Trilogier er ikke hverdagskost i norsk film. Derfor vil Jon Haukelands tre filmer om utsatt storbyungdom få en spesiell plass. Her forteller han om den andre filmen, «Krigere», som gir oss et innblikk i hvordan ungdom reflekterer og handler når deres egen verden blir satt under press.
Jon Haukelands nye film, Krigere, inngår i en unik filmtrilogi om det nye Norge. Her møter vi minoritetsungdom i drift, mellom øst og vest, mellom by og land.
I den første filmen, Barneraneren, ønsket Haukeland å bryte med den karikaturen han opplevde at politi og media bidro til i framstillingen av disse miljøene. I Krigere tar han utgangspunkt i en miljøarbeider som er involvert i oppfølgingsarbeidet med mindreårige kriminelle i Oslo.
Vi møter Berat, som selv har bakgrunn som ungdomskriminell, og som ser seg selv i tenåringen Mamo som han ønsker å hjelpe. Hvilke perspektiver har Berat med seg med sin uortodokse bakgrunn? Hvordan reflekterer og tenker barn og ungdom når deres egen verden blir satt under press eller trues?
I begge filmer medvirker hovedrollene i iscenesettelsen av egne opplevelser, bortsett fra i scener som var for farlige til det. Her forteller Haukland om denne metodikken, som blant annet handler om å gi de aktuelle personene og miljøene noe av definisjonsmakten over eget liv. Han forteller også om forarbeidet til den tredje og siste filmen i trilogien, og hvordan alle filmene henger sammen.
Programleder er Kjetil Lismoen
Trilogier er ikke hverdagskost i norsk film. Derfor vil Jon Haukelands tre filmer om utsatt storbyungdom få en spesiell plass. Her forteller han om den andre filmen, «Krigere», som gir oss et innblikk i hvordan ungdom reflekterer og handler når deres egen verden blir satt under press.
Jon Haukelands nye film, Krigere, inngår i en unik filmtrilogi om det nye Norge. Her møter vi minoritetsungdom i drift, mellom øst og vest, mellom by og land.
I den første filmen, Barneraneren, ønsket Haukeland å bryte med den karikaturen han opplevde at politi og media bidro til i framstillingen av disse miljøene. I Krigere tar han utgangspunkt i en miljøarbeider som er involvert i oppfølgingsarbeidet med mindreårige kriminelle i Oslo.
Vi møter Berat, som selv har bakgrunn som ungdomskriminell, og som ser seg selv i tenåringen Mamo som han ønsker å hjelpe. Hvilke perspektiver har Berat med seg med sin uortodokse bakgrunn? Hvordan reflekterer og tenker barn og ungdom når deres egen verden blir satt under press eller trues?
I begge filmer medvirker hovedrollene i iscenesettelsen av egne opplevelser, bortsett fra i scener som var for farlige til det. Her forteller Haukland om denne metodikken, som blant annet handler om å gi de aktuelle personene og miljøene noe av definisjonsmakten over eget liv. Han forteller også om forarbeidet til den tredje og siste filmen i trilogien, og hvordan alle filmene henger sammen.
Programleder er Kjetil Lismoen
