Fredag 14. juni er det igjen klart for årets 70mm-festival på Cinemateket. Cinemateket er den eneste av landets kinoer som har utstyr til å vise 70mm-film fra utenlandske filmarkiv, og som krever spesialkompetanse i behandlingen av de sjeldne filmkopiene. Mange av filmene tilhører 1960-tallet, 70mm-formatets storhetstid, men også filmer av nyere dato vises. To helt sentrale nye filmer i programmet er Quentin Tarantinos The Hateful Eight og Christopher Nolans Dunkirk. Da disse to filmene sist ble vist på Cinemateket ga fagekspert Torkell Sætervadet Rushprints lesere en grundig gjennomgang av sin opplevelse. For de som er mer enn alminnelig interessert i kinoformatet, er dette fortsatt essensiell lesning foran årets festival.

«Den analoge projeksjonen av The Hateful Eight på Cinemateket er upåklagelig, med utstyr kalibrert av en av Europas få gjenværende eksperter på fagfeltet, skrev Sætervadet. «Fargene er varme, klare og sterke, og hudtonene – som digitalkino feiler så katastrofalt med – er på film nøyaktig slik de skal være».

”Der filmelskende fotografer normalt tar til takke med 35 mm bred film, velger Tarantino 70 mm og får et bildeareal som er tre ganger større enn en anamorfisk (”sammenskviset”) Cinemascope-rute og nesten seks ganger større enn det langt vanligere fattigmanns-scope, basert på et beskåret bildefelt. Dette gir en ekstrem oppløsning som setter det beste av dagens digitale kinoformater (4k med om lag 8 megapiksler) i skyggen. Omsatt i usammenliknbare megapiksler kan 70 mm by på opp til 25 av dem».

”Når Samuel L. Jackson bare er en liten sort prikk i et enormt snølandskap med store åpne vidder, men hvor vi likevel kan se klart hva bildet forestiller uten at Jackson reduseres til et enkelt korn eller en enkel piksel, går assosiasjonene til Peter O’Toole som kjemper seg gjennom en brennhet ørken i Lawrence of Arabia i 1962. Det ironiske er at en historie på film knapt har vært fortalt på denne måten på 50 år, og at det tok en Tarantino til å bruke verktøyet på nytt” (les hele teksten)

Opplevelsen av å se Nolans mektige Dunkirk som IMAX på 70mm, krevde imidlertid en mer teknisk utdypning av selve formatet:

”Aldri før har publikum blitt manipulert så godt til å tro at de opplever evakueringen av Dunkirk på en realistisk måte… Med sitt epos Dunkirk (2017) ønsker Christopher Nolan å plassere publikum midt i de dramatiske hendelsene, slik at opplevelsen av dem kjennes på kroppen i full skala i all sin grusomme realisme».

”Ifølge et intervju med BBC Radio 4 forklarer Nolan at han har behov for det filmmediet som gir ubestridt høyest oppløsning for å lykkes med sin visjon: IMAX på 70 mm bred fotokjemisk film. Den høye oppløsningen er ment å gi den realismen som Nolan beskriver som «virtual reality uten briller… Om lag 70 prosent av filmen er da også skutt på dette enorme formatet som rent teoretisk kan gi mellom 12k og 18k i oppløsning, mens konvensjonell 70 mm-teknologi med en tredel av arealet benyttes for utfyllende næropptak der IMAX-kameraene blir for store (om du har behov, sjekk ut denne formatoversikten). Til sammenlikning leverer de beste digitale projeksjonssystemene på ordinære kinoer i dag maksimalt 4k – i praksis hører det til unntakene at publikum får oppleve mer enn 2k.

«IMAX-formatets kapable lillebror er konvensjonell 70 mm-projeksjon, og det er nettopp dette formatet som benyttes på Cinemateket i Oslo. Fra første scene avslører den analoge 70 mm-teknologien sin overlegne styrke i å gjengi de aller minste detaljer presist: I nærbilder av de fryktsomme soldatene sees hver svetteperle og pore i huden, hvert hårstrå og hver detalj i regnbuehinnene i de dødsangstfylte øynene. Og i oversiktspanoramaer med tusener av soldater på strendene ved Dunkirk, framstår hver soldat som det levende individet der er – ikke bare del av en udefinerbar «backdrop» for det dramaet som utspiller seg”.

Les hele teksten