Anette Trettebergstuen (AP) krevde i forrige uke i Stortinget klargjøring fra Kultur- og likestillingsministeren om hvor regjeringen står i spørsmålet om medfinansieringsplikt og internasjonale aktørers tilgang på norske støtteordninger.

Siden den gang har regjeringen skiftet kulturminister, og den nye ministeren Abid Q. Raja ga i går sitt svar. Det var kanskje ikke det avklarende svaret Trettebergstuen hadde ønsket seg, og vi gjengir hele nedenunder (Trettebergstuen skriver forøvrig i en epost til Rushprint at hun akter å få stortingsflertallet med på en løsning som ligger nærmere hva bransjen ønsker seg – helst en avgift, eventuelt valgfri avgift/investering etter belgisk modell).

Trettebergstuen ville ha svar på disse to spørsmålene:

1. Hva vil statsråden nå gjøre for å sikre at forskriftene endres slik at vi sikrer at ikke internasjonale aktører med eierskap til rettighetene til norske produksjoner vil kvalifisere til støtte fra filmfondet?»
2. Hvorfor følger ikke regjeringen opp Stortingets anmodningsvedtak, samt bransjens egne ønsker, og utreder ulike modeller for medfinansieringsplikt?

Kulturminister Abid Q. Raja svarer følgende:

1.

«Medieklagenemnda avgjorde 20. desember 2019 en klagesak mot NFIs vedtak om avslag på krav om utbetaling avmproduksjonstilskudd til Rubicon TV AS for produksjonen Fremvandrerne. Nemnda opphevet NFIs vedtak og sendte saken tilbake til NFI til ny behandling.

Det er en helt grunnleggende forutsetning, i Norge og ellers i Europa, at offentlig støtte til filmproduksjon skal gå til uavhengige produsenter.

Det vil ha betydelige negative konsekvenser dersom norsk offentlig støtte til filmproduksjon ikke stimulerer til at uavhengige produsenter kan beholde immaterialrettigheter eller eierskapet til verk de produserer.

Enkeltvedtak Norsk filminstitutt treffer knyttet til blant annet produksjonstilskudd til film, kan påklages til Medieklagenemnda. Nemnda har en uavhengig stilling, og avgjørelser fra nemnda kan ikke påklages videre. Jeg tar følgelig nemndas avgjørelse til etterretning.

Departementet vil i samråd med Norsk filminstitutt vurdere endringer i reglene for tilskudd til filmproduksjon.»

2:

«Jeg vil for ordens skyld innledningsvis gjengi stortingskomiteens forutsetning om medfinansiering, slik den fremgår av Innst. 83 S (2015–2016) til filmmeldingen (Meld. St. 30 (2014-2015):

«Komiteen vil uttrykke en klar forventning til at de ulike leddene i verdikjeden som tjener penger på å formidle film og audiovisuelt innhold, også bidrar til å finansiere nytt audiovisuelt innhold. Komiteen er kjent med at det er varslet revisjon av EUs AMT-direktiv, og ber regjeringen, så snart de nye reglene er klare, vurdere hvordan et medfinansieringsansvar best kan gjennomføres, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Som kjent vedtok EU i desember 2018 endringer i direktivet om audiovisuelle medietjenester. Endringene vil åpne for å pålegge ulike aktører i verdikjeden en plikt til å bidra til finansiering av audiovisuelle produksjoner. Endringsdirektivet er imidlertid ikke innlemmet i EØS-avtalen. Videre ventes det at EU-kommisjonen i løpet av våren vil publisere retningslinjer som blant annet vil legge føringer for hvilke unntak som bør gjelde ved etablering av en medfinansieringsplikt.

I Kulturdepartementets budsjettproposisjon for 2020 ble det varslet at regjeringen vil legge fram et forslag om at tilbydere av audiovisuelle bestillingstjenester må investere en andel av sin omsetning i norske audiovisuelle produksjoner, og at den nærmere innretningen av forslaget vil bli lagt fram i et høringsnotat.

En medfinansieringsplikt må hjemles i lov. Høringsnotatet vil drøfte de ulike alternativene for medfinansiering som direktivet åpner for. Etter planen vil regjeringen deretter legge fram et lovforslag for Stortinget om regulering av medfinansiering.»

(Kilde Stortinget)