– En sann dokumentarist er gått bort

– En sann dokumentarist er gått bort

D. A. Pennebaker endret dokumentarfilmen med klassikere som ”Don’t Look Back”. Aslaug Holm, Gunnar Iversen og Paul René Roestad gir her en siste hilsen til regissørlegenden som ble 94 år.

Foto: Pennebakers «Don’t look now» banet veien for rockumentar-sjangeren

Gunnar Iversen (filmhistoriker)

«Med Dont look back (1967) og Monterey Pop (1968) skrev D. A. Pennebaker seg for alvor inn i dokumentarfilmhistorien, og regisserte to av de mest innflytelserike rockumentarene. Artistportrettet og konsertfilmen ble definert av Pennebaker, helt fra begynnelsen av, før de var blitt populære filmgenrer. Allerede i 1960 klippet han imidlertid Kennedy-dokumentaren Primary for Robert Drew, så han var en cinéma vérité-pioner som senere litt ufortjent har kommet i skyggen av Frederick Wiseman eller Maysles-brødrene. Pennebaker var en sann vérité-dokumentarist, som så seg selv som et vitne og en historieforteller snarere enn en provokatør og debattant. Som fotograf og regissør hadde han sikkert blikk og sansen for å være til stede akkurat der det mest betydningsfulle skjedde. Det gjorde ham til en sann dokumentarist».

 

Aslaug Holm (filmskaper og fotograf)

«Jeg var inspirert av Pennebaker i 2003 da jeg begynte å filme Jens Stoltenberg idet han begynte på den lange valgkampen mot Stortingsvalget i 2005. En politisk og menneskelig reise som endte med at Arbeiderpartiet kom tilbake i maktposisjon og Stoltenberg ble statsminister. Den dokumentariske prosessen, som jeg fanget på film, skildres i kinodokumentaren Oljeberget (2006). Jeg hadde da sett den klassiske dokumentaren Primary, av Richard Leacock, Albert Maysles og D. A. Pennebaker. I filmen følger de innspurten i den amerikanske valgkampen som ender med at John F. Kennedy blir nominert som presidentkandidat. Det jeg liker spesielt godt med filmen, er musikaliteten i måten den er filmet og klippet på. Poetisk og presist, men allikevel uanstrengt. Nesten som jazz. I filmen opplever vi en sjelden, intim tilstedeværelse, der vi omtrent føler vi er i det samme rommet som Kennedy. En perle av en film der de autentiske scenene får leve, og der det dokumentariske nærværet blir dyrket fram i klippingen». (Pennebaker klippet filmen. Red anm.)

Paul René Roestad (leder av Nordic Docs og filmfotograf)

«Det er noen ikoner som har hatt en avgjørende innflytelse på dokumentarfilmens utvikling. D.A. Pennebaker var en av disse. I 1959/1960 startet han et samarbeid med Robert Drew, Richard Leacock og Albert Maysles. Sammen utviklet de cinema verité, en ny og unik opptaksform hvor de tok opp bilde og lyd samtidig med et håndholdt kamera, en teknikk som revolusjonerte dokumentarfilmopptak. I USA kom det nærmest lydløse Auricon 16mm-kameraet på slutten av 1950-tallet og samtidig den bærbare Nagra lydopptakeren, og til sammen gjorde disse nyvinningene den nye revolusjonerende fortellerformen mulig.

«Du trenger en tro på at ting skal hende, og hvis du er heldig, skjer det. Det er som å spille på casino i Vegas, du må tro på at du har hell, ellers gidder du ikke. Jeg vet jeg er heldig», sa Pennebaker. Og han hadde virkelig talentet for å få uforglemmelige ting til å skje foran kamera. Pennebakers største inspirasjon var Robert Flaherty, og spesielt filmen Nanook of the north. «Ja, jeg ble inspirert» sa Pennebaker. «Men i filmen fortalte ikke Flaherty noe om hvordan det var å være eskimo. Det han fortalte var om hvordan det var å være sammen med en eskimo en stund. Det er dette jeg har brakt med meg videre i mine filmer».

1 august døde han, 94 år gammel, mens han jobbet med sine memoarer. Han etterlater sin kone og nære samarbeidspartner, Chris Hegedus, og 8 barn».

– En sann dokumentarist er gått bort

– En sann dokumentarist er gått bort

D. A. Pennebaker endret dokumentarfilmen med klassikere som ”Don’t Look Back”. Aslaug Holm, Gunnar Iversen og Paul René Roestad gir her en siste hilsen til regissørlegenden som ble 94 år.

Foto: Pennebakers «Don’t look now» banet veien for rockumentar-sjangeren

Gunnar Iversen (filmhistoriker)

«Med Dont look back (1967) og Monterey Pop (1968) skrev D. A. Pennebaker seg for alvor inn i dokumentarfilmhistorien, og regisserte to av de mest innflytelserike rockumentarene. Artistportrettet og konsertfilmen ble definert av Pennebaker, helt fra begynnelsen av, før de var blitt populære filmgenrer. Allerede i 1960 klippet han imidlertid Kennedy-dokumentaren Primary for Robert Drew, så han var en cinéma vérité-pioner som senere litt ufortjent har kommet i skyggen av Frederick Wiseman eller Maysles-brødrene. Pennebaker var en sann vérité-dokumentarist, som så seg selv som et vitne og en historieforteller snarere enn en provokatør og debattant. Som fotograf og regissør hadde han sikkert blikk og sansen for å være til stede akkurat der det mest betydningsfulle skjedde. Det gjorde ham til en sann dokumentarist».

 

Aslaug Holm (filmskaper og fotograf)

«Jeg var inspirert av Pennebaker i 2003 da jeg begynte å filme Jens Stoltenberg idet han begynte på den lange valgkampen mot Stortingsvalget i 2005. En politisk og menneskelig reise som endte med at Arbeiderpartiet kom tilbake i maktposisjon og Stoltenberg ble statsminister. Den dokumentariske prosessen, som jeg fanget på film, skildres i kinodokumentaren Oljeberget (2006). Jeg hadde da sett den klassiske dokumentaren Primary, av Richard Leacock, Albert Maysles og D. A. Pennebaker. I filmen følger de innspurten i den amerikanske valgkampen som ender med at John F. Kennedy blir nominert som presidentkandidat. Det jeg liker spesielt godt med filmen, er musikaliteten i måten den er filmet og klippet på. Poetisk og presist, men allikevel uanstrengt. Nesten som jazz. I filmen opplever vi en sjelden, intim tilstedeværelse, der vi omtrent føler vi er i det samme rommet som Kennedy. En perle av en film der de autentiske scenene får leve, og der det dokumentariske nærværet blir dyrket fram i klippingen». (Pennebaker klippet filmen. Red anm.)

Paul René Roestad (leder av Nordic Docs og filmfotograf)

«Det er noen ikoner som har hatt en avgjørende innflytelse på dokumentarfilmens utvikling. D.A. Pennebaker var en av disse. I 1959/1960 startet han et samarbeid med Robert Drew, Richard Leacock og Albert Maysles. Sammen utviklet de cinema verité, en ny og unik opptaksform hvor de tok opp bilde og lyd samtidig med et håndholdt kamera, en teknikk som revolusjonerte dokumentarfilmopptak. I USA kom det nærmest lydløse Auricon 16mm-kameraet på slutten av 1950-tallet og samtidig den bærbare Nagra lydopptakeren, og til sammen gjorde disse nyvinningene den nye revolusjonerende fortellerformen mulig.

«Du trenger en tro på at ting skal hende, og hvis du er heldig, skjer det. Det er som å spille på casino i Vegas, du må tro på at du har hell, ellers gidder du ikke. Jeg vet jeg er heldig», sa Pennebaker. Og han hadde virkelig talentet for å få uforglemmelige ting til å skje foran kamera. Pennebakers største inspirasjon var Robert Flaherty, og spesielt filmen Nanook of the north. «Ja, jeg ble inspirert» sa Pennebaker. «Men i filmen fortalte ikke Flaherty noe om hvordan det var å være eskimo. Det han fortalte var om hvordan det var å være sammen med en eskimo en stund. Det er dette jeg har brakt med meg videre i mine filmer».

1 august døde han, 94 år gammel, mens han jobbet med sine memoarer. Han etterlater sin kone og nære samarbeidspartner, Chris Hegedus, og 8 barn».

MENY