Foto: «For Sama» av Waad Al-Kateab

Det er lett å bli overmannet av følelsen av at vi lever i mørke tider. Klimaendringer truer. Demokratiet er i tilbakegang og autoritære ideer på frammarsj. Internasjonalt diplomati synes å være en ting av fortiden. Statsledere slenger ut beskyldninger på Twitter heller enn å søke dialog. I Norge er myndighetene mer opptatt av å grønnvaske oss bort fra klimatiltak enn å innrømme at vi er på bunnen av globale bærekraftsmålinger. Politisk polarisering er økende og folk har så forskjellige tanker om hva som er sant og usant at ’virkelighetskollaps’ er blitt et begrep. Mange er sinte, og politiske opportunister benytter seg av sinnet til å øke konfliktnivået.

Bør vi være redde, eller har vi en tendens til å overdrive det negative? Er det sensasjonsjagende nyhetsmedier og algoritmer på internett som gjør at vi tror det går så galt? Det beste vi kan gjøre er å forsøke å skille virkelighet fra propaganda. Hvordan vi forstår vår egen tid legger grunnlaget for hvordan vi skaper framtiden.

En måte å skjønne noe av samtiden på er å benytte seg av noe av det fantastiske mangfoldet av gode, aktuelle, spennende, intense, skremmende og morsomme dokumentarfilmer som lages.

Human-festivalen velger ut det beste av norsk og internasjonal dokumentarfilm og lager debatter og samtaler der både filmene og tematikken tas opp. Blant gjestene er det internasjonale og norske eksperter, filmskapere, journalister, politikere, akademikere og andre. Festivalen samarbeider med en lang rekke organisasjoner, forskningsinstitutter, utdannings-, kultur- og andre institusjoner for å skape gode samtaler.

Mine anbefalinger:

Ettersom jeg ikke vil favorisere noen av filmene i norsk eller internasjonal konkurranse velger jeg å anbefale noen av filmene i programmet utenfor konkurranse.

Der har vi den multiprisvinnende og ekstremt sterke For Sama av Waad Al-Kateab; om henne selv, hennes mann Hamza og deres lille datter Sama som ble født under beleiringen av Aleppo i Syria. Waad har laget filmen, som hun selv sier, for å prøve å forklare for sin datter hvorfor de ble igjen i Aleppo og lot henne leve sine første par år under bombardering og forferdelige forhold. Hun vil forklare at det var en grunn til at de ikke kom seg ut tidligere. Hun viser alt som skjer i og utenfor sykehuset hennes mann driver. Dette er en av de sterkeste filmene jeg noengang har sett.

Fra programmet: «Årets aller sterkeste filmopplevelse er den syriske journalisten Waads opprivende fortelling om sitt liv i Aleppo, fortalt til sin datter. Gjennom Waads kamera får vi et svært personlig blikk på Syrias skjebne, fra hun deltar i det optimistiske studentopprørets spede begynnelse, til regimets grufulle krigføring og beleiring av Aleppo. Samtidig er dette fortellingen om livet på tross av krigen- Waad gifter seg, blir gravid og får barn, mens verden rundt henne bokstavelig talt faller sammen. Hun og mannen driver det aller siste sykehuset i Aleppo og de nekter å reise fra alt de har kjempet for, men hva med datteren? For Sama har vunnet priser verden over, og dette vitnesbyrdet er like vondt som det er vakkert.»

Scheme Birds

Scheme Birds er en vakker og fengslende film om en ung jentes vei til å bli voksen i en fattig forstad til Glasgow.

«Gemma vokser opp i Skottlands tidligere stålhovedstad, men som nå står uten fremtidsutsikter etter industrien forsvant. Denne håpløsheten forplanter seg inn i ungdommen, som får tiden til å gå med alkohol, dop og meningsløs vold. Men tiden går ubønnhørlig fra dem, og da Gemma blir gravid er hun nødt til å ta noen valg for framtida som tvinger henne ut av barndommen. Filmen utspiller seg som en dramafilm, og blir et nært og vakkert portrett av en jente som må forsøke å reise seg tross sine omgivelser. Samtidig er den også en større skildring av konsekvensene for livet i industribyer som har mistet sitt livsgrunnlag.»

Our Time Machine

Our Time Machine er en vakker film om en kinesisk dukkemaker som vil lage en liksom-tidsmaskin for å holde på sin gradvis mer demente far.

«Denne dokumentarperlen er en sønns forsøk på å komme nærmere sin far, som er i ferd med å forsvinne inn i demens. Samtidig gir den også et fortryllende innblikk i et Kina som er i ferd med å forsvinne, og er en kjærlighetserklæring til de tradisjonelle kinesiske kunstformene. I Shanghais gamle gater driver Maleonn et dukketeater, og har hele livet drømt om å samarbeide med sin far, en berømt regissør i Shanghai-operaen. Men tiden er i ferd med å renne ut, og Maleonn setter i gang et ambisiøst teaterprosjekt han håper skal fungere som en tidsmaskin for sin far og lokke fram minnene en siste gang.»

Collective

Collective er en thriller om uredde rumenske journalisters opprulling av gjennomgripende korrupsjon i Romania. En fantastisk spennende film.

«I diskotekbrannen på en nattklubb i Bucuresti døde 27 ungdommer – men i ukene etterpå døde 37 til på sykehus av bakterieinfeksjoner. Hva var galt med rumenske sykehus? Da en avis tar tak i saken blir det startskuddet på avsløringen av en korrupsjonsskandale så stor at selv ikke de undersøkende journalistene selv kunne ant omfanget. Denne drivende dokumentarthrilleren tar oss med inn i det journalistiske og politiske arbeidet utført av enkeltindivider som risikerer alt for å avdekke sannheten, nemlig korrupsjonens mest tragiske konsekvenser.»