– Dette er de høyeste strømmetallene vi har sett etter så kort tid for en dramaserie, forteller Jacob Christian Prebensen i analyseavdelingen til NRK.

Etter tre dager i NRK TV har 876.000 sett første episode av sesong 2. På tilsvarende tidspunkt hadde 200.000 sett første episode av sesong 1. Nå har 699.000 sett hele den nye sesongen på NRK tv.

Serien fra Oslos finansverden har under pandemien virkelig blitt et nasjonalt samlingspunkt foran skjermen.

– Det eneste som har hatt høyere strømmetall etter tre dager, er første episode av den ordinære sesongen av «Førstegangstjenesten». På tilsvarende tidspunkt hadde 995.000 sett det i NRK TV, sier Prebensen.

Det blir spennende å se hvor mange nordiske seere som følger de norske seernes eksempel. Da vi snakket med NRKs dramasjef Ivar Køhn i forrige uke, kunne han fortelle at de nordiske kringkasterne vil vise Exit 2 nogenlunde parallellt. Første sesongen av Exit ble sett av 625 000 på SVT.

– Planen å kjøre Exit 2 ganske parallelt i Finland, Sverige og Island, mens Danmark følger noen uker senere. Vi er derfor veldig spente på hvor stort omfang den får i Norden. Første sesongen av Exit gikk veldig godt i alle de nordiske landene. Jeg våger å kalle den en nordisk hit.

I sin anmeldelse av Exit 2 her på rushprint.no gir Jon Inge Faldalen med skrekkblandet fryd serien positiv omtale:

«Serien tar «den usympatiske» hovedkarakteren, gjort stueren på HBO for to tiår siden, til nye lavpunkter her til lands. En ting er ordbruken, kynismen («noe måtte dø»), den misogyne jazzinga med gutta («fitte er verdens eldste valuta», «knipse i en polvott»), eplekjekk rasisme, om asiatiske au pairers navn eller østeuropeere («Europas hester»), vekslet med den gjentatt hule klangen av «Pappa er hjemme!». En annen ting er handlingene, all dopen, utroskapen, overvåkingen, den psykiske (første episode har for eksempel en sviende bruddscene, nær tonen i åpningen av Inglourious Basterds) og fysiske (Øigardens karakter bruker både knyttnever, printer, strips og knær) volden, den konsekvensetiske kapitalismen, med hånflir på vei til Cayman-banken…»