NFIs oppfølging av Berlinalens Helt Super-skandale.

NFIs oppfølging av Berlinalens Helt Super-skandale.

Norsk filminstitutt (NFI) har sendt et brev til ARTEF for å få en avklaring på hvilket mandat organisasjonen hadde for å kunne stanse festivalvisningen av «Helt Super». Men hendelsen krever også et prinsipielt oppgjør med Berlinalens handlemåte.

Den norske barnefilmen Helt super måtte som kjent avlyse gallapremieren på Berlinalen etter at det kom inn klage om at den skulle inneholde stereotypiske framstillinger av fargede mennesker. Det var den antirasistiske filmorganisasjonen ARTEF som klaget filmen inn like før premieren.

Festivalens beslutning om å avlyse gallapremieren, og legge inn en advarende disclaimer før den neste visningen, utløste sterke reaksjoner fra filmskaperne. Det mange spurte seg er hvordan Berlinalens ledelse kunne la en rådgivende organisasjon få gripe så direkte inn i den redaksjonelle friheten. Berlinalen hadde allerede tatt inn filmen i programmet og godkjent den. Så hvorfor gikk den til det uvanlige skrittet å bokstavlig talt kansellere verdenspremieren etter at de fikk én klage? (festivalen ba produsenten først trekke filmen, men da Qvisten ikke gikk med på det, ble «kompromisset» at man avlyste gallapremieren).

Istedenfor å stille kritiske spørsmål til Berlinalens håndtering, har NFI valgt å rette seg til ARTEF. I et brev til organisasjonen ber NFI om avklaring på hvilket mandat ARTEF har til å gripe inn i programmering og oppsatte visninger på festivaler. NFI har hittil oppfattet ARTEF som en organisasjon for rådgivning og kompetanseheving på mangfold i filmfeltet.

«Norsk filminstitutt er dypt bekymret for konsekvensene denne hendelsen kan ha for filmskaperes kunstneriske frihet og internasjonale festivalers redaksjonelle frihet og uavhengighet» heter det i brevet, som er undertegnet Kjersti Mo, direktør for Norsk filminstitutt, og Dag Asbjørnsen, seksjonsleder for internasjonale relasjoner.

Brevet er sendt til ARTEF med kopi til Berlin-festivalen og 24 europeiske bransjeorganisasjoner, blant annet European Film Academy (EFA), European Film Market, European Film Promotion og European Producer`s Club.  Og allerede nå har brevet fått konsekvenser: I et svarbrev til NFI opplyser EFA at direktør Matthijs Wouter Knol trekker seg fra sine posisjoner i ARTEF, der han har vært en av tre direktører, og sittet i ARTEFs styringsgruppe.

NFI lar altså være å kritisere Berlinalen direkte – selv om det er festivalen som har det endelige ansvaret for sitt repertoar. Noen fra den norske bransjen burde derfor avkreve festivalen svar på hva som ledet til kanselleringen. Ingen av Berlinale-lederne har så langt begrunnet beslutningen på en tilfredsstillende måte. Om Berlinalen lar seg presse til å droppe filmer så lett av en liten organisasjon som ARTEF, hvilke andre aktører vil da kunne oppnå det samme i neste omgang?

Det vil alltid være aktører som ønsker å fjerne filmer de oppfatter som kontroversielle fra festivaler. Noen klager kan være godt begrunnet (selv om sensur sjelden er et riktig svar), mens andre klager, som i dette tilfellet, er dårlig begrunnet. Derfor er det så viktig at Berlinalen ikke gir etter for panikk når det stormer som verst. NFI er selv inne på det i sitt brev, i det nærmeste man kommer en kritikk av festivalen:

«Implications for international film festivals If this line of action continues, how will this affect festival programming in the future? How can we be sure that a film that has been invited and programmed, actually will be screened? In our view, the threshold should be extremely high for pulling a film from the program and canceling the premiere, which happened at the Berlinale. We are also concerned that one of the effects of the events at this year’s Berlinale, can be that programmers become hesitant to program potentially controversial films in fear of being targeted by activist interest groups. ARTEF, judged by the actions at this year’s Berlinale, comes across as an activist group and a watchdog, despite claiming otherwise. Free speech and democracy are currently under attack in many areas, and it is paramount for the Norwegian Film Institute to protect these values. Freedom of speech has its limits, of course. But the basic principle should be to show the work and then engage in discussions about it afterward. With this letter, we invite the organizations behind ARTEF, and the European film community, to dialogue to avoid future similar situations.»

Les hele brevet

NFIs oppfølging av Berlinalens Helt Super-skandale.

NFIs oppfølging av Berlinalens Helt Super-skandale.

Norsk filminstitutt (NFI) har sendt et brev til ARTEF for å få en avklaring på hvilket mandat organisasjonen hadde for å kunne stanse festivalvisningen av «Helt Super». Men hendelsen krever også et prinsipielt oppgjør med Berlinalens handlemåte.

Den norske barnefilmen Helt super måtte som kjent avlyse gallapremieren på Berlinalen etter at det kom inn klage om at den skulle inneholde stereotypiske framstillinger av fargede mennesker. Det var den antirasistiske filmorganisasjonen ARTEF som klaget filmen inn like før premieren.

Festivalens beslutning om å avlyse gallapremieren, og legge inn en advarende disclaimer før den neste visningen, utløste sterke reaksjoner fra filmskaperne. Det mange spurte seg er hvordan Berlinalens ledelse kunne la en rådgivende organisasjon få gripe så direkte inn i den redaksjonelle friheten. Berlinalen hadde allerede tatt inn filmen i programmet og godkjent den. Så hvorfor gikk den til det uvanlige skrittet å bokstavlig talt kansellere verdenspremieren etter at de fikk én klage? (festivalen ba produsenten først trekke filmen, men da Qvisten ikke gikk med på det, ble «kompromisset» at man avlyste gallapremieren).

Istedenfor å stille kritiske spørsmål til Berlinalens håndtering, har NFI valgt å rette seg til ARTEF. I et brev til organisasjonen ber NFI om avklaring på hvilket mandat ARTEF har til å gripe inn i programmering og oppsatte visninger på festivaler. NFI har hittil oppfattet ARTEF som en organisasjon for rådgivning og kompetanseheving på mangfold i filmfeltet.

«Norsk filminstitutt er dypt bekymret for konsekvensene denne hendelsen kan ha for filmskaperes kunstneriske frihet og internasjonale festivalers redaksjonelle frihet og uavhengighet» heter det i brevet, som er undertegnet Kjersti Mo, direktør for Norsk filminstitutt, og Dag Asbjørnsen, seksjonsleder for internasjonale relasjoner.

Brevet er sendt til ARTEF med kopi til Berlin-festivalen og 24 europeiske bransjeorganisasjoner, blant annet European Film Academy (EFA), European Film Market, European Film Promotion og European Producer`s Club.  Og allerede nå har brevet fått konsekvenser: I et svarbrev til NFI opplyser EFA at direktør Matthijs Wouter Knol trekker seg fra sine posisjoner i ARTEF, der han har vært en av tre direktører, og sittet i ARTEFs styringsgruppe.

NFI lar altså være å kritisere Berlinalen direkte – selv om det er festivalen som har det endelige ansvaret for sitt repertoar. Noen fra den norske bransjen burde derfor avkreve festivalen svar på hva som ledet til kanselleringen. Ingen av Berlinale-lederne har så langt begrunnet beslutningen på en tilfredsstillende måte. Om Berlinalen lar seg presse til å droppe filmer så lett av en liten organisasjon som ARTEF, hvilke andre aktører vil da kunne oppnå det samme i neste omgang?

Det vil alltid være aktører som ønsker å fjerne filmer de oppfatter som kontroversielle fra festivaler. Noen klager kan være godt begrunnet (selv om sensur sjelden er et riktig svar), mens andre klager, som i dette tilfellet, er dårlig begrunnet. Derfor er det så viktig at Berlinalen ikke gir etter for panikk når det stormer som verst. NFI er selv inne på det i sitt brev, i det nærmeste man kommer en kritikk av festivalen:

«Implications for international film festivals If this line of action continues, how will this affect festival programming in the future? How can we be sure that a film that has been invited and programmed, actually will be screened? In our view, the threshold should be extremely high for pulling a film from the program and canceling the premiere, which happened at the Berlinale. We are also concerned that one of the effects of the events at this year’s Berlinale, can be that programmers become hesitant to program potentially controversial films in fear of being targeted by activist interest groups. ARTEF, judged by the actions at this year’s Berlinale, comes across as an activist group and a watchdog, despite claiming otherwise. Free speech and democracy are currently under attack in many areas, and it is paramount for the Norwegian Film Institute to protect these values. Freedom of speech has its limits, of course. But the basic principle should be to show the work and then engage in discussions about it afterward. With this letter, we invite the organizations behind ARTEF, and the European film community, to dialogue to avoid future similar situations.»

Les hele brevet

MENY