I dag starter årets utgave av Bergen internasjonale filmfestival. Aleksander Huser tar for seg en solid andel høydepunkter fra det omfattende filmprogrammet, som omfatter norske filmer og høydepunkter fra internasjonale festivaler – og naturligvis både fiksjon og dokumentar.
Foto: Emma Stone spiller en konsernleder som kidnappes av en innbitt konspirasjonsteoretiker i «Bugonia».
I dag starter den 26. utgaven av Bergen internasjonale filmfestival, populært omtalt ved forkortelsen BIFF.
Årets åpningsfilm er bergenser Nina Knags spillefilmdebut Se meg, som får sin norgespremiere på festivalen før den har ordinær kinopremiere i slutten av måneden. Filmens verdenspremiere var som kjent på den internasjonale filmfestivalen i Karlovy Vary i sommer, der hovedrolleinnehaver Pia Tjelta ble belønnet med prisen for beste kvinnelige skuespiller. I Se meg spiller hun en lærer som er gift med ordføreren (Kristoffer Joner) i en mindre vestlandsby, og som innleder et forhold med en langt yngre asylsøker (Tarek Zayat). Denne intense og handlingsmettede dramathrilleren har flere elementer fra den erotiske thrillersjangeren, samtidig som den omhandler metoo-relatert tematikk og stiller noen betimelige spørsmål om vår privilegerte posisjon som velgjørende nordmenn. De tre nevnte skuespillerne vil være tilstede på åpningen sammen med regissør og manusforfatter Knag.
Av øvrige norske spillefilmer på programmet er Paul Tunges nye film Reharmonisering, som nylig hadde premiere på MIRAGE i Oslo. Utover at Eili Harboe igjen står på rollelista (denne gang i hovedrollen), har den dekonstruerende karakterstudien Reharmonisering tematiske, stilmessige og strukturelle likhetstrekk med regissørens forrige film Invitasjon til selvransakelse, vist på BIFF i fjor.
Blant de norske langfilmene er også Mariken Halles sjangeroverskridende Morgendagens helter, samt Fanny Ovesens spillefilmdebut Leva lite, som er en svensk/norsk/dansk produksjon om to venninner på backpackertur gjennom Europa – som sammenlignes med Molly Manning Walkers How to Have Sex. Det blir også førpremiere på den bittersøte finsk/norske dramakomedien A Light That Never Goes Out, som er Lauri-Matti Parppeis første spillefilm og hadde premiere i den uavhengige sideseksjonen ACID under årets Cannes-festival. Ytterligere en norsk medprodusert spillefilmdebut er svenske Maria Eriksson-Hechts sterke ungdomsfilm Kevlarsjel, der Hans Olav Brenner dukker opp i en mindre rolle.
BIFF byr også på kortfilmprogrammer, som inkluderer norsk kortfilm- og kortdokumentar, korte filmer fra Vestlandet samt musikkvideoer. Og ikke minst vises en rekke norske filmer blant festivalens omfattende utvalg av dokumentarer.
De ni filmene som konkurrerer om prisen for beste norske dokumentar er Det nye museet av Birgitte Sigmundstad, Dropout av Kristin Heien, Flophouse America av Monica Strømdahl, Gartneren, buddhisten og spionen av Håvard Bustnes, Fotografen – i krig og kjærleik av Frode Fimland, Løvene ved elven Tigris av Zaradasht Ahmed, North South Man Woman av Morten Traavik og Sun Kim, Portrett av en forvirret far av Gunnar Hall Jensen og Vi som solgte landet av Kieran Kolle. Øvrige norske dokumentarer på programmet er Sandra Jecmenica og Maria Dyrviks Modus Vivendi, Peter Guptas Velkommen til Anchorage, Martin Bremnes’ konsertfilm Stop Time – Sondre Lerche & Operaen og Adel Khan Farooqs hybridfilm Tøyen Pop-Up.
I tillegg er det flere norske samproduksjoner blant de internasjonale dokumentarene på BIFF, som vi skal komme tilbake til senere i artikkelen.
Konkurranseprogrammet Cinema Extraordinaire består av nyskapende og kunstnerisk ambisiøse spillefilmer som ikke har ordinær norsk kinodistribusjon. Blant årets syv konkurransefilmer finner vi den A24-distribuerte amerikanske independent-filmen If I Had Legs I’d Kick You, regissert og skrevet av Mary Bronstein, som hadde premiere i Sundance. Filmen ble deretter vist på Berlinalen, der den var en av de beste i hovedkonkurransen og Rose Byrne vant prisen for beste hovedrolle. Dette er en ekstremt intens og lettere surrealistisk skildring av foreldrerollen i et hektisk dagligliv, hvor Byrnes rollefigur blant mye annet må hanskes med at taket i leiligheten hennes raser sammen. Birolleinnehavere i filmen er blant andre rapperen A$AP Rocky, talkshow-verten Conan O’Brien og Christian Slater.
I Cinema Extraordinaire-programmet er videre den spanske filmen Deaf av Eva Libertad, som nylig ble annonsert som en av de fem nominerte spillefilmene til den europeiske LUX Audience Award sammen med norske Affeksjonsverdi. Samt Akinola Davies’ My Father’s Shadow, en «coming of age»-fortelling fra 1990-tallets Nigeria som ble vist i Un Certain Regard-seksjonen i Cannes. Fra samme sideprogram i Cannes er kolombianske Simón Mesa Sotos karakterportrett A Poet, som BIFF spår å bli en publikumsfavoritt under festivalen.
Også i Cinema Extraordinaire-konkurransen er Kelly Reichardts nye spillefilm The Mastermind, som deltok i årets hovedkonkurranse i Cannes. Her gir den lavmælt særpregede amerikanske filmskaperens sin vri på en «heist»-film, med Josh O’Connor i hovedrollen og umiskjennelig «Reichardtsk» resultat. Den for tiden allestedsnærværende O’Connor er i tillegg å se på BIFF-programmet i moderne cowboy-utgave i det samfunnsaktuelle amerikanske dramaet Rebuilding av Max Walker-Silverman, som deltok sammen med Se meg i Karlovy Varys hovedkonkurranse.
Tilbake i festivalens internasjonale konkurranseprogram for spillefilm finner vi Orphan, som er blant filmene BIFF har plukket fra på årets Venezia-festival. Orphan er den tredje spillefilmen til ungarske László Nemes, som gjorde seg særdeles sterkt bemerket med debuten Sauls sønn fra 2015. I Cinema Extraordinaire-konkurransen er dessuten rumenske Radu Judes Kontinental ’25, en lavbudsjetts tragikomedie med et satirisk og lettere absurdistisk blikk på dagens Romania, som utspiller seg i byen Cluj i Transilvania. Etter at filmen ble belønnet med prisen for beste manus på Berlinalen i februar, har den produktive Jude hatt premiere på en ny film på Locarno-festivalen i august – som også vises på BIFF. Også denne siste filmen hans er lagt til dagens Transilvania, men er ikke desto mindre en filmatisering av den formodentlig mest kjente fortellingen fra området, Bram Stokers Dracula. I Judes Dracula, som har en spilletid på nærmere tre timer, skal denne beretningen være gjenfortalt med filmskaperens høyst gjenkjennelige signatur.
Blant festivalens egenimporterte spillefilmer er amerikanske Peter Ohs’ Erupcja, som er et relasjonsdrama med handling lagt til Warszawa og artisten Charli XCX i en av hovedrollene. Vel verdt å få med seg er også britiske Rebecca Lenkiewiczs spillefilmdebut Hot Milk, som har Vicky Krieps, Emma Mackey og Fiona Shaw i sentrale roller. Sistnevnte film vises under banneren Skeiv Propaganda, der vi blant annet også finner Ira Sachs’ kunstnerportrett-kammerspill Peter Hujar’s Day med Ben Whishaw og Rebecca Hall, og den animerte sci-fi komedien Lesbian Space Princess av Emma Hough Hobbs og Leela Varghese. Samt Ethan Coen og Tricia Cookes detektivfortelling Honey Don’t, som har Margaret Qualley, Aubrey Plaza og Chris Evans på rollelista. Heller ikke disse filmene har foreløpig norsk distributør.
Årets «centerpiece»-film er iranske Jafar Panahis Gullpalme-vinner fra Cannes, Bare et uhell, som har førpremiere på BIFF. Det har også brasilianske Kleber Mendonça Filhos politiske thrillerdrama The Secret Agent, som vant prisen for beste regi så vel som beste mannlige skuespiller (til hovedrolleinnehaver Wagner Moura), også på årets Cannes-festival. Filmen får sin første norske visning på festivalen i Bergen – i likhet med kinesiske Bi Gans Gjenfødelse, som vant juryens spesialpris i Cannes.
Av filmene BIFF har valgt ut fra den nylige filmfestivalen i Venezia er The Voice of Hind Rajab av tunisiske Kaouther Ben Hania, som sist regisserte Olfas døtre. Også denne får sin første norske visning som førpremiere på BIFF. I Venezia satt filmen rekord med 23 minutter lange ovasjoner etter premieren, og ble belønnet med festivalens nest gjeveste utmerkelse, Grand Jury Prize. The Voice of Hind Rajab tar utgangspunkt i det ekte lydopptaket av seks år gamle Hind Rajabs nødsamtale fra en bil med sine drepte familiemedlemmer under et IDF-angrep på Gaza. Dette kombineres med rekonstruksjoner fra Røde halvmånes alarmsentral, i en film som skal være både nervepirrende og usedvanlig hjerteskjærende.
Også fra Venezia-festivalen er The Smashing Machine av Benny Safdie – som vant hovedjuryens pris for beste regi for denne første filmen han regisserer uten broren Josh, med Dwayne Johnson i hovedrollen som Mixed Martial Arts-utøveren Mark Kerr.
En annen førpremiere som tar opp konflikten mellom Israel og Palestina er Mitt Palestina (internasjonal tittel All That’s Left of You), regissert av palestinsk-amerikanske Cherien Dabis. Dette er et påkostet drama om en palestinsk familie gjennom flere generasjoner, og med en handling som strekker seg fra 1948 til 2022 gir denne solid fortalte og bevegende spillefilmen et historisk bakteppe man ikke så ofte får presentert for konflikten.
Blant de egenimporterte internasjonale spillefilmene er israelske Nadav Lapids YES! fra Director’s Fortnights-seksjonen på årets Cannes-festival. Det er definitivt verdt å benytte anledningen til å se denne filmen, som mange festivaler og distributører i ulike land synes å ha skygget unna på grunn av sitt innhold. YES! skildrer et Fellini-aktig, dekadent Tel Aviv, med en hovedkarakter som får det Faust-aktige oppdraget å komponere en ny nasjonalsang – ment å være ren propaganda for militærets folkemord på palestinerne. Filmen bærer harmdirrende preg av filmskaperens sinne mot den israelske regjeringens reaksjon på Hamas’ terrorangrep for to år siden, og er et sjeldent potent og høyst interessant uttrykk for at langt fra alle israelere støtter opp om styresmaktene. Noen av de aller mest opprørende elementene er endatil hentet fra virkeligheten.
Dette fører oss tilbake til festivalens mange dokumentarer, der også flere filmer omhandler Gaza og konflikten i Midtøsten. I menneskerettighetsseksjonen Checkpoints’ konkurranseprogram vises Put Your Soul on Your Hand and Walk, som er et samarbeid mellom den iranske filmskaperen Sepideh Farsi og den palestinske fotojournalisten Fatima Hassouna. Dokumentaren gjengir folkemordet på nært hold gjennom 200 døgn – og bare ett døgn etter at det ble offentliggjort at filmen skulle vises i Cannes, ble Hassouna drept sammen med ti familiemedlemmer i et israelsk flyangrep.
Andre perspektiver på den konfliktfylte regionen finner man i Yalla Parkour av palestinsk-amerikanske Areeb Zuaiter som følger en gruppe unge parkourutøvere i Gaza by, og i Amber Fares’ Coexistence, My Ass!. Med utgangspunkt i hennes en-kvinnes-show tegner Coexistence, My Ass! et portrett av komiker og aktivist Noam Shuster Eliassi, som har vokst opp midt i den tidligere israelsk-palestinske fredsprosessen. Begge disse filmene vises utenfor konkurranse i Checkpoints-programmet. I likhet med Cover-Up – Laura Poitras og Mark Obenhaus’ portrettfilm om den prisvinnende amerikanske gravejournalisten Seymour Hersh, som stadig er aktiv og blant annet arbeider med å dekke situasjonen på Gaza.
Med i konkurransen er på sin side Checkpoints-programmets åpningsfilm Sudan, Remember Us, om den sudanske revolusjonen da diktator Omar al-Bashir ble avsatt i 2019 – og den påfølgende tragiske utviklingen i landet. Regissør Hind Meddeb og den medvirkende aktivisten Shajan Suliman vil være tilstede på BIFF. Også i Checkpoints-konkurransen er den svenske filmen Dialogpolisen av Susanna Edwards, som er co-produsert av norske Stray Dogs og nylig vant prisen for beste nordiske dokumentar på Oslo Pix. Til festivalen kommer Semsi Kilic, en av politifolkene fra spesialenheten Dialogpolisen.
Programmet gir dessuten mulighet til å se Danmarks Oscar-kandidat Mr. Nobody Against Putin, regissert av David Borenstein og Pavel Talankin, som var åpningsfilm på Human internasjonale dokumentarfestival i Oslo tidligere i år. Denne dokumentaren vises utenfor konkurranse, og gir et modig og forstemmende innblikk i den statlige propagandaen som ble pålagt undervisningen i russiske skoler etter fullskalainvasjonen av Ukraina.
Svært tett på den faktiske frontlinjen i Ukraina er 2000 Meters to Andriivka av Mstyslav Chernov, som vant Oscar for sin forrige film 20 dager i Mariupol. Denne filmen vises både under Checkpoints-banneren og i seksjonen Documentaire Extraordinaire. Det samme gjør Memory, som er en poetisk dokumentar om en barndom preget av krig, med filmskaper Vladlena Sandu blant årets festivalgjester. Filmen åpnet Giornate degli autori-seksjonen på årets Venezia-festival, der den vant publikumspris.
I Documentaire Extraordinaire-programmet finner vi videre Only on Earth av danske Robin Petré, som nylig var framhevet som hovedfilm på MIRAGE-festivalen, om blant annet skogbranner og ville hester i Galicia-regionen i Spania. Denne vises i tillegg som del av BIFFs klimafestivalseksjon. Fra Extraordinaire-programmet skal vi dessuten nevne The Tale of Silyan av den nord-makedonske dokumentarfilmskaperen Tamara Kotevska, som tidligere blant annet har regissert Honeyland fra 2019.
Flere internasjonale dokumentarer fortjener også å trekkes fram, selv om det må bli kortfattet.
The Dating Game av Violet Du Feng og Folktales av Heidi Ewing og Rachel Grady er to engasjerende og høyst vellagde dokumentarer som hadde premiere på årets Sundance-festival, og som begge har norsk medprodusent. Det samme har toppmøte-filmessayet Helsinkieffekten, som er Finlands kandidat til Nordisk Råds filmpris. Filmens regissør Arthur Franck gjester festivalen – og det gjør også Folktales-regissør Grady, sammen med medvirkende lærere og elever fra den norske folkehøgskolen som skildres i hennes film.
Coriolis-effekten dreier seg på sin side om hvordan jordklodens rotasjon påvirker luft- og vannstrømmer. Dokumentaren The Coriolis Effect ble nylig vist med filmskaperpartnerne Corinne van Egeraat og Petr Lom tilstede på MIRAGE, og er en meditativ filmopplevelse om små og store sammenhenger og samhandlinger mellom mennesker og natur på vindutsatte Kapp Verde. Filmen er coprodusert av norske Mette Cheng Munthe-Kaas, som også er en av produsentene bak The Dating Game.
Av norske samproduserte dokumentarer med regigjester i Bergen er den litauiske filmen Murmuring Hearts av Vytautas Puidokas, co-produsert av Smau Media, og polske Silver av Natalia Koniarz. Sistnevnte dokumentar er co-produsert av Piraya Film, og vant hele seks priser da den hadde premiere på Krakow Film Festival i vår, samt festivalens anbefaling til European Film Award.
Svenske Ragnhild Ekners Ultras retter søkelyset på fotballens mest ekstremt lidenskapelige supportere, mens danskproduserte About a Hero av Piotr Winiewicz er et ganske så unikt eksperiment av en hybridfilm, der filmskaperen Werner Herzog møter – eller rettere sagt gjenskapes av – kunstig intelligens. Videoheaven er regissert av den amerikanske indiefilmskaperen Alex Ross Perry – først og fremst kjent for sine spillefilmer, men som sist lagte musikkdokumentaren Pavements om bandet med samme navn i entall. Hans nye dokumentar er et videoessay om videosjappenes betydning og rolle i Hollywood-film, med Maya Hawke som forteller og nesten tre timer lang spilletid.
Vi skal også ta med at amerikanske Ian Cheney gjester festivalen med to dokumentarer, Shelf Life og Observer. Samtidig bør det påpekes at flere filmer på festivalen har gjester tilstede på visningene enn dem vi har fått plass til her.
Årets avslutningsfilm er Yorgos Lanthimos’ nye spillefilm Bugonia, som igjen er blant filmene som hadde premiere i årets hovedkonkurranse på Venezia-festivalen. Her fortsetter den greske filmskaperen sitt samarbeid med Emma Stone, som spiller en profilert konsernleder som kidnappes av en innbitt konspirasjonsteoretiker. Sistnevnte spilles av Jesse Plemons, som også var å se i Lanthimos’ forrige film, antologien Kinds of Kindness. Bugonia er en nyinnspilling av den sørkoreanske filmen Save the Green Planet!, skrevet om av Will Tracy (blant annet manusforfatter av spillefilmen The Menu og skaper av miniserien The Regime), som er en ny samarbeidspartner for regissørens del. Ikke desto mindre er filmen gjenkjennelig «Lanthimosk», med en nokså absurd og samfunnssatirisk historie som i kortere utgave kunne ha passet inn i Kinds of Kindness.
Den 26. utgaven av Bergen internasjonale filmfestival (BIFF) arrangeres i perioden 15.-23. oktober.
I dag starter årets utgave av Bergen internasjonale filmfestival. Aleksander Huser tar for seg en solid andel høydepunkter fra det omfattende filmprogrammet, som omfatter norske filmer og høydepunkter fra internasjonale festivaler – og naturligvis både fiksjon og dokumentar.
Foto: Emma Stone spiller en konsernleder som kidnappes av en innbitt konspirasjonsteoretiker i «Bugonia».
I dag starter den 26. utgaven av Bergen internasjonale filmfestival, populært omtalt ved forkortelsen BIFF.
Årets åpningsfilm er bergenser Nina Knags spillefilmdebut Se meg, som får sin norgespremiere på festivalen før den har ordinær kinopremiere i slutten av måneden. Filmens verdenspremiere var som kjent på den internasjonale filmfestivalen i Karlovy Vary i sommer, der hovedrolleinnehaver Pia Tjelta ble belønnet med prisen for beste kvinnelige skuespiller. I Se meg spiller hun en lærer som er gift med ordføreren (Kristoffer Joner) i en mindre vestlandsby, og som innleder et forhold med en langt yngre asylsøker (Tarek Zayat). Denne intense og handlingsmettede dramathrilleren har flere elementer fra den erotiske thrillersjangeren, samtidig som den omhandler metoo-relatert tematikk og stiller noen betimelige spørsmål om vår privilegerte posisjon som velgjørende nordmenn. De tre nevnte skuespillerne vil være tilstede på åpningen sammen med regissør og manusforfatter Knag.
Av øvrige norske spillefilmer på programmet er Paul Tunges nye film Reharmonisering, som nylig hadde premiere på MIRAGE i Oslo. Utover at Eili Harboe igjen står på rollelista (denne gang i hovedrollen), har den dekonstruerende karakterstudien Reharmonisering tematiske, stilmessige og strukturelle likhetstrekk med regissørens forrige film Invitasjon til selvransakelse, vist på BIFF i fjor.
Blant de norske langfilmene er også Mariken Halles sjangeroverskridende Morgendagens helter, samt Fanny Ovesens spillefilmdebut Leva lite, som er en svensk/norsk/dansk produksjon om to venninner på backpackertur gjennom Europa – som sammenlignes med Molly Manning Walkers How to Have Sex. Det blir også førpremiere på den bittersøte finsk/norske dramakomedien A Light That Never Goes Out, som er Lauri-Matti Parppeis første spillefilm og hadde premiere i den uavhengige sideseksjonen ACID under årets Cannes-festival. Ytterligere en norsk medprodusert spillefilmdebut er svenske Maria Eriksson-Hechts sterke ungdomsfilm Kevlarsjel, der Hans Olav Brenner dukker opp i en mindre rolle.
BIFF byr også på kortfilmprogrammer, som inkluderer norsk kortfilm- og kortdokumentar, korte filmer fra Vestlandet samt musikkvideoer. Og ikke minst vises en rekke norske filmer blant festivalens omfattende utvalg av dokumentarer.
De ni filmene som konkurrerer om prisen for beste norske dokumentar er Det nye museet av Birgitte Sigmundstad, Dropout av Kristin Heien, Flophouse America av Monica Strømdahl, Gartneren, buddhisten og spionen av Håvard Bustnes, Fotografen – i krig og kjærleik av Frode Fimland, Løvene ved elven Tigris av Zaradasht Ahmed, North South Man Woman av Morten Traavik og Sun Kim, Portrett av en forvirret far av Gunnar Hall Jensen og Vi som solgte landet av Kieran Kolle. Øvrige norske dokumentarer på programmet er Sandra Jecmenica og Maria Dyrviks Modus Vivendi, Peter Guptas Velkommen til Anchorage, Martin Bremnes’ konsertfilm Stop Time – Sondre Lerche & Operaen og Adel Khan Farooqs hybridfilm Tøyen Pop-Up.
I tillegg er det flere norske samproduksjoner blant de internasjonale dokumentarene på BIFF, som vi skal komme tilbake til senere i artikkelen.
Konkurranseprogrammet Cinema Extraordinaire består av nyskapende og kunstnerisk ambisiøse spillefilmer som ikke har ordinær norsk kinodistribusjon. Blant årets syv konkurransefilmer finner vi den A24-distribuerte amerikanske independent-filmen If I Had Legs I’d Kick You, regissert og skrevet av Mary Bronstein, som hadde premiere i Sundance. Filmen ble deretter vist på Berlinalen, der den var en av de beste i hovedkonkurransen og Rose Byrne vant prisen for beste hovedrolle. Dette er en ekstremt intens og lettere surrealistisk skildring av foreldrerollen i et hektisk dagligliv, hvor Byrnes rollefigur blant mye annet må hanskes med at taket i leiligheten hennes raser sammen. Birolleinnehavere i filmen er blant andre rapperen A$AP Rocky, talkshow-verten Conan O’Brien og Christian Slater.
I Cinema Extraordinaire-programmet er videre den spanske filmen Deaf av Eva Libertad, som nylig ble annonsert som en av de fem nominerte spillefilmene til den europeiske LUX Audience Award sammen med norske Affeksjonsverdi. Samt Akinola Davies’ My Father’s Shadow, en «coming of age»-fortelling fra 1990-tallets Nigeria som ble vist i Un Certain Regard-seksjonen i Cannes. Fra samme sideprogram i Cannes er kolombianske Simón Mesa Sotos karakterportrett A Poet, som BIFF spår å bli en publikumsfavoritt under festivalen.
Også i Cinema Extraordinaire-konkurransen er Kelly Reichardts nye spillefilm The Mastermind, som deltok i årets hovedkonkurranse i Cannes. Her gir den lavmælt særpregede amerikanske filmskaperens sin vri på en «heist»-film, med Josh O’Connor i hovedrollen og umiskjennelig «Reichardtsk» resultat. Den for tiden allestedsnærværende O’Connor er i tillegg å se på BIFF-programmet i moderne cowboy-utgave i det samfunnsaktuelle amerikanske dramaet Rebuilding av Max Walker-Silverman, som deltok sammen med Se meg i Karlovy Varys hovedkonkurranse.
Tilbake i festivalens internasjonale konkurranseprogram for spillefilm finner vi Orphan, som er blant filmene BIFF har plukket fra på årets Venezia-festival. Orphan er den tredje spillefilmen til ungarske László Nemes, som gjorde seg særdeles sterkt bemerket med debuten Sauls sønn fra 2015. I Cinema Extraordinaire-konkurransen er dessuten rumenske Radu Judes Kontinental ’25, en lavbudsjetts tragikomedie med et satirisk og lettere absurdistisk blikk på dagens Romania, som utspiller seg i byen Cluj i Transilvania. Etter at filmen ble belønnet med prisen for beste manus på Berlinalen i februar, har den produktive Jude hatt premiere på en ny film på Locarno-festivalen i august – som også vises på BIFF. Også denne siste filmen hans er lagt til dagens Transilvania, men er ikke desto mindre en filmatisering av den formodentlig mest kjente fortellingen fra området, Bram Stokers Dracula. I Judes Dracula, som har en spilletid på nærmere tre timer, skal denne beretningen være gjenfortalt med filmskaperens høyst gjenkjennelige signatur.
Blant festivalens egenimporterte spillefilmer er amerikanske Peter Ohs’ Erupcja, som er et relasjonsdrama med handling lagt til Warszawa og artisten Charli XCX i en av hovedrollene. Vel verdt å få med seg er også britiske Rebecca Lenkiewiczs spillefilmdebut Hot Milk, som har Vicky Krieps, Emma Mackey og Fiona Shaw i sentrale roller. Sistnevnte film vises under banneren Skeiv Propaganda, der vi blant annet også finner Ira Sachs’ kunstnerportrett-kammerspill Peter Hujar’s Day med Ben Whishaw og Rebecca Hall, og den animerte sci-fi komedien Lesbian Space Princess av Emma Hough Hobbs og Leela Varghese. Samt Ethan Coen og Tricia Cookes detektivfortelling Honey Don’t, som har Margaret Qualley, Aubrey Plaza og Chris Evans på rollelista. Heller ikke disse filmene har foreløpig norsk distributør.
Årets «centerpiece»-film er iranske Jafar Panahis Gullpalme-vinner fra Cannes, Bare et uhell, som har førpremiere på BIFF. Det har også brasilianske Kleber Mendonça Filhos politiske thrillerdrama The Secret Agent, som vant prisen for beste regi så vel som beste mannlige skuespiller (til hovedrolleinnehaver Wagner Moura), også på årets Cannes-festival. Filmen får sin første norske visning på festivalen i Bergen – i likhet med kinesiske Bi Gans Gjenfødelse, som vant juryens spesialpris i Cannes.
Av filmene BIFF har valgt ut fra den nylige filmfestivalen i Venezia er The Voice of Hind Rajab av tunisiske Kaouther Ben Hania, som sist regisserte Olfas døtre. Også denne får sin første norske visning som førpremiere på BIFF. I Venezia satt filmen rekord med 23 minutter lange ovasjoner etter premieren, og ble belønnet med festivalens nest gjeveste utmerkelse, Grand Jury Prize. The Voice of Hind Rajab tar utgangspunkt i det ekte lydopptaket av seks år gamle Hind Rajabs nødsamtale fra en bil med sine drepte familiemedlemmer under et IDF-angrep på Gaza. Dette kombineres med rekonstruksjoner fra Røde halvmånes alarmsentral, i en film som skal være både nervepirrende og usedvanlig hjerteskjærende.
Også fra Venezia-festivalen er The Smashing Machine av Benny Safdie – som vant hovedjuryens pris for beste regi for denne første filmen han regisserer uten broren Josh, med Dwayne Johnson i hovedrollen som Mixed Martial Arts-utøveren Mark Kerr.
En annen førpremiere som tar opp konflikten mellom Israel og Palestina er Mitt Palestina (internasjonal tittel All That’s Left of You), regissert av palestinsk-amerikanske Cherien Dabis. Dette er et påkostet drama om en palestinsk familie gjennom flere generasjoner, og med en handling som strekker seg fra 1948 til 2022 gir denne solid fortalte og bevegende spillefilmen et historisk bakteppe man ikke så ofte får presentert for konflikten.
Blant de egenimporterte internasjonale spillefilmene er israelske Nadav Lapids YES! fra Director’s Fortnights-seksjonen på årets Cannes-festival. Det er definitivt verdt å benytte anledningen til å se denne filmen, som mange festivaler og distributører i ulike land synes å ha skygget unna på grunn av sitt innhold. YES! skildrer et Fellini-aktig, dekadent Tel Aviv, med en hovedkarakter som får det Faust-aktige oppdraget å komponere en ny nasjonalsang – ment å være ren propaganda for militærets folkemord på palestinerne. Filmen bærer harmdirrende preg av filmskaperens sinne mot den israelske regjeringens reaksjon på Hamas’ terrorangrep for to år siden, og er et sjeldent potent og høyst interessant uttrykk for at langt fra alle israelere støtter opp om styresmaktene. Noen av de aller mest opprørende elementene er endatil hentet fra virkeligheten.
Dette fører oss tilbake til festivalens mange dokumentarer, der også flere filmer omhandler Gaza og konflikten i Midtøsten. I menneskerettighetsseksjonen Checkpoints’ konkurranseprogram vises Put Your Soul on Your Hand and Walk, som er et samarbeid mellom den iranske filmskaperen Sepideh Farsi og den palestinske fotojournalisten Fatima Hassouna. Dokumentaren gjengir folkemordet på nært hold gjennom 200 døgn – og bare ett døgn etter at det ble offentliggjort at filmen skulle vises i Cannes, ble Hassouna drept sammen med ti familiemedlemmer i et israelsk flyangrep.
Andre perspektiver på den konfliktfylte regionen finner man i Yalla Parkour av palestinsk-amerikanske Areeb Zuaiter som følger en gruppe unge parkourutøvere i Gaza by, og i Amber Fares’ Coexistence, My Ass!. Med utgangspunkt i hennes en-kvinnes-show tegner Coexistence, My Ass! et portrett av komiker og aktivist Noam Shuster Eliassi, som har vokst opp midt i den tidligere israelsk-palestinske fredsprosessen. Begge disse filmene vises utenfor konkurranse i Checkpoints-programmet. I likhet med Cover-Up – Laura Poitras og Mark Obenhaus’ portrettfilm om den prisvinnende amerikanske gravejournalisten Seymour Hersh, som stadig er aktiv og blant annet arbeider med å dekke situasjonen på Gaza.
Med i konkurransen er på sin side Checkpoints-programmets åpningsfilm Sudan, Remember Us, om den sudanske revolusjonen da diktator Omar al-Bashir ble avsatt i 2019 – og den påfølgende tragiske utviklingen i landet. Regissør Hind Meddeb og den medvirkende aktivisten Shajan Suliman vil være tilstede på BIFF. Også i Checkpoints-konkurransen er den svenske filmen Dialogpolisen av Susanna Edwards, som er co-produsert av norske Stray Dogs og nylig vant prisen for beste nordiske dokumentar på Oslo Pix. Til festivalen kommer Semsi Kilic, en av politifolkene fra spesialenheten Dialogpolisen.
Programmet gir dessuten mulighet til å se Danmarks Oscar-kandidat Mr. Nobody Against Putin, regissert av David Borenstein og Pavel Talankin, som var åpningsfilm på Human internasjonale dokumentarfestival i Oslo tidligere i år. Denne dokumentaren vises utenfor konkurranse, og gir et modig og forstemmende innblikk i den statlige propagandaen som ble pålagt undervisningen i russiske skoler etter fullskalainvasjonen av Ukraina.
Svært tett på den faktiske frontlinjen i Ukraina er 2000 Meters to Andriivka av Mstyslav Chernov, som vant Oscar for sin forrige film 20 dager i Mariupol. Denne filmen vises både under Checkpoints-banneren og i seksjonen Documentaire Extraordinaire. Det samme gjør Memory, som er en poetisk dokumentar om en barndom preget av krig, med filmskaper Vladlena Sandu blant årets festivalgjester. Filmen åpnet Giornate degli autori-seksjonen på årets Venezia-festival, der den vant publikumspris.
I Documentaire Extraordinaire-programmet finner vi videre Only on Earth av danske Robin Petré, som nylig var framhevet som hovedfilm på MIRAGE-festivalen, om blant annet skogbranner og ville hester i Galicia-regionen i Spania. Denne vises i tillegg som del av BIFFs klimafestivalseksjon. Fra Extraordinaire-programmet skal vi dessuten nevne The Tale of Silyan av den nord-makedonske dokumentarfilmskaperen Tamara Kotevska, som tidligere blant annet har regissert Honeyland fra 2019.
Flere internasjonale dokumentarer fortjener også å trekkes fram, selv om det må bli kortfattet.
The Dating Game av Violet Du Feng og Folktales av Heidi Ewing og Rachel Grady er to engasjerende og høyst vellagde dokumentarer som hadde premiere på årets Sundance-festival, og som begge har norsk medprodusent. Det samme har toppmøte-filmessayet Helsinkieffekten, som er Finlands kandidat til Nordisk Råds filmpris. Filmens regissør Arthur Franck gjester festivalen – og det gjør også Folktales-regissør Grady, sammen med medvirkende lærere og elever fra den norske folkehøgskolen som skildres i hennes film.
Coriolis-effekten dreier seg på sin side om hvordan jordklodens rotasjon påvirker luft- og vannstrømmer. Dokumentaren The Coriolis Effect ble nylig vist med filmskaperpartnerne Corinne van Egeraat og Petr Lom tilstede på MIRAGE, og er en meditativ filmopplevelse om små og store sammenhenger og samhandlinger mellom mennesker og natur på vindutsatte Kapp Verde. Filmen er coprodusert av norske Mette Cheng Munthe-Kaas, som også er en av produsentene bak The Dating Game.
Av norske samproduserte dokumentarer med regigjester i Bergen er den litauiske filmen Murmuring Hearts av Vytautas Puidokas, co-produsert av Smau Media, og polske Silver av Natalia Koniarz. Sistnevnte dokumentar er co-produsert av Piraya Film, og vant hele seks priser da den hadde premiere på Krakow Film Festival i vår, samt festivalens anbefaling til European Film Award.
Svenske Ragnhild Ekners Ultras retter søkelyset på fotballens mest ekstremt lidenskapelige supportere, mens danskproduserte About a Hero av Piotr Winiewicz er et ganske så unikt eksperiment av en hybridfilm, der filmskaperen Werner Herzog møter – eller rettere sagt gjenskapes av – kunstig intelligens. Videoheaven er regissert av den amerikanske indiefilmskaperen Alex Ross Perry – først og fremst kjent for sine spillefilmer, men som sist lagte musikkdokumentaren Pavements om bandet med samme navn i entall. Hans nye dokumentar er et videoessay om videosjappenes betydning og rolle i Hollywood-film, med Maya Hawke som forteller og nesten tre timer lang spilletid.
Vi skal også ta med at amerikanske Ian Cheney gjester festivalen med to dokumentarer, Shelf Life og Observer. Samtidig bør det påpekes at flere filmer på festivalen har gjester tilstede på visningene enn dem vi har fått plass til her.
Årets avslutningsfilm er Yorgos Lanthimos’ nye spillefilm Bugonia, som igjen er blant filmene som hadde premiere i årets hovedkonkurranse på Venezia-festivalen. Her fortsetter den greske filmskaperen sitt samarbeid med Emma Stone, som spiller en profilert konsernleder som kidnappes av en innbitt konspirasjonsteoretiker. Sistnevnte spilles av Jesse Plemons, som også var å se i Lanthimos’ forrige film, antologien Kinds of Kindness. Bugonia er en nyinnspilling av den sørkoreanske filmen Save the Green Planet!, skrevet om av Will Tracy (blant annet manusforfatter av spillefilmen The Menu og skaper av miniserien The Regime), som er en ny samarbeidspartner for regissørens del. Ikke desto mindre er filmen gjenkjennelig «Lanthimosk», med en nokså absurd og samfunnssatirisk historie som i kortere utgave kunne ha passet inn i Kinds of Kindness.
Den 26. utgaven av Bergen internasjonale filmfestival (BIFF) arrangeres i perioden 15.-23. oktober.