Denne vinteren står aktivisme og sivil ulydighet sentralt i en rekke filmer. Ola Waagen, Anne Marte Blindheim og Thomas Østbye drøfter her utfordringene de har stått overfor i nye produksjoner. Hvor går grensen mellom politisk stillingstagen og rollen som observatør? Og når kan bruken av skjult kamera forsvares?
Aktivisme og sivil ulydighet er blant temaene som står sentralt under årets HUMAN-dokumentarfilmfestival som pågår denne uken. Blant annet er det Oslo-premiere på Anne Marte Blindheims film om aktivisten Ella Marie Hætta Isaksen og Thomas Østbyes film Sivil ulydighet. Samtidig er Ola Waagen aktuell som bidragsyter på NRK-serien Omsorg bak lukkede dører – der han nok en gang har jobbet ved å bruke skjulte opptak.
Denne vinteren er altså et foreløpig klimaks på en tendens der norske filmskapere berører aktivisme i en eller annen form.
I Rachan – Ellas opprør fortsetter Blindheim i sporet fra spillefilmen Ellos Eatnu – La elva leve ved å portrettere skuespilleren Ella Marie Hætta Isaksens aktivisme i virkeligheten. Østbyes Sivil Ulydighet er en slags oppfølger til Enhver har rett til, om klimasøksmålet mot den norske staten. Filmskaperen havnet som kjent på glattcelle på grunn av sin filming av en sivil ulydighetsaksjon, men det er ikke hva filmen handler om. Waagen har anvendt skjult opptak i filmer som Pels, Griseindustriens hemmeligheter og nå Omsorg bak lukkede dører. Det er en journalistisk metode, men kan den også være aktivistisk?
Her diskuterer de grensene mellom politisk stillingstagen og rollen som observatører; dokumentarfilmens forhold til virkeligheten og spørsmålet om vi står overfor en neste generasjon radikaliserte aktivister som vil bruke enda sterkere virkemidler. Hvilke dilemmaer står filmskaperne overfor da?
Programleder er Kjetil Lismoen.
Denne vinteren står aktivisme og sivil ulydighet sentralt i en rekke filmer. Ola Waagen, Anne Marte Blindheim og Thomas Østbye drøfter her utfordringene de har stått overfor i nye produksjoner. Hvor går grensen mellom politisk stillingstagen og rollen som observatør? Og når kan bruken av skjult kamera forsvares?
Aktivisme og sivil ulydighet er blant temaene som står sentralt under årets HUMAN-dokumentarfilmfestival som pågår denne uken. Blant annet er det Oslo-premiere på Anne Marte Blindheims film om aktivisten Ella Marie Hætta Isaksen og Thomas Østbyes film Sivil ulydighet. Samtidig er Ola Waagen aktuell som bidragsyter på NRK-serien Omsorg bak lukkede dører – der han nok en gang har jobbet ved å bruke skjulte opptak.
Denne vinteren er altså et foreløpig klimaks på en tendens der norske filmskapere berører aktivisme i en eller annen form.
I Rachan – Ellas opprør fortsetter Blindheim i sporet fra spillefilmen Ellos Eatnu – La elva leve ved å portrettere skuespilleren Ella Marie Hætta Isaksens aktivisme i virkeligheten. Østbyes Sivil Ulydighet er en slags oppfølger til Enhver har rett til, om klimasøksmålet mot den norske staten. Filmskaperen havnet som kjent på glattcelle på grunn av sin filming av en sivil ulydighetsaksjon, men det er ikke hva filmen handler om. Waagen har anvendt skjult opptak i filmer som Pels, Griseindustriens hemmeligheter og nå Omsorg bak lukkede dører. Det er en journalistisk metode, men kan den også være aktivistisk?
Her diskuterer de grensene mellom politisk stillingstagen og rollen som observatører; dokumentarfilmens forhold til virkeligheten og spørsmålet om vi står overfor en neste generasjon radikaliserte aktivister som vil bruke enda sterkere virkemidler. Hvilke dilemmaer står filmskaperne overfor da?
Programleder er Kjetil Lismoen.
