Den svenske insentivordningen måtte stenge søknadsportalen dagen etter den åpnet på grunn av for stor pågang. Den norske ordningen har på to år opplevd en nedgang på 60 prosent.
Anbefalt
Svensk framgang, norsk nedgang
Foto: «Succession» søkte i år fra den krympende norske insentivordningen for å spille inn en episode delvis i Norge.
Da den svenske insentivordningen åpnet sin søknadsportal 7.november var pågangen så stor at den måtte stenge dagen etter.
Dermed har ordningen lyktes over all forventning i den innledende fasen. Og mye taler for at den kan bli en sterk konkurrent for den norske ordningen. Vi har de mest spektakulære fjordene og fjellene. Men svenskene har en ordning på 100 millioner som bransjen lobber hardt for å få opp til 300 millioner i året. Den norske potten befinner seg for 2023 på beskjedne 39 millioner, etter at refusjonsrammen først ble halvert fra 100 til 55,9 millioner for 2022, for så å bli ytterligere nedskalert i statsbudsjettet for 2023 som ble lagt fram i oktober.
Nedgangen er dermed på 60 prosent de siste to årene.
Meghan Beaton, leder for Den Nasjonale Filmkommisjonen, ser ikke lyst på utsiktene for at den norske ordningen skal kunne være konkurransedyktig nok.
– Norge er i konkurranse mot land med ordninger anerkjent for å være de mest konkurransedyktige i verden – som Island, Irland, Canada og New Zealand. Nå har våre nærmeste nabo og naturlig konkurrent i det internasjonale markedet også innført en ordning — med rammer over det doble av det vi har i Norge til neste år. Vår konkurranseposisjon er ytterlige svekket, sier hun til Rushprint.
Hun viser også til at den svenske ordningen kan bli enda mer konkurransedyktig, om den svenske bransjen får det som den vil. For også svenskene er misfornøyd med refusjonsrammen på sin ordning – de vil at den skal økes til 300 millioner.
Anette Novak, direktør i Svensk filminstitutt, mener dagens svenske ordning ikke er tilfredsstillende. Rammen er på en tredjedel av gjennomsnittsrammen i de øvrige EU-landene, sier hun til Nordisk Film & TV Fond.
Heller ikke Tim King, ansvarlig for produksjon hos SF Studios, anser 100 millioner for nok til å kunne konkurrere internasjonalt. Innen potten økes til de 300 millionene som bransjen selv har anbefalt, så vil betydningen av insentivordningen være noe begrenset, mener han.
Så om svenskene oppfatter sin ramme på 100 millioner som begrenset – hva kan vi da si om den norske på 39 millioner?
Svensk framgang, norsk nedgang
Den svenske insentivordningen måtte stenge søknadsportalen dagen etter den åpnet på grunn av for stor pågang. Den norske ordningen har på to år opplevd en nedgang på 60 prosent.
Foto: «Succession» søkte i år fra den krympende norske insentivordningen for å spille inn en episode delvis i Norge.
Da den svenske insentivordningen åpnet sin søknadsportal 7.november var pågangen så stor at den måtte stenge dagen etter.
Dermed har ordningen lyktes over all forventning i den innledende fasen. Og mye taler for at den kan bli en sterk konkurrent for den norske ordningen. Vi har de mest spektakulære fjordene og fjellene. Men svenskene har en ordning på 100 millioner som bransjen lobber hardt for å få opp til 300 millioner i året. Den norske potten befinner seg for 2023 på beskjedne 39 millioner, etter at refusjonsrammen først ble halvert fra 100 til 55,9 millioner for 2022, for så å bli ytterligere nedskalert i statsbudsjettet for 2023 som ble lagt fram i oktober.
Nedgangen er dermed på 60 prosent de siste to årene.
Meghan Beaton, leder for Den Nasjonale Filmkommisjonen, ser ikke lyst på utsiktene for at den norske ordningen skal kunne være konkurransedyktig nok.
– Norge er i konkurranse mot land med ordninger anerkjent for å være de mest konkurransedyktige i verden – som Island, Irland, Canada og New Zealand. Nå har våre nærmeste nabo og naturlig konkurrent i det internasjonale markedet også innført en ordning — med rammer over det doble av det vi har i Norge til neste år. Vår konkurranseposisjon er ytterlige svekket, sier hun til Rushprint.
Hun viser også til at den svenske ordningen kan bli enda mer konkurransedyktig, om den svenske bransjen får det som den vil. For også svenskene er misfornøyd med refusjonsrammen på sin ordning – de vil at den skal økes til 300 millioner.
Anette Novak, direktør i Svensk filminstitutt, mener dagens svenske ordning ikke er tilfredsstillende. Rammen er på en tredjedel av gjennomsnittsrammen i de øvrige EU-landene, sier hun til Nordisk Film & TV Fond.
Heller ikke Tim King, ansvarlig for produksjon hos SF Studios, anser 100 millioner for nok til å kunne konkurrere internasjonalt. Innen potten økes til de 300 millionene som bransjen selv har anbefalt, så vil betydningen av insentivordningen være noe begrenset, mener han.
Så om svenskene oppfatter sin ramme på 100 millioner som begrenset – hva kan vi da si om den norske på 39 millioner?
Les også
- Bakenfor gullalder, glamourbilder og rød løper.
- Jesse Armstrong – om veien fra «Succession» til «Mountainhead».
- – Festivalene må beskyttes for å bevare sin uavhengighet.
- Joachim Triers «Affeksjonsverdi» får ovasjoner og kritikerros i Cannes.
- Skuespillerpodden: Hvordan spille i antikkens teater?
- Tomme ord om mangfold i Cannes?
- Enda en locationpris til Frøya.
- De første høydepunktene fra Cannes.
- Dag Johan Haugerud blir juryleder i Venezia.
- Intenst og virkelighetsnært om vår tids filleproletariat.