Hvordan forsvarer du som skuespiller integriteten til en rollefigur med en uspiselig ideologi? Hvordan forene to skuespillere med helt ulike spillestiler? Anders Danielsen Lie og Erik Poppe forteller om samarbeidet som ligger til grunn for det dynamiske skuespillet i «Quislings siste dager».
Anders Danielsen Lie og Gard Eidsvold representerer hver for seg både ulike erfaringer, metoder og kunstneriske temperament, mener Erik Poppe. Det var det som gjorde det så utfordrende å plassere dem sammen i den trange fengselscellen i Quislings siste dager. Hvordan de tre løste utfordringen med et så lite og avgrenset dramatisk rom kan du høre med om i denne utgaven av Filmsamtalen. Her forteller regissøren og skuespilleren om prosessen med å finne inngangene til de to hovedrollene.
Danielsen Lie har så langt vært forbundet med en rekke gåtefulle rollefigurer – fra heroinist i Oslo 31.august til terroristen i 22.JULY og kollaboratøren Knut Røed i Den største forbrytelsen. Denne gangen er han vår stedfortreder og den vi identifiserer oss med. Det gjorde tilnærmingen annerledes. Han forteller om hvordan han og Gard Eidsvold fant en kjemi i tolkningen av de to motpolene, presten Peder Olsen og landsforræderen Vidkun Quisling, og hvorfor Oslo 31.august var et vendepunkt i måten han jobber på.
Erik Poppe er kjent for å bruke godt med tid til forberedelser sammen med skuespillerne. Han utdyper mer om denne prosessen; om hvorfor godt forarbeid gir større mulighet for skuespillerne til å slippe seg løs under opptak.
En hver skuespiller vil forsvare sine rolles integritet, og tilføre den så mye menneskelighet og kompleksitet som mulig. Men i visse tilfeller, som med nazister som Quisling, har man også et historisk og etisk ansvar. Danielsen Lie og Poppe drøfter her hvordan man kan vekte denne balansegangen.
Programleder er Kjetil Lismoen.
Hvordan forsvarer du som skuespiller integriteten til en rollefigur med en uspiselig ideologi? Hvordan forene to skuespillere med helt ulike spillestiler? Anders Danielsen Lie og Erik Poppe forteller om samarbeidet som ligger til grunn for det dynamiske skuespillet i «Quislings siste dager».
Anders Danielsen Lie og Gard Eidsvold representerer hver for seg både ulike erfaringer, metoder og kunstneriske temperament, mener Erik Poppe. Det var det som gjorde det så utfordrende å plassere dem sammen i den trange fengselscellen i Quislings siste dager. Hvordan de tre løste utfordringen med et så lite og avgrenset dramatisk rom kan du høre med om i denne utgaven av Filmsamtalen. Her forteller regissøren og skuespilleren om prosessen med å finne inngangene til de to hovedrollene.
Danielsen Lie har så langt vært forbundet med en rekke gåtefulle rollefigurer – fra heroinist i Oslo 31.august til terroristen i 22.JULY og kollaboratøren Knut Røed i Den største forbrytelsen. Denne gangen er han vår stedfortreder og den vi identifiserer oss med. Det gjorde tilnærmingen annerledes. Han forteller om hvordan han og Gard Eidsvold fant en kjemi i tolkningen av de to motpolene, presten Peder Olsen og landsforræderen Vidkun Quisling, og hvorfor Oslo 31.august var et vendepunkt i måten han jobber på.
Erik Poppe er kjent for å bruke godt med tid til forberedelser sammen med skuespillerne. Han utdyper mer om denne prosessen; om hvorfor godt forarbeid gir større mulighet for skuespillerne til å slippe seg løs under opptak.
En hver skuespiller vil forsvare sine rolles integritet, og tilføre den så mye menneskelighet og kompleksitet som mulig. Men i visse tilfeller, som med nazister som Quisling, har man også et historisk og etisk ansvar. Danielsen Lie og Poppe drøfter her hvordan man kan vekte denne balansegangen.
Programleder er Kjetil Lismoen.
