Styret i Filmkraft har ikke gått langt for å finne ny daglig leder: Anne Lærdal kommer fra stillingen som seniorrådgiver i Filmkraft med ansvar for blant annet kompetanseutvikling, en stilling hun har innehatt de seks siste årene. Det er med andre ord en kandidat som kjenner talentmassen i regionen godt som tiltrer stillingen 1.august. Lærdal startet sin karriere som mange andre sentrale bransjefolk av en viss generasjon –  som redaksjonsassistent i den smått legendariske «NRK U-redaksjonen». Etter mange år som frilanser havnet hun som prosjektleder i Strix Television, før hun begynte i selskapet Blå Mediamentor i Stavanger som prosjektleder og filmproducer.

Du har inntil nylig vært talentutvikler med ansvar for blant annet kompetanseheving utad ved filmsenteret. Hva er det viktigste du tar med deg derfra når du «går over gangen» for å jobbe med den daglige driften av Filmkraft?

– Jeg mener at det er en kjempefordel at jeg har god kjennskap til våre kommende filmskapere og den etablerte bransjen vår. Flere av talentene jeg har satset på de siste årene er nå på vei inn i den etablerte bransjen og det blir spennende og få følge dem videre. Jeg har innsikt i vår virksomhet og historikk og har lang fartstid på filmsenteret. Jeg skjønner hva det vil si å jobbe som frilanser i bransjen og hvordan vi på filmsenteret jobber. I tillegg så er jeg godt samkjørt med mine kollegaer og er sikker på at vi nå fremover skal bidra til å etablere en stabil administrasjon som skal fortsette vårt mandat – nemlig å jobbe for en ambisiøs filmbransje i Rogaland.

Du nevner i pressemeldingen hvor inspirerende det er «å se at bransjen fortsetter å vokse både i størrelse og bragder». Kan du utdype noen av disse framgangene – og kanskje si noe om hvor dere bør sette inn trykket framover?

– I løpet av de siste årene har våre filmskapere markert seg i inn- og utland. Dokumentarfilmen Cold Case Hammarskjöld vant prisen for Best Director i World Documentary i 2019 under Sundance Film Festival. Filmen er co-produsert av Piraya Film ved Bjarte Mørner Tveit. Kortfilmen Carl Lange av manusforfatter og regissør Alexander Gudmestad, ble vist på Mecal Int. Short Film and Animation Festival i Barcelona. Kortdokumentaren Togrøvere, co-produksjon mellom Spætt Film i Trondhem og GoFilm, ble vist på Kosmorama, Den Norske Kortfilmfestivalen i Grimstad, International Short Film Festival i Hamburg, Noordelijk Film Festival og ExGround Filmfest i 2019 og i år Clermont-Ferrand. Også spillefilm av regionale aktører når ut i verden. Du av Paul Tunge og Filmavdelingen ble vist på Helsinki Int. Film Festival, New Horizons i Polen, Oslo Pix og i Sao Paulo i fjor. Incitus Films produsent Jarle Bjørknes var co-produsent på den slovenske spillefilmen History of Love. I tillegg til å bli vist på filmfestivaler som Karlovy Vary International filmfestival og Tromsø Internasjonale Filmfestival var History of Love også Slovenias kandidat til Oscars. Det er verdt å huske at regionen vår markerte seg sterkt på Bergen Internasjonale Filmfestival i 2019. To av seks filmer i konkurranseprogrammet for Norsk Kortdokumentar, var fra filmskapere fra Rogaland; Frida Feline Nilsen og Rebekka Torgersens Floating City og Siri Bråtveits Clawtalk. Chezville ved produsent Gary Cranner vant prisen Beste Kortreist Kortfilm for filmen De første dagene sammen med regissør Nina Knag. Denne kortfilmen representerer et godt eksempel på regionalt samarbeid. Screen Story Film og TV AS vant i tillegg en av NRKs pitchepriser for sitt prosjekt Mullaen og halve kongeriket under BIFF.

– På filmsenteret jobber vi kontinuerlig for å kartlegge bransjens kompetansebehov. Vi startet opp en serie seminarer i fjor høst som vi kaller BESTE PRAKSIS. Under denne paraplyen er ambisjonen å bidra til å videreutvikle våre produsenter. Vi har siste året hatt fokus på produksjonsleddet for å bidra til å styrke selskapene i regionen vår. Til høsten står vi ovenfor en spennende strategiprosess hvor nettopp det å kartlegge hvor trykket skal legges fremover skal avdekkes, jeg ser frem til å ta fatt på dette arbeidet sammen med både styret, bransje og eiere. Det er veldig viktig for meg at vi sammen setter en forent retning og at vårt mandat ved filmsenteret blir så tydelig som mulig. Det vil både styrke vårt arbeid for bransjen og gi svar på forventningene bransjen stiller til oss.

Regionen har de siste årene – grovt forenklet formulert – hatt én produsent som jobber kontinuerlig med spillefilm, Chezville, og så biter Piraya seg fast som en av Norges fremste dokumentarselskaper. Hva skal til for å få etablert like profilerte selskaper framover?

-Vi er uten tvil stolte av og heier på det disse to selskapene presterer. Men bransjen vår består av mange flere aktører i tillegg til disse og vi mener at jobben vi gjør ved filmsenteret bidrar til at også flere aktører nå kommer på banen og markerer seg. Vi må ikke glemme at Incitus co-produserte History of Love, som ble Slovenias kandidat til Oscars. Stavangerbaserte regissør Zaradasht M. Hairan gav oss Nowhere to hide, som vant hovedprisen på den prestisjefylte dokumentarfestivalen IDFA og markerte seg i inn- og utland for noen år siden. Serien Hvem drepte Birgitte? av Filmhimmelen med Bjørn Eivind Aarskog viser at det er flere aktører som representerer kvalitet og viktige historier med mangfold fra vår region. Vi har også nye selskaper som Vinterfilm og Tallfilm, for å nevne noen, som nå kommer til. Selskaper som både satser på dokumentar og fiksjon. Tiden fremover ser lys ut for vår regionale filmbransje og vi er sikre på at bransjen samlet, med oss i ryggen, vil kunne vokse ytterligere.

Dere gir tilskudd til manusutvikling av spillefilm og tv-serier, men så må dere gi slipp på disse prosjektene. Dere må da savne å kunne følge disse prosjektene videre, ved å gi dem produksjonstilskudd og få et tydeligere eierskap på dem?

 – Vi har begrensede midler. Filmkraft ser verdien av å bygge også regionens langfilmprodusenter og velger hvert år og satse på et knippe utviklinger av manus til langfilm, nettopp fordi at vi ser at vårt tidlige bidrag er den oppstarten prosjektene trenger. Videre kaster vi foreløpig ballen til landets øvrige støtteordninger for langfilmformatet.

Restriksjonene under koronakrisen har vært en formidabel prøvelse for filmbransjen. Hvordan har filmmiljøet Filmkraft betjener taklet denne utfordringen, slik du opplever det?

– Filmkraft har vært i tett dialog med bransjen i denne spesielle situasjonen. Vi har jobbet for en jevn informasjonsflyt rundt alle potensielle ordninger som bransjen kan benytte seg av, vi lyste ut KRAFTstipend for våre profesjonelle aktører, og avholdt filmkonkurranser for de ferskeste i bransjen. I tillegg har vi lyst ut en egen COVID-19 pott hvor produsenter skal kunne søke ekstra produksjonsmidler spesielt med tanke på smittevernhensyn. Vi ser at frilansere har det vanskelig, men at de etablerte selskapene har klart seg. Selskapene har vært kreative, de har satset på å jobbe med utvikling da det var utfordrende å gjennomføre planlagte opptak og funnet andre inntjeningsprosjekter som streaming og live-events. Den siste søknadsrunden vår viser at aktiviteten tross korona er stor. Filmkraft fikk hele 33 søknader om tilskudd til film i vår andre tildelingsrunde av året, med en samlet søkersum på 6 202 944 kroner. I styremøte 3. juni ble det vedtatt tilskudd som samlet ga en sum på 2 950 000  kroner og det var stor variasjon og god fordeling både mellom utvikling og produksjonssøknader fordelt over alle formater. Jeg tenker at dette viser til en stabil regional bransje som har taklet situasjonen vi er inne i.