Danske rettighetshavere krever nå at strømmetjenestene følger den danske rettighetsmodellen, og får støtte av Norsk filmforbund i Norge. Men mangelen på åpenhet om blant annet seertall og bruk gjør det vanskelig å etablere bærekraftige modeller, mener advokat Bjørn Brem i NFF.
Foto: Netflix-produksjonen 22.JULY, som NFF inngikk en egen avtale med for sine medlemmer
Danske foreninger og organisasjoner har lenge forhandlet om rettighetsbetaling for dramaproduksjoner som produseres for strømmetjenester og distribueres direkte via disse tjenestene. Forhandlingene har ikke ført helt fram, og derfor har de nå varslet strømmetjenestene og danske produsenter om at de ikke kan inngå bindende avtaler direkte med sine medlemmer. Danske Filminstruktører, Dansk Skuespillerforbund, Danske Dramatikere og flere andre danske organisasjoner tar nå et oppgjør med strømmetjenestenes ”buy out-modell”, som det heter i en pressemelding, og krever at alle framtidige avtaler skal følge den danske rettighetsmodellen som har eksistert i 30 år.
Under denne modellen har kostnadene vært relativt lave fordi kunstnerne, eller rettighetshaverne, har fått rettighetspenger. Med strømmetjenestenes ”buy-out model” er det bare tjenestene selv som tjener på de videre inntektene. Leder av Det danske skuespillerforbundet, Benjamin Boe Rasmussen, ber strømmetjenestene om å respektere den danske ordningen.
– Kjernen i vårt system er at du kan produsere film og serier med relativt lave lønninger fordi vi all får en andel av inntektene. Om vi godtar deres modell, risikerer vi at disse inntektene fra dansk produksjon forsvinner ut av Danmark.
– Vi risikerer en framtid med betydelig lavere lønninger, mener Nikolaj Scherfig, leder av Det danske dramatikerforbundet, og kaller det uakseptabelt.
Her hjemme har Norsk filmforbund stilt seg solidarisk med danske fagarbeidere på sin webside, der det står: ”Vi verken ønsker eller tillater (på bakgrunn av eksklusive forvaltningskontrakter med medlemmene) at våre medlemmer og rettighetshavere inngår kontrakt om rettigheter med danske produsenter uten at dette er klarert med forbundet. Vi ber derfor at våre medlemmer tar kontakt med oss hvis dere får tilbud om jobb av en dansk produsent som skal lage en produksjon for en strømmetjeneste”.
Advokat Bjørn Brem i Norsk filmforbund mener bransjen i Norge har mange av de samme utfordringene som danskene har med de internasjonale strømmetjenestene.
– Når det gjelder F©R (Filmforbundets Organisasjon for Rettighetsforvaltning) har vi foreløpig landet noen enkeltavtaler for produksjoner for internasjonale strømmetjenester hvor våre medlemmer får kollektiv opphavsrettsbetaling. Dette gjelder bl.a Netflix-produksjonen 22.july og HBO-produksjonen Beforeigners, og vi er også i forhandlinger for nye produksjoner.
Men heller ikke i Norge har man kommet til enighet med produsenter og strømmetjenester om varige og langsiktige vilkår, noe som gir store utfordringer, mener han.
– På hver produksjon er det derfor lange forhandlinger som kan vare i over 6 måneder av gangen eller mere. De utfordringer vi i fellesskap har, både i Norge, Danmark og Sverige, er blant annet at strømmetjenestene foreløpig ikke har villet sette seg ned ved forhandlingsbordet og forhandle forutberegnelige bransjevilkår med oss og produsentene. Da er det vanskeligere å beregne rimelige vederlag og bærekraftige modeller i medhold av åndsverkloven, ettersom vi ikke kjenner den fulle utnyttelse av produksjonene som strømmetjenestene gjør – for eksempel hvilke plattformer, hvilke territorier, hva slags teknologi, omfang av videresalg med mer.
En annen utfordring er at de internasjonale strømmetjenestene foreløpig heller ikke rapporterer antall abonnenter/brukere eller antall on demand-sekunder for hver produksjon, slik de norske kringkasterne har forpliktet seg til på sine on demand-plattformer fra og med 2018.
– Manglende rapporteringer vanskeliggjør også å beregne verdien av bruken for våre regissører, fotografer, klippere og andre opphaveres åndsverk på dramaserier og filmer hos de internasjonale strømmetjenestene.
Danske rettighetshavere krever nå at strømmetjenestene følger den danske rettighetsmodellen, og får støtte av Norsk filmforbund i Norge. Men mangelen på åpenhet om blant annet seertall og bruk gjør det vanskelig å etablere bærekraftige modeller, mener advokat Bjørn Brem i NFF.
Foto: Netflix-produksjonen 22.JULY, som NFF inngikk en egen avtale med for sine medlemmer
Danske foreninger og organisasjoner har lenge forhandlet om rettighetsbetaling for dramaproduksjoner som produseres for strømmetjenester og distribueres direkte via disse tjenestene. Forhandlingene har ikke ført helt fram, og derfor har de nå varslet strømmetjenestene og danske produsenter om at de ikke kan inngå bindende avtaler direkte med sine medlemmer. Danske Filminstruktører, Dansk Skuespillerforbund, Danske Dramatikere og flere andre danske organisasjoner tar nå et oppgjør med strømmetjenestenes ”buy out-modell”, som det heter i en pressemelding, og krever at alle framtidige avtaler skal følge den danske rettighetsmodellen som har eksistert i 30 år.
Under denne modellen har kostnadene vært relativt lave fordi kunstnerne, eller rettighetshaverne, har fått rettighetspenger. Med strømmetjenestenes ”buy-out model” er det bare tjenestene selv som tjener på de videre inntektene. Leder av Det danske skuespillerforbundet, Benjamin Boe Rasmussen, ber strømmetjenestene om å respektere den danske ordningen.
– Kjernen i vårt system er at du kan produsere film og serier med relativt lave lønninger fordi vi all får en andel av inntektene. Om vi godtar deres modell, risikerer vi at disse inntektene fra dansk produksjon forsvinner ut av Danmark.
– Vi risikerer en framtid med betydelig lavere lønninger, mener Nikolaj Scherfig, leder av Det danske dramatikerforbundet, og kaller det uakseptabelt.
Her hjemme har Norsk filmforbund stilt seg solidarisk med danske fagarbeidere på sin webside, der det står: ”Vi verken ønsker eller tillater (på bakgrunn av eksklusive forvaltningskontrakter med medlemmene) at våre medlemmer og rettighetshavere inngår kontrakt om rettigheter med danske produsenter uten at dette er klarert med forbundet. Vi ber derfor at våre medlemmer tar kontakt med oss hvis dere får tilbud om jobb av en dansk produsent som skal lage en produksjon for en strømmetjeneste”.
Advokat Bjørn Brem i Norsk filmforbund mener bransjen i Norge har mange av de samme utfordringene som danskene har med de internasjonale strømmetjenestene.
– Når det gjelder F©R (Filmforbundets Organisasjon for Rettighetsforvaltning) har vi foreløpig landet noen enkeltavtaler for produksjoner for internasjonale strømmetjenester hvor våre medlemmer får kollektiv opphavsrettsbetaling. Dette gjelder bl.a Netflix-produksjonen 22.july og HBO-produksjonen Beforeigners, og vi er også i forhandlinger for nye produksjoner.
Men heller ikke i Norge har man kommet til enighet med produsenter og strømmetjenester om varige og langsiktige vilkår, noe som gir store utfordringer, mener han.
– På hver produksjon er det derfor lange forhandlinger som kan vare i over 6 måneder av gangen eller mere. De utfordringer vi i fellesskap har, både i Norge, Danmark og Sverige, er blant annet at strømmetjenestene foreløpig ikke har villet sette seg ned ved forhandlingsbordet og forhandle forutberegnelige bransjevilkår med oss og produsentene. Da er det vanskeligere å beregne rimelige vederlag og bærekraftige modeller i medhold av åndsverkloven, ettersom vi ikke kjenner den fulle utnyttelse av produksjonene som strømmetjenestene gjør – for eksempel hvilke plattformer, hvilke territorier, hva slags teknologi, omfang av videresalg med mer.
En annen utfordring er at de internasjonale strømmetjenestene foreløpig heller ikke rapporterer antall abonnenter/brukere eller antall on demand-sekunder for hver produksjon, slik de norske kringkasterne har forpliktet seg til på sine on demand-plattformer fra og med 2018.
– Manglende rapporteringer vanskeliggjør også å beregne verdien av bruken for våre regissører, fotografer, klippere og andre opphaveres åndsverk på dramaserier og filmer hos de internasjonale strømmetjenestene.
