Det er juryen i Kring van Nederlandse Filmjournalisten (Circle of Dutch Film Journalists) som har latt seg imponere av Ane Hjort Guttus nye kortfilm som deltok i kortfilmkonkurransen på Rotterdam film festival.

Manifest er «en fiktiv historie om en kunstskole som på overflaten fungerer som institutt for fine art i et stort, konsolidert universitet. I hemmelighet opererer imidlertid dette instituttet som en autonom, eksperimentell skole med egne regler for undervisning, evaluering, rapport, plan, opptak og ledelse. For eksempel har skolen en «skinndekan», mens studenter og ansatte egentlig har valgt en annen, uoffisiell rektor. Det bookes inn deltakere på fiktive kurs i den felles digitale læringsplattformen, mens det lages andre, hemmelige prosjekter som bare studenter og lærere vet om og som kun presenteres analogt.»

Juryen valgte Guttus film som vinner fordi hun lykkes med å skildre dette ambisiøse «bedraget»:

“This film looks like a documentary, but you start to ask yourself whether what you see is real. Nothing, however, is further from the truth. It makes a clear statement about the nature of art, and itself serves as a metaphor of this notion. It’s a satire on the developments within contemporary society, on how we try to push freedom into certain systemic patterns. The film stands out because of its tight framing and well-thought out compositions.”

Ane Hjort Guttu deltok for fjerde gang i festivalens kortfilmprogram. Hun har selv skrevet manus, regissert og produsert Manifest sammen med Aldeles film. Tidligere titler er Uten tittel (Byen om natta), Dette er alle steder og Tiden går.

Guttu er billedkunstner som arbeider innenfor en rekke ulike medier. De siste årene har hun hovedsakelig konsentrert seg om film- og videoverk som spenner fra undersøkende dokumentarfilm til poetisk fiksjon. Arbeidene hennes tar for seg forholdet mellom frihet og makt, økonomi og offentlig rom, sosial endring og enkeltpersoners handlingsrom. Guttu er også aktiv som kurator og skribent, og hun er professor ved Kunsthøyskolen i Oslo, avd. Kunstakademiet.

Da Rushprint intervuet henne for tre år siden, berørte hun blant annet dette krysningspunktet mellom kunstfagfilm og tradisjonell film.

– En viktig forskjell mellom kunst- og filmfeltet er dette med status. – At kortfilm har lavere status enn langfilm for eksempel. I kunstfeltet er man nok mer orientert om å lage kunst på den måten som er mest hensiktsmessig for det du vil si. Man tilpasser ikke lengden på film- og videoarbeider etter noe annet enn hva kunstverket selv trenger. Den tankegangen om at kortfilm er noe litt annenrangs, eller bare forberedelser til «ordentlig» film, er veldig skadelig for filmfeltet. Det er så stort potensiale for kortfilm, og så mange arenaer å vise dem på.