Filmfolk velger filmer om rasisme

Filmfolk velger filmer om rasisme

Vi ba Amy Black Ndiaye, Iram Haq, Anne Lajla Utsi og Adel Khan Farooq om å velge filmer som berører rasisme og som har betydd noe for dem.

Amy Black Ndiaye, manusforfatter

Love & basketball (2000): Manus/regi av Gina Prince-Bythewood

Første gangen jeg så en film der jeg kunne kjenne meg igjen i hovedpersonen. Jeg var 12 år. Hadde overnattingsbesøk. Det hadde jeg hver helg. Vi kjøpte Sweet Dreams på Shell, og leide filmer på Forum. Vi så den filmen to ganger på rad. Da de andre hadde sovnet, så jeg den en gang til. Midt på natten stakk jeg ned på basketbanen og kunne ikke gå inn og legge meg før jeg hadde satt 100 skudd. Hovedpersonen i filmen, Monica, drømmer om å komme seg til WNBA. 12 år gamle meg tenkte: hvorfor stoppe der? Jeg skal bli første kvinne i NBA.

Røtter (2016): Miniserie, adaptasjon av Alex Haleys bok av samme tittel.

Som liten fortalte mine foreldre meg alltid eventyr om mine forfedre fra Senegal og Gambia. En av heltene jeg ble fortalt om var Kunta Kinte. Jeg hadde glemt det, helt til denne serien kom – en remake av 1977-versjonen. Alex Haley ville vite hvor han kom fra, og sporet røttene sine helt tilbake til Kunta Kinte. Serien er vond, men den har likevel håp og kjærlighet i det håpløse og smertefulle. Det er en slektsaga om viktigheten av å vite hvor man kommer fra.

I am not a witch (2017): manus/regi av Rungano Nyoni.

Altså, denne filmen er så vakker! Den er surrealistisk, original, morsom og rørende. En liten jente i Zambia blir anklaget for å være heks, og jeg leser inn kolonialismens konsekvenser. Filmen er full av metaforer og motsetninger, energi og fortellerglede. Jeg ble veldig inspirert av den.

Utan er (2020) Kortfilm av Jean-Luc Mwepu

Dette er den vakreste kortfilmen jeg har sett. Jeg gråt i kinosalen. Den traff hjerte mitt gjennom poesi og sterke bilder som jeg kunne se meg selv i, min far, mine søsken og mine venner i. Filmen tar det historiske man kan se i Roots og kombinerer det med nåtidens Skandinavia. En mektig film om savn og tilhørighet.

Ellers vil jeg anbefale alle å se Get Out, Moonlight, I Am Not Your Negro, 13th, Last Dance, Paris Is Burning, Insecure, Atlanta og sist, men ikke minst, Native Son, fordi hovedpersonen er magisk.


Iram Haq, regissør

Dette her er bare noen få filmer som tar opp rasisme og fordommer som har gjort meg klokere, gitt meg nye perspektiver og ikke minst forbanna. Disse filmene, og alt som foregår av rasisme, har mange ganger fått meg til å tenke på hvordan mine foreldres møte med Norge må ha vært da de kom til hit. Men også mitt eget møte med Norge, samt flyktninger og andre innvandreres møte med Norge. Ikke minst bekymrer jeg meg for min sønn og den neste generasjonen. Vi lever i samme verden – om rasismen foregår i Palestina, Frankrike, India, USA eller her hjemme, så angår det oss alle. Gjennom disse fortellingene kan vi bli mer bevisste, litt klokere og få bedre innsikt i hvordan det er å bli møtt med rasisme og urettferdighet i det daglige livet.

I am not your negro (2016) Regi: Raoul Peck

Raoul Peck med en biografisk dokumentar om forfatteren James Baldwin som samtidig handler om den amerikanske borgerrettighetskampen på 1960-tallet. Gjennom arkivklipp og Samuel L Jacksons fortellerstemme får vi gjensyn med noen av denne kampens sentrale aktivister som var Baldwins venner – som Medgar Evers, Malcolm X og Martin Luther King.

Private (2004) Regi: Saverio Costanzo

Om en palestinsk familie som bor isolert mellom en palestinsk landsby og en israelsk bosetting. En dag konfiskerer israelske soldater huset deres da det havner i kryssilden. Faren nekter likevel å forlate huset, og insisterer på at familien skal holde stand gjennom sine prinsipper om ikke-vold.

Les miserables (2019) Regi: Ladj Ly

En løs versjon av Victor Hugos romanklassiker, lagt til den parisiske forstaden. Sentralt for handlingen står den flerkulturelle bydelen Les Bosquets som vokser til en lett antennelig kruttønne gjennom noen politimenns brutalitet og uforstand i tjenesten.

I møte med fienden (2018) Av Deeyah Khan

Etter selv å ha blitt truet av nynazister ønsket Deeyah Khan å finne ut hvem disse menneskene er. Hun reiser til USA og kommer etter hvert i kontakt med ledende nazister som åpner opp om hvorfor de ser på henne som en fiende.

Sameblod (2016) Manus/regi av Amanda Kernell

Sameblod handler om ungjenta Elle Márjá som bryter med sin samiske identitet og prøver å få innpass i det svenske samfunnet. Vi får innblikk i hvordan det var å vokse opp i den samiske kulturen på 1930-tallet, samtidig som vi ser hvordan storsamfunnet behandlet samene – da raseundersøkelser, ydmykelser og forskjellsbehandling var en del av hverdagen.


Anne Lajla Utsi, direktør for Internasjonalt samisk filminstitutt

Kanehsatake: 270 Years of Resistance (1993) Av Alanis Obomsawin

Denne dokumentaren skildrer Oka-krisen i den kanadiske provinsen Quebec og bidro til å sette agenda for urfolks utsatte livssituasjon, lokalt og globalt. Det var den første dokumentaren som ble tildelt Best Canadian Feature Award ved Toronto International Film Festival. Filmen har gjort et dypt inntrykk på meg og Alanis Obomsawin er blitt en av mine heltinner blant filmskapere med bakgrunn som urfolk. Hun er en legendarisk urfolks-filmskaper med over 50 filmer på samvittigheten, og i en alder av 88 år lager hun fortsatt film! Mange av filmene hennes har ført til endring av lover i Canada.

The Body remembers when the world broke open (2019) Regi: Elle Maija Tailfeathers og Kathleen Hepburn

Vi følger historien om to unge urfolkkvinners skjebnemøte i Canada, som belyser den brutale virkeligheten av vold i hjemmet, morsinstinktets kraft og hvordan de overlevendes skyld og skamfølelse aldri forsvinner. Denne nære og hjerteskjærende filmen har gjort dypt inntrykk på meg. Den forteller en sterk historie som gir et ansikt og belyser de høye voldstatistikkene mot kvinner i mange urfolkssamfunn. I det samiske samfunnet har nesten halvparten av alle kvinner opplevd vold. Etterdønningene av kolonialisme kommer til uttrykk på mange måter i dagens samfunn. Denne filmen har vunnet en rekke internasjonale priser, blant annet Canadian Screen Award for beste regi og beste kanadiske film, Vancouver Film Critics Circle Award og en rekke andre priser.

Veiviseren (1987) Regi: Nils Gaup

Jeg var 14 år da filmen hadde premiere i Kautokeino og jeg husker fortsatt følelsen av å se og høre samisk for første gang i en spillefilm. Denne filmen forteller om Áigin som kjemper mot tsjudene, datidens kolonister i nord. Veiviseren er en bauta i filmhistorien og en tidløs film som har inspirert meg til å jobbe innen film. Det var den første samiskspråklige spillefilmen som Nils Gaup kjempet en hard kamp for å få finansiert. Ingen i Norge trodde at det var mulig å lage en samiskspråklig spillefilm. Men Veiviseren ble Oscarnominert, den første nominasjonen i Norge siden Ni liv i 1957.

Sameblod (2016) Regi: Amanda Kernell

Marja, 14, er en reindriftssamisk jente. Hun blir utsatt for rasisme på 1930-tallet, og rase-biologiske undersøkelser på kostskole. Hun begynner å drømme om et annet liv. For å oppnå dette, må hun bli en annen, og bryte alle bånd med sin familie og kultur. Sameblod er den første spillefilmen som forteller om de personlige tap assimileringspolitikken i Norden har påført det samiske folket. Filmen et viktig manifest om Nordens brutale kolonialistiske framferd overfor det samiske folket.


Adel Khan Farooq, regissør

American History X (1998) Regi: Tony Kaye

Dette er en film om rasisme som går begge veier, og skildrer livet i ulike faser av en rekrutteringsprosess. Edward Norton er gnistrende i rollen som den skoleflinke gutten som mister sin far, og som deretter føler det meningsfullt å stå opp for sin såkalte rase. Filmen viser hvordan søken etter mening kan føre til brutale konsekvenser.

Crash (2004) Regi: Paul Haggis

Et nydelig flettverk som fikk Oscar for beste film i begynnelsen av årtusenskiftet. Filmen følger livene til flere forskjellige karakterer i et motsetningsfylt Los Angeles, og hvordan en hendelse påvirker den neste. Dette en film om fordommer og rasisme, makt og stereotypier og viser hvordan myter forplanter seg i et samfunn over tid.

Do the Right Thing (1989) Regi: Spike Lee

En tidløs fortelling som like gjerne kunne vært filmet i dag. Sentrert rundt et pizza-bakeri møter vi et bredt spekter av karakterer som alle føler at de «gjør det rette», mens selve spørsmålet i filmen handler om hvordan man vet at man gjør den rette tingen.

Schindlers Liste  (1993) Regi: Steven Spielberg

En film som grep meg fra første stund. En biografisk film om en østerriksk forretningsmann som bestemte seg for å redde livet til 1100 jøder under andre verdenskrig. Filmen er i svart-hvitt, noe som gir inntrykk av noe autentisk, og dens nærgående skildring av livet i en konsentrasjonsleir løfter den opp fra mengden av andre filmer om andre verdenskrig.

 

Filmfolk velger filmer om rasisme

Filmfolk velger filmer om rasisme

Vi ba Amy Black Ndiaye, Iram Haq, Anne Lajla Utsi og Adel Khan Farooq om å velge filmer som berører rasisme og som har betydd noe for dem.

Amy Black Ndiaye, manusforfatter

Love & basketball (2000): Manus/regi av Gina Prince-Bythewood

Første gangen jeg så en film der jeg kunne kjenne meg igjen i hovedpersonen. Jeg var 12 år. Hadde overnattingsbesøk. Det hadde jeg hver helg. Vi kjøpte Sweet Dreams på Shell, og leide filmer på Forum. Vi så den filmen to ganger på rad. Da de andre hadde sovnet, så jeg den en gang til. Midt på natten stakk jeg ned på basketbanen og kunne ikke gå inn og legge meg før jeg hadde satt 100 skudd. Hovedpersonen i filmen, Monica, drømmer om å komme seg til WNBA. 12 år gamle meg tenkte: hvorfor stoppe der? Jeg skal bli første kvinne i NBA.

Røtter (2016): Miniserie, adaptasjon av Alex Haleys bok av samme tittel.

Som liten fortalte mine foreldre meg alltid eventyr om mine forfedre fra Senegal og Gambia. En av heltene jeg ble fortalt om var Kunta Kinte. Jeg hadde glemt det, helt til denne serien kom – en remake av 1977-versjonen. Alex Haley ville vite hvor han kom fra, og sporet røttene sine helt tilbake til Kunta Kinte. Serien er vond, men den har likevel håp og kjærlighet i det håpløse og smertefulle. Det er en slektsaga om viktigheten av å vite hvor man kommer fra.

I am not a witch (2017): manus/regi av Rungano Nyoni.

Altså, denne filmen er så vakker! Den er surrealistisk, original, morsom og rørende. En liten jente i Zambia blir anklaget for å være heks, og jeg leser inn kolonialismens konsekvenser. Filmen er full av metaforer og motsetninger, energi og fortellerglede. Jeg ble veldig inspirert av den.

Utan er (2020) Kortfilm av Jean-Luc Mwepu

Dette er den vakreste kortfilmen jeg har sett. Jeg gråt i kinosalen. Den traff hjerte mitt gjennom poesi og sterke bilder som jeg kunne se meg selv i, min far, mine søsken og mine venner i. Filmen tar det historiske man kan se i Roots og kombinerer det med nåtidens Skandinavia. En mektig film om savn og tilhørighet.

Ellers vil jeg anbefale alle å se Get Out, Moonlight, I Am Not Your Negro, 13th, Last Dance, Paris Is Burning, Insecure, Atlanta og sist, men ikke minst, Native Son, fordi hovedpersonen er magisk.


Iram Haq, regissør

Dette her er bare noen få filmer som tar opp rasisme og fordommer som har gjort meg klokere, gitt meg nye perspektiver og ikke minst forbanna. Disse filmene, og alt som foregår av rasisme, har mange ganger fått meg til å tenke på hvordan mine foreldres møte med Norge må ha vært da de kom til hit. Men også mitt eget møte med Norge, samt flyktninger og andre innvandreres møte med Norge. Ikke minst bekymrer jeg meg for min sønn og den neste generasjonen. Vi lever i samme verden – om rasismen foregår i Palestina, Frankrike, India, USA eller her hjemme, så angår det oss alle. Gjennom disse fortellingene kan vi bli mer bevisste, litt klokere og få bedre innsikt i hvordan det er å bli møtt med rasisme og urettferdighet i det daglige livet.

I am not your negro (2016) Regi: Raoul Peck

Raoul Peck med en biografisk dokumentar om forfatteren James Baldwin som samtidig handler om den amerikanske borgerrettighetskampen på 1960-tallet. Gjennom arkivklipp og Samuel L Jacksons fortellerstemme får vi gjensyn med noen av denne kampens sentrale aktivister som var Baldwins venner – som Medgar Evers, Malcolm X og Martin Luther King.

Private (2004) Regi: Saverio Costanzo

Om en palestinsk familie som bor isolert mellom en palestinsk landsby og en israelsk bosetting. En dag konfiskerer israelske soldater huset deres da det havner i kryssilden. Faren nekter likevel å forlate huset, og insisterer på at familien skal holde stand gjennom sine prinsipper om ikke-vold.

Les miserables (2019) Regi: Ladj Ly

En løs versjon av Victor Hugos romanklassiker, lagt til den parisiske forstaden. Sentralt for handlingen står den flerkulturelle bydelen Les Bosquets som vokser til en lett antennelig kruttønne gjennom noen politimenns brutalitet og uforstand i tjenesten.

I møte med fienden (2018) Av Deeyah Khan

Etter selv å ha blitt truet av nynazister ønsket Deeyah Khan å finne ut hvem disse menneskene er. Hun reiser til USA og kommer etter hvert i kontakt med ledende nazister som åpner opp om hvorfor de ser på henne som en fiende.

Sameblod (2016) Manus/regi av Amanda Kernell

Sameblod handler om ungjenta Elle Márjá som bryter med sin samiske identitet og prøver å få innpass i det svenske samfunnet. Vi får innblikk i hvordan det var å vokse opp i den samiske kulturen på 1930-tallet, samtidig som vi ser hvordan storsamfunnet behandlet samene – da raseundersøkelser, ydmykelser og forskjellsbehandling var en del av hverdagen.


Anne Lajla Utsi, direktør for Internasjonalt samisk filminstitutt

Kanehsatake: 270 Years of Resistance (1993) Av Alanis Obomsawin

Denne dokumentaren skildrer Oka-krisen i den kanadiske provinsen Quebec og bidro til å sette agenda for urfolks utsatte livssituasjon, lokalt og globalt. Det var den første dokumentaren som ble tildelt Best Canadian Feature Award ved Toronto International Film Festival. Filmen har gjort et dypt inntrykk på meg og Alanis Obomsawin er blitt en av mine heltinner blant filmskapere med bakgrunn som urfolk. Hun er en legendarisk urfolks-filmskaper med over 50 filmer på samvittigheten, og i en alder av 88 år lager hun fortsatt film! Mange av filmene hennes har ført til endring av lover i Canada.

The Body remembers when the world broke open (2019) Regi: Elle Maija Tailfeathers og Kathleen Hepburn

Vi følger historien om to unge urfolkkvinners skjebnemøte i Canada, som belyser den brutale virkeligheten av vold i hjemmet, morsinstinktets kraft og hvordan de overlevendes skyld og skamfølelse aldri forsvinner. Denne nære og hjerteskjærende filmen har gjort dypt inntrykk på meg. Den forteller en sterk historie som gir et ansikt og belyser de høye voldstatistikkene mot kvinner i mange urfolkssamfunn. I det samiske samfunnet har nesten halvparten av alle kvinner opplevd vold. Etterdønningene av kolonialisme kommer til uttrykk på mange måter i dagens samfunn. Denne filmen har vunnet en rekke internasjonale priser, blant annet Canadian Screen Award for beste regi og beste kanadiske film, Vancouver Film Critics Circle Award og en rekke andre priser.

Veiviseren (1987) Regi: Nils Gaup

Jeg var 14 år da filmen hadde premiere i Kautokeino og jeg husker fortsatt følelsen av å se og høre samisk for første gang i en spillefilm. Denne filmen forteller om Áigin som kjemper mot tsjudene, datidens kolonister i nord. Veiviseren er en bauta i filmhistorien og en tidløs film som har inspirert meg til å jobbe innen film. Det var den første samiskspråklige spillefilmen som Nils Gaup kjempet en hard kamp for å få finansiert. Ingen i Norge trodde at det var mulig å lage en samiskspråklig spillefilm. Men Veiviseren ble Oscarnominert, den første nominasjonen i Norge siden Ni liv i 1957.

Sameblod (2016) Regi: Amanda Kernell

Marja, 14, er en reindriftssamisk jente. Hun blir utsatt for rasisme på 1930-tallet, og rase-biologiske undersøkelser på kostskole. Hun begynner å drømme om et annet liv. For å oppnå dette, må hun bli en annen, og bryte alle bånd med sin familie og kultur. Sameblod er den første spillefilmen som forteller om de personlige tap assimileringspolitikken i Norden har påført det samiske folket. Filmen et viktig manifest om Nordens brutale kolonialistiske framferd overfor det samiske folket.


Adel Khan Farooq, regissør

American History X (1998) Regi: Tony Kaye

Dette er en film om rasisme som går begge veier, og skildrer livet i ulike faser av en rekrutteringsprosess. Edward Norton er gnistrende i rollen som den skoleflinke gutten som mister sin far, og som deretter føler det meningsfullt å stå opp for sin såkalte rase. Filmen viser hvordan søken etter mening kan føre til brutale konsekvenser.

Crash (2004) Regi: Paul Haggis

Et nydelig flettverk som fikk Oscar for beste film i begynnelsen av årtusenskiftet. Filmen følger livene til flere forskjellige karakterer i et motsetningsfylt Los Angeles, og hvordan en hendelse påvirker den neste. Dette en film om fordommer og rasisme, makt og stereotypier og viser hvordan myter forplanter seg i et samfunn over tid.

Do the Right Thing (1989) Regi: Spike Lee

En tidløs fortelling som like gjerne kunne vært filmet i dag. Sentrert rundt et pizza-bakeri møter vi et bredt spekter av karakterer som alle føler at de «gjør det rette», mens selve spørsmålet i filmen handler om hvordan man vet at man gjør den rette tingen.

Schindlers Liste  (1993) Regi: Steven Spielberg

En film som grep meg fra første stund. En biografisk film om en østerriksk forretningsmann som bestemte seg for å redde livet til 1100 jøder under andre verdenskrig. Filmen er i svart-hvitt, noe som gir inntrykk av noe autentisk, og dens nærgående skildring av livet i en konsentrasjonsleir løfter den opp fra mengden av andre filmer om andre verdenskrig.

 

MENY