Ole Giæver hadde behov for å vende seg mer mot samfunnet da han gjenfant Altasaken. Men med hvilken rett kunne han fortelle den historien? I denne utgaven av Filmsamtalen utdyper han sin samiske tilknytning og det filmatiske universet det har åpnet for i «Ellos eatnu – la elva leve».
Noen var skeptiske, men jeg er stort sett blitt møtt med åpenhet da folk forsto hva jeg ville med denne historien, forteller Ole Giæver om Ellos eatnu – la elva leve. Filmen har nettopp hatt kinopremiere, til rosende anmeldelser og kanskje for ham enda viktigere: til aksept fra det samiske samfunnet.
Giæver var knapt født da Altaaksjonen fant sted i 1979, men hans far var aktiv i bevegelsen. Men ikke bare det: Faren er fra Kjøllefjord der fornorskingen av samene hadde vært ekstra hard. Derfor tok det også tid før hans egen familie erkjente sin samiske tilknytning.
Ellos eatnu – la elva leve er samtidig en dramatisk kursendring for Giævers filmografi. Det er nesten ikke til å tro at dette er samme regissøren som lagde Mot Naturen – en svart komedie om mannlig midtlivskrise. Oppleves denne nye retningen som like dramatisk for hans egen del?
Giæver har tidligere jobbet med lave budsjetter. Denne gangen var det annerledes. Det ga både større og mindre frihet, forklarer han. Men til tross for større budsjett, består rollegalleriet av relativt ukjente ansikter. Ella Marie Hætta Isaksen debuterer som filmskuespiller i en krevende hovedrolle som kamera er på i hver eneste scene. Her forteller han om hvordan de fant fram til rollen sammen og kunne dra veksler på hennes egen bakgrunn.
Programleder er Kjetil Lismoen.
Ole Giæver hadde behov for å vende seg mer mot samfunnet da han gjenfant Altasaken. Men med hvilken rett kunne han fortelle den historien? I denne utgaven av Filmsamtalen utdyper han sin samiske tilknytning og det filmatiske universet det har åpnet for i «Ellos eatnu – la elva leve».
Noen var skeptiske, men jeg er stort sett blitt møtt med åpenhet da folk forsto hva jeg ville med denne historien, forteller Ole Giæver om Ellos eatnu – la elva leve. Filmen har nettopp hatt kinopremiere, til rosende anmeldelser og kanskje for ham enda viktigere: til aksept fra det samiske samfunnet.
Giæver var knapt født da Altaaksjonen fant sted i 1979, men hans far var aktiv i bevegelsen. Men ikke bare det: Faren er fra Kjøllefjord der fornorskingen av samene hadde vært ekstra hard. Derfor tok det også tid før hans egen familie erkjente sin samiske tilknytning.
Ellos eatnu – la elva leve er samtidig en dramatisk kursendring for Giævers filmografi. Det er nesten ikke til å tro at dette er samme regissøren som lagde Mot Naturen – en svart komedie om mannlig midtlivskrise. Oppleves denne nye retningen som like dramatisk for hans egen del?
Giæver har tidligere jobbet med lave budsjetter. Denne gangen var det annerledes. Det ga både større og mindre frihet, forklarer han. Men til tross for større budsjett, består rollegalleriet av relativt ukjente ansikter. Ella Marie Hætta Isaksen debuterer som filmskuespiller i en krevende hovedrolle som kamera er på i hver eneste scene. Her forteller han om hvordan de fant fram til rollen sammen og kunne dra veksler på hennes egen bakgrunn.
Programleder er Kjetil Lismoen.
