Sverige feirer Jan Troells 90-årsdag

Sverige feirer Jan Troells 90-årsdag

Jan Troell fyller denne uken 90 år. Det markeres i hjemlandet Sverige med tv-visninger og utstilling. Vi tar her et lite gjensyn med regissøren fra arkivet der han forteller om hvilke av hans filmer han selv setter størst pris på.

På fredag fyller filmskaperen Jan Troell 90 år. Det markeres i Sverige gjennom en serie av hans filmer på SVT og en utstilling på Trelleborg museum. På selve fødselsdagen vises Tom Alandhs dokumentarportrett av Troell, Ett par dagar i november, på SVT. Blant filmene som vises på SVT Play er Oscarnominerte Ingenjör Andrés luftfärd, Gullbjørnvinneren Ole Dole Doff, det realistiske dramaet Il Capitano og satiren Sagolandet. Ja, selv kortfilmen Uppehåll i myrlandet fra 1964 – Troells første samarbeid med Max von Sydow – kan du se.

Til høsten får Troell dessuten indirekte aktualitet, ved at Erik Poppe lager en ny versjon av den store svenske romanklassikeren Utvandrarna – 46 år etter at Troell og Liv Ullmann udødeliggjorde historien for det store lerretet. Historien om de svenske nybyggerne i Minnesota ble Oscar-nominert i flere kategorier og førte til et internasjonalt gjennombrudd for både regissøren og flere av skuespillerne.

Før dette hadde han lagd flere kortfilmer og tre andre adaptasjoner. Opphold i myrlandet (1965) og Här har du ditt liv (1966) er basert på bøker av Eyvind Johnson, mens Ole Dole Doff (1968) tok utgangspunkt i en roman av Clas Engström. Samtidig var den sistnevnte et personlig prosjekt for Troell. Sult-skuespiller Per Oscarsson spiller en lærer på sammenbruddets rand, og opptakene ble gjort på skolen i Malmö hvor Troell selv underviste, kunne Troell fortelle da Rushprints Oda Bhar møtte ham før den norske premieren på Dom over død mann. Ole Dole Doff vant senere Gullbjørnen i Berlin.

– Jeg hadde vært folkeskolelærer i noen år, og Ole Dole Doff ble født ut av et behov for å skildre det miljøet. Sammen med produsent Bengt Forslund lette jeg etter et godt litterært forelegg fra skolemiljø, og han foreslo denne romanen. Vi filmet med en vanlig skoleklasse og brukte grovkornet film, slik at det kjentes veldig autentisk.

Etter USA-perioden legger Troell seg enda nærmere virkeligheten, både med dokumentarer og spillefilmer «based on a true story». Ingeniör Andrées luftfärd (1982) tar for seg den mislykkede svenske polekspedisjonen fra 1897, Hamsun (1996) handler om den siste fasen i dikterens liv med vekt på landssvikeroppgjøret, Så vit som en snö (2001) forteller historien om svenske flypioneren Elsa Andersson. Alle disse filmene har litterære forelegg, men nå handler det ikke om ren fiksjon, men sakprosa og dokumentarroman. Selv om de fleste av Troells filmer har vært adaptasjoner, ligger virkeligheten aldri langt unna hos ham.

 – Jeg liker å tenke på at dette mennesket virkelig har eksistert. Det betyr at du får rammer, men innenfor disse rammene kan du ta deg friheter. Om en historie bygger på en roman, er også den romanen en virkelighet for meg, forklarer Troell.

Rollo May og Jan Troell under innspillingen av «Sagolandet»

Hans egen favoritt blant filmene han har lagd skal være Sagolandet (1988), en essayistisk dokumentarfilm som tjuefem år etter premieren kjennes forbausende aktuell. Tema er hva slags samfunnssystem vi ønsker oss, og hvordan det kan påvirke livsfølelsen.

 – Utgangspunktet for filmen var at jeg kjente et behov for å formulere egne tanker om å være svensk. Arbeidstittelen var Jag är så glad att jag är svensk, og det er jeg naturligvis, men det er også mye i Sverige jeg ikke er glad for. Jeg pleide å si at filmen skulle handle om «det tiltakende fraværet av liv i Sverige».

Ambisjonene var ikke beskjedne: Jan Troell ville sende hele Sverige i terapi hos den eksistensiellle psykologen Rollo May.

 – Rollo May hadde vært viktig for meg helt siden jeg leste boka Om kjærlighet, og tanken var å la ham ta hele Sverige i psykoanalyse. Han skulle legge Sverige på sofaen. Vi hentet ham og presenterte ham for svenske forhold, men mange mislikte at jeg lot en amerikaner være besserwisser. Det fikk jeg mye kritikk for.

I filmen snakker Rollo May om eksistensiell frihet og individualitet, mens sosialdemokraten Ingvar Carlsson (senere statsminister) snakker om solidaritet. Innimellom kommer vanlige folk til orde med sine grasrotproblemer, noe som ofte virker herlig absurd. Som publikum får jeg først sympati med den ene og så med den andre, før frontene tilspisser seg og Rollo May toner flagg som en relativt brutal «sin egen lykkes smed»-filosof.

– Rollo May står for en individualisme som handler om at du skal ta ansvar, og at tryggheten i et samfunn som vårt kan bli krevende for initiativet. Jeg ville konfrontere en politiker med ideer fra eksistensiell filosofi. Samtidig ville jeg lage en satirisk film, hvor jeg kritiserte svensk mentalitet. Det var naturlig å ta for seg sosialdemokratene, siden de hadde hatt makten så lenge. Jeg syntes de måtte stå til svars for hvordan samfunnet var blitt.

Les hele intervjuet

Sverige feirer Jan Troells 90-årsdag

Sverige feirer Jan Troells 90-årsdag

Jan Troell fyller denne uken 90 år. Det markeres i hjemlandet Sverige med tv-visninger og utstilling. Vi tar her et lite gjensyn med regissøren fra arkivet der han forteller om hvilke av hans filmer han selv setter størst pris på.

På fredag fyller filmskaperen Jan Troell 90 år. Det markeres i Sverige gjennom en serie av hans filmer på SVT og en utstilling på Trelleborg museum. På selve fødselsdagen vises Tom Alandhs dokumentarportrett av Troell, Ett par dagar i november, på SVT. Blant filmene som vises på SVT Play er Oscarnominerte Ingenjör Andrés luftfärd, Gullbjørnvinneren Ole Dole Doff, det realistiske dramaet Il Capitano og satiren Sagolandet. Ja, selv kortfilmen Uppehåll i myrlandet fra 1964 – Troells første samarbeid med Max von Sydow – kan du se.

Til høsten får Troell dessuten indirekte aktualitet, ved at Erik Poppe lager en ny versjon av den store svenske romanklassikeren Utvandrarna – 46 år etter at Troell og Liv Ullmann udødeliggjorde historien for det store lerretet. Historien om de svenske nybyggerne i Minnesota ble Oscar-nominert i flere kategorier og førte til et internasjonalt gjennombrudd for både regissøren og flere av skuespillerne.

Før dette hadde han lagd flere kortfilmer og tre andre adaptasjoner. Opphold i myrlandet (1965) og Här har du ditt liv (1966) er basert på bøker av Eyvind Johnson, mens Ole Dole Doff (1968) tok utgangspunkt i en roman av Clas Engström. Samtidig var den sistnevnte et personlig prosjekt for Troell. Sult-skuespiller Per Oscarsson spiller en lærer på sammenbruddets rand, og opptakene ble gjort på skolen i Malmö hvor Troell selv underviste, kunne Troell fortelle da Rushprints Oda Bhar møtte ham før den norske premieren på Dom over død mann. Ole Dole Doff vant senere Gullbjørnen i Berlin.

– Jeg hadde vært folkeskolelærer i noen år, og Ole Dole Doff ble født ut av et behov for å skildre det miljøet. Sammen med produsent Bengt Forslund lette jeg etter et godt litterært forelegg fra skolemiljø, og han foreslo denne romanen. Vi filmet med en vanlig skoleklasse og brukte grovkornet film, slik at det kjentes veldig autentisk.

Etter USA-perioden legger Troell seg enda nærmere virkeligheten, både med dokumentarer og spillefilmer «based on a true story». Ingeniör Andrées luftfärd (1982) tar for seg den mislykkede svenske polekspedisjonen fra 1897, Hamsun (1996) handler om den siste fasen i dikterens liv med vekt på landssvikeroppgjøret, Så vit som en snö (2001) forteller historien om svenske flypioneren Elsa Andersson. Alle disse filmene har litterære forelegg, men nå handler det ikke om ren fiksjon, men sakprosa og dokumentarroman. Selv om de fleste av Troells filmer har vært adaptasjoner, ligger virkeligheten aldri langt unna hos ham.

 – Jeg liker å tenke på at dette mennesket virkelig har eksistert. Det betyr at du får rammer, men innenfor disse rammene kan du ta deg friheter. Om en historie bygger på en roman, er også den romanen en virkelighet for meg, forklarer Troell.

Rollo May og Jan Troell under innspillingen av «Sagolandet»

Hans egen favoritt blant filmene han har lagd skal være Sagolandet (1988), en essayistisk dokumentarfilm som tjuefem år etter premieren kjennes forbausende aktuell. Tema er hva slags samfunnssystem vi ønsker oss, og hvordan det kan påvirke livsfølelsen.

 – Utgangspunktet for filmen var at jeg kjente et behov for å formulere egne tanker om å være svensk. Arbeidstittelen var Jag är så glad att jag är svensk, og det er jeg naturligvis, men det er også mye i Sverige jeg ikke er glad for. Jeg pleide å si at filmen skulle handle om «det tiltakende fraværet av liv i Sverige».

Ambisjonene var ikke beskjedne: Jan Troell ville sende hele Sverige i terapi hos den eksistensiellle psykologen Rollo May.

 – Rollo May hadde vært viktig for meg helt siden jeg leste boka Om kjærlighet, og tanken var å la ham ta hele Sverige i psykoanalyse. Han skulle legge Sverige på sofaen. Vi hentet ham og presenterte ham for svenske forhold, men mange mislikte at jeg lot en amerikaner være besserwisser. Det fikk jeg mye kritikk for.

I filmen snakker Rollo May om eksistensiell frihet og individualitet, mens sosialdemokraten Ingvar Carlsson (senere statsminister) snakker om solidaritet. Innimellom kommer vanlige folk til orde med sine grasrotproblemer, noe som ofte virker herlig absurd. Som publikum får jeg først sympati med den ene og så med den andre, før frontene tilspisser seg og Rollo May toner flagg som en relativt brutal «sin egen lykkes smed»-filosof.

– Rollo May står for en individualisme som handler om at du skal ta ansvar, og at tryggheten i et samfunn som vårt kan bli krevende for initiativet. Jeg ville konfrontere en politiker med ideer fra eksistensiell filosofi. Samtidig ville jeg lage en satirisk film, hvor jeg kritiserte svensk mentalitet. Det var naturlig å ta for seg sosialdemokratene, siden de hadde hatt makten så lenge. Jeg syntes de måtte stå til svars for hvordan samfunnet var blitt.

Les hele intervjuet

MENY