Berlinaleleder Tricia Tuttle presses nå fra mange kanter: Tyske kulturmyndigheter er misfornøyd med den politiske turbulensen under årets festival, mens det internasjonale filmmiljøet krever en større åpenhet.
Foto av Tricia Tuttle (kred: Berlinale).
European Film Academy, European Film Promotion og Europa International kom i går med en felles uttalelse der de uttrykker sin støtte til den pressede Berlinale-direktøren Tricia Tuttle. Festivallederen er ifølge den tyske avisen Build Zeitung kalt inn på teppet hos festivalselskapets ledelse, Kulturveranstaltungen des Bundes in Berlin, som er underlagt tyske kulturmyndigheter.
Det viser seg at kulturmyndighetene er misfornøyd med hvordan årets festival havnet i skyggen av enkeltstående politiske utspill. Særlig under avslutningsseremonien kom prisvinnere med politiske erklæringer som ikke falt i god jord. Tysklands miljøminister skal ha forlatt avslutningsseremonien lørdag etter en pro-palestinsk tale.
Den politiske mediestormen startet med at juryens president Wim Wenders uttalte at filmskapere står i motsetning til politikk. Flere opplevde dette som tonedøvt, deriblant Rushprints redaktør. Uttalelsen ledet også til at tidligere Berlinale-gjester som Tilda Swinton, Javier Bardem og Mark Ruffalo publiserte et åpent brev der de kritiserte festivalens holdning til Gaza.
Tuttle ser likevel ut til å ha gjort en god del riktig overfor industrien og bransjen på den korte tiden hun har vært leder. Men krysspresset mellom eierne og det engasjerte filmmiljøet festivalen er så avhengig av, ser ut til å ha satt henne i en vanskelig posisjon. Selv kommenterte Tuttle kritikken flere ganger under festivalen, men uten at det roet gemyttene.
Nå kommer også det internasjonale fagmiljøet Tuttle til unnsetning. I går sendte nærmere 700 fagpersoner fra hele den internasjonale filmbransjen ut et åpent brev til forsvar for Berlinale-sjefen, etter meldingene om at stillingen hennes var truet.
Blant underskriverne av brevet finner vi bl.a Sean Baker, Kleber Mendonça Filho, Karim Aïnouz, Radu Jude, Maria Schrader og en lang rekke fagpersoner innen mange ledd.
«Som filmskapere i Tyskland og utover følger vi den pågående debatten rundt Berlinalen og det foreslåtte avskjedigelsen av Tricia Tuttle med dyp bekymring», heter det i brevet. «Vi stiller oss i forsvar for Berlinalen for det den i sin kjerne er: et sted for utveksling.»
«Den siste kritikken har fokusert på uttalelser som ble fremsatt fra scenen. Ingen av disse uttalelsene ble fremsatt av festivalledelsen selv, men av inviterte filmskapere. En internasjonal filmfestival er ikke et diplomatisk instrument; det er et demokratisk kulturom som fortjener beskyttelse. Dens styrke ligger i evnen til å romme ulike perspektiver og gi synlighet til et mangfold av stemmer.»
Brevet avsluttes med å slå fast at festivalen alltid har vært politisk.
«Film synliggjør konflikter, åpner opp perspektiver og gjør erfaringer med urett og vold håndgripelige», heter det. «Kino reiser moralske spørsmål og ber oss tåle tvetydighet fremfor å løse den for tidlig. Den belyser maktstrukturer og gir synlighet til erfaringer med undertrykkelse – ikke for å levere enkle svar, men for å muliggjøre en meningsfull offentlig debatt. Det er nettopp der dens demokratiske verdi ligger.»
Foto av Tricia Tuttle (kred: Berlinale).
European Film Academy, European Film Promotion og Europa International kom i går med en felles uttalelse der de uttrykker sin støtte til den pressede Berlinale-direktøren Tricia Tuttle. Festivallederen er ifølge den tyske avisen Build Zeitung kalt inn på teppet hos festivalselskapets ledelse, Kulturveranstaltungen des Bundes in Berlin, som er underlagt tyske kulturmyndigheter.
Det viser seg at kulturmyndighetene er misfornøyd med hvordan årets festival havnet i skyggen av enkeltstående politiske utspill. Særlig under avslutningsseremonien kom prisvinnere med politiske erklæringer som ikke falt i god jord. Tysklands miljøminister skal ha forlatt avslutningsseremonien lørdag etter en pro-palestinsk tale.
Den politiske mediestormen startet med at juryens president Wim Wenders uttalte at filmskapere står i motsetning til politikk. Flere opplevde dette som tonedøvt, deriblant Rushprints redaktør. Uttalelsen ledet også til at tidligere Berlinale-gjester som Tilda Swinton, Javier Bardem og Mark Ruffalo publiserte et åpent brev der de kritiserte festivalens holdning til Gaza.
Tuttle ser likevel ut til å ha gjort en god del riktig overfor industrien og bransjen på den korte tiden hun har vært leder. Men krysspresset mellom eierne og det engasjerte filmmiljøet festivalen er så avhengig av, ser ut til å ha satt henne i en vanskelig posisjon. Selv kommenterte Tuttle kritikken flere ganger under festivalen, men uten at det roet gemyttene.
Nå kommer også det internasjonale fagmiljøet Tuttle til unnsetning. I går sendte nærmere 700 fagpersoner fra hele den internasjonale filmbransjen ut et åpent brev til forsvar for Berlinale-sjefen, etter meldingene om at stillingen hennes var truet.
Blant underskriverne av brevet finner vi bl.a Sean Baker, Kleber Mendonça Filho, Karim Aïnouz, Radu Jude, Maria Schrader og en lang rekke fagpersoner innen mange ledd.
«Som filmskapere i Tyskland og utover følger vi den pågående debatten rundt Berlinalen og det foreslåtte avskjedigelsen av Tricia Tuttle med dyp bekymring», heter det i brevet. «Vi stiller oss i forsvar for Berlinalen for det den i sin kjerne er: et sted for utveksling.»
«Den siste kritikken har fokusert på uttalelser som ble fremsatt fra scenen. Ingen av disse uttalelsene ble fremsatt av festivalledelsen selv, men av inviterte filmskapere. En internasjonal filmfestival er ikke et diplomatisk instrument; det er et demokratisk kulturom som fortjener beskyttelse. Dens styrke ligger i evnen til å romme ulike perspektiver og gi synlighet til et mangfold av stemmer.»
Brevet avsluttes med å slå fast at festivalen alltid har vært politisk.
«Film synliggjør konflikter, åpner opp perspektiver og gjør erfaringer med urett og vold håndgripelige», heter det. «Kino reiser moralske spørsmål og ber oss tåle tvetydighet fremfor å løse den for tidlig. Den belyser maktstrukturer og gir synlighet til erfaringer med undertrykkelse – ikke for å levere enkle svar, men for å muliggjøre en meningsfull offentlig debatt. Det er nettopp der dens demokratiske verdi ligger.»