk var stamkunde, når han ikke var uønsket, og det er her Dyvik Husby har spilt inn flere av scenene i snart kinoaktuelle Cornelis. Den norske musikkartisten og nå filmskuespilleren er blitt husvarm i restauranten, og mens servitørene velvillig disker opp forteller han om hvordan Bellmann og Evert Taube hadde sine stambord her før Vreeswijk også ble innlemmet i det eksklusive drikkelaget av Sveriges nasjonalpoeter.
Valget av Dyvik Husby i rollen som Cornelis Vreeswijk kan i utgangspunktet virke som en av dristigste rollebesettingene i nordisk film på lenge. Regissøren Amir Chamdin hadde på et tidlig tidspunkt bestemt seg for å ikke gi rollen til en musikkartist, men en etablert skuespiller. Men han fant ingen han var fornøyd med.
– Jeg tror han til slutt innså at han trengte en musiker som meg til rollen. Ikke bare fordi jeg er musikalsk og kan synge, men fordi jeg av egen erfaring vet hva musikerlivet innebærer, hva det vil si å være en kjent artist og et slags offentlig ”juletre”. Jeg er vant til scenelivet der man er nødt til å være showman der og da. Andre skuespiller kunne håndtert rollen, men jeg tror min bakgrunn har vært viktig – også det faktum at jeg har hatt et problemfylt artistliv med åpenbare paralleller til livet Cornelis til tider levde.

Det var nettopp i dette konfliktområdet at regissøren og Dyvik Husby befant seg da de hadde audition. Prøvefilmingen fant sted utenfor Malmø der musikkartisten gjennomgikk en rehab. Det tok ifølge Chamden bare et minutt før han så at Dyvik Husby var den rette.
– Han hadde sett meg under en Turboneger-konsert og hatt meg i tankene. Da han kom for å prøvefilme med meg, en rockestjerne på rehab, så han selv hva det kunne tilføre filmen. Det ble en positiv ting for filmen. Jeg var inne i en prosess der jeg var i stand til å håndtere min egen situasjon, slik at det rent profesjonelt ble mulig for ham å jobbe med meg. Han skjønte at jeg ikke kom til å sitte der som en John Belushi i campingvogna og snorte kokain og stikke av fra settet.
Vil du lese hele intervjuet? Tegn abonnement og få vår Nordic Shorts DVD med på kjøpet der vi har samlet noe av det yppreste innen nordisk kortfilm de siste 20 årene.
Se vårt bildegalleri fra filmen (Klikk ikonet i venstre hjørne for å se galleriet i fullskjerm)
[[ imagegallery 19 ]]
Legg igjen en kommentar