Foto: Eivind Landsvik, Gunnbjørg Gunnarsdottir, Yenni Lee og Adel Khan Farooq er blant de utvalgte

Hvem er morgendagens sentrale stemmer i norsk film? Det er selvsagt vanskelig å svare på, men det var utgangspunktet for studentene ved tekstlinja på Westerdals Høyskolen Kristiania da de gikk i gang med sin prosjektoppgave. Det innebar å ta seg fram i en underskog av nye norske filmskapere som har vokst voldsomt de siste årene, og som blant annet kommer til uttrykk under Kortfilmfestivalen i Grimstad som starter i dag.

I en tid der norsk film og tv er utsatt for kritikk for ikke å speile hele samfunnet i valg av filmprosjekter, ønsker studentene også å rette oppmerksomheten mot nye talenter som gjenspeiler noe av dette mangfoldet.

Vi i Rushprint oppfordret studentene til å finne sine måter å presentere disse filmskaperne og prosjektene deres på – gjennom tekstlige og visuelle presentasjoner. For oss er ikke bare disse filmskaperne morgendagens stemmer – det er også studentene fra Westerdals som skal presentere dem. To av dem, Maren Olava Ask Hütt og Kristoffer Kringlebotn, er prosjektledere for ”Den nye norske filmen”. De vedgår at dette er et miljø av talenter de ikke har fulgt godt med på tidligere, og som heller ikke så lett lar seg følge når de er i startgropa.

– Norsk film for oss var Joachim Trier, Wam & Vennerød og store, påkostete heltefilmer om kjente nordmenn, for å sette det litt på spissen, sier Kringlebotn. – Filmlandskapet fremsto ikke så mangfoldig. Utover det som går på kino og får mye oppmerksomhet av de store mediehusene, var det et ganske ukjent terreng for oss.

Hva slags inntrykk sitter dere igjen med etter ha blitt bedre kjent med denne nye generasjonen av norske filmskapere? Noe som overrasket dere?

– Vi ble utvilsomt overrasket av den store variasjonen og sjangerbredden da vi gjorde research, og hvor forskjellige regissørene var i sine uttrykk, forteller Ask Hütt.

– Ja, det virker som det er et helt annet rom for humor, surrealistiske elementer og følelser enn hva i hvert fall vi har sett i norsk film tidligere, istemmer Kringlebotn.

Dette er jo bare et utsnitt av mangfoldet som råder i ny norsk film. Går det likevel an å si noe generelt om hva som kjennetegner disse stemmene dere har valgt å fremheve? Noen fellestrekk?

– Alle regissørene virker så uredde, mener Ask Hütt. – Kanskje leder det til en type film som er tøffere i kommunikasjonen?

– Det imponerer oss hvordan de tar i temaer som oppleves som tabu med den største selvfølge. De har et sterkt fortellerbehov, sier Kringlebotn.

Hva håper dere leserne skal få ut av disse presentasjonene?

– Vi håper leserne får oppleve det samme som oss i møte med regissørene. At de ser ulikheter og likheter, at de kanskje får øynene opp for en ny regissør og blir bedre kjent med ”den nye norske filmen”, sier Ask Hütt.

– Det er en enormt talentfull bukett av regissører der ute. Vi håper det blir interessant å oppleve de gjennom øynene til en ny generasjon skribenter også, sier Kringlebotn.

Her kan du sjekke ut weben «Den nye norske filmen»