– Vi må lære av denne feilen og vi burde ha benyttet den som en mulighet til å vise hvordan en film kan oppfattes forskjellig, uttaler Berlinalens ledelse om kanselleringen av gallapremieren på «Helt Super».
Berlinalens beslutning om å avlyse gallapremieren på den norske filmen Helt Super må sies å være årets overreaksjon på festivalfronten. Det er selvsagt helt legitimt og viktig at en organisasjon hvis fremste oppgave er å peke på stereotypier innen filmen, gjør nettopp det. Så kan man være enig eller uenig i den påpekningen ARTEF kom med. Men at en festival skal avlyse en premiere basert på én henvendelse om stereotype innslag, er det vanskelig å finne en god begrunnelse for. Det tyder på at festivalledelsen ble grepet av panikk.
Nå kommer Berlinalens ledelse, ved kunstnerisk ansvarlig Carlo Chatrian og daglig leder Mariette Rissenbeek, med noe som likner selvransakende perspektiver på hendelsen, i et intervju med Screen Daily. Festivalledelsen mener likevel de langt på vei har gjort det man kan forvente av dem, i et intervju som ikke alltid er lett å tolke.
– Problemet i dette tilfellet var at tiden var så knapp mellom da klagen kom fra ARTEF og den første visningen. Vi må erkjenne at feil kan skje hos begge parter. Og så bør vi lære av feilen og bruke den som en mulighet til å snakke om det. Vi kunne ha benyttet anledningen til å vise hvordan en film kan oppfattes forskjellig, sier Chatrian.
Chatrian så filmen etter at den var valgt ut til festivalen av Generation-programsjefen. Men han vil ikke si om han reagerte på den da. Han vil heller snakke om hvorfor det er viktig å omfavne alle perspektiver på en global festival som Berlinalen. Verken han eller kollega Rissenbeek vil kommentere selve kanselleringen av filmen og festivalens ansvar overfor filmskaperne. De understreker bare at filmen ble trukket fra gallapremieren i samråd med produksjonsselskapet.
– Selv om én eneste blant publikum er støtt av noe, så må vi ta det på alvor. Vi kan ikke si: De leser noe inn i filmen som ikke er der. Ikke når det handler om følelser. Du kan ikke dømme en følelse. Den andre visningen fant sted. Filmskaperen var der og introduserte filmen. Publikum var informert. Vi sa at filmen kunne oppfattes på en måte som ikke var filmskapernes intensjon.
Kilde: Screen.
Berlinalens beslutning om å avlyse gallapremieren på den norske filmen Helt Super må sies å være årets overreaksjon på festivalfronten. Det er selvsagt helt legitimt og viktig at en organisasjon hvis fremste oppgave er å peke på stereotypier innen filmen, gjør nettopp det. Så kan man være enig eller uenig i den påpekningen ARTEF kom med. Men at en festival skal avlyse en premiere basert på én henvendelse om stereotype innslag, er det vanskelig å finne en god begrunnelse for. Det tyder på at festivalledelsen ble grepet av panikk.
Nå kommer Berlinalens ledelse, ved kunstnerisk ansvarlig Carlo Chatrian og daglig leder Mariette Rissenbeek, med noe som likner selvransakende perspektiver på hendelsen, i et intervju med Screen Daily. Festivalledelsen mener likevel de langt på vei har gjort det man kan forvente av dem, i et intervju som ikke alltid er lett å tolke.
– Problemet i dette tilfellet var at tiden var så knapp mellom da klagen kom fra ARTEF og den første visningen. Vi må erkjenne at feil kan skje hos begge parter. Og så bør vi lære av feilen og bruke den som en mulighet til å snakke om det. Vi kunne ha benyttet anledningen til å vise hvordan en film kan oppfattes forskjellig, sier Chatrian.
Chatrian så filmen etter at den var valgt ut til festivalen av Generation-programsjefen. Men han vil ikke si om han reagerte på den da. Han vil heller snakke om hvorfor det er viktig å omfavne alle perspektiver på en global festival som Berlinalen. Verken han eller kollega Rissenbeek vil kommentere selve kanselleringen av filmen og festivalens ansvar overfor filmskaperne. De understreker bare at filmen ble trukket fra gallapremieren i samråd med produksjonsselskapet.
– Selv om én eneste blant publikum er støtt av noe, så må vi ta det på alvor. Vi kan ikke si: De leser noe inn i filmen som ikke er der. Ikke når det handler om følelser. Du kan ikke dømme en følelse. Den andre visningen fant sted. Filmskaperen var der og introduserte filmen. Publikum var informert. Vi sa at filmen kunne oppfattes på en måte som ikke var filmskapernes intensjon.
Kilde: Screen.