– Det var en sterk opplevelse, forteller Mats Grorud som i går åpnet Palestine Cinema Days i Ramallah med The Tower – en animasjonsfilm om livet i palestinske flyktningeleire. Nå venter videre distribusjon i Midtøsten, men Israel er foreløpig på vent.
Foto: Mats Grorud og Frode Søbstad med Hana Chamoun som gir stemme til den engelske versjonen
Den norske animasjonsfilmen The Tower fikk i sommer gjennomgående positiv mottakelse etter den internasjonale premieren på Annecy – verdens kanskje største og viktigste festival for animasjonsfilm. Filmen har fått oppmerksomhet ved å kombinere animasjon med en ganske mørk og kompleks tematikk som berører palestinske flyktningeskjebner gjennom flere generasjoner.
Mats Grorud har selv tilbragt tid i en palestinsk flyktningeleir, og filmen baserer seg på intervjuer og samtaler med flyktninger der. Derfor var det spesielt å endelig få vise filmen for de den handler om. Rushprint snakket på Skype med Grorud og produsent Frode Søbstad rett etter premieren i Ramallah og på Gaza-stripen, og de innrømmet en viss lettelse over at filmen i hovedsak ble godt mottatt.
– Det er klart vi var spente. Det var stinn brakke i kinoen, med 8-900 mennesker til stede. En sterk opplevelse for oss, og det virket det også som det var for mange av de frammøtte, forteller produsent Søbstad.
– Folk kom bort til oss etter visningen, forteller Grorud. – Heldigvis ga de aller fleste uttrykk for at vi hadde skildret livene deres og historien til palestinerne på en respektfull og troverdig måte. Det er sjelden palestinerne opplever å se deres eget liv og egen historie bli portrettert på film. Men det er jo noe av det disse filmdagene i Ramallah handler om – om å styrke den palestinske identiteten og bygge opp en nasjonal filmkultur.
The Tower handler om ti år gamle Warda og hennes oldefar som bor i en flyktningeleir i Libanon. Etter hvert som det blir trangt om plassen i leiren bygges det på huset i høyden – slik at flyktningene ender opp med å bo i provisoriske, tårnlignende hus, derav filmens navn. Oldefarens tilbakeblikk til flyktningenes historie fortelles i 2D-animasjon, mens historien om Warda fortelles med dukkeanimasjon. Grorud kan fortelle at historikken til de ulike palestinske flyktningeleirene ikke er så kjent blant yngre generasjoner palestinere som man skulle tro.
– Det var ikke alle som kjente så godt til hva som skjedde i 1948 (da nær 700 000 palestinere ble fordrevet under krigshandlingene. Red.anm.) og alle leirhistoriene som har fulgt siden. Folk har ulike erfaringer. Det vil alltid være en diskusjon om historien, og hvordan de personlige narrativene stemmer overens med den nasjonale. Sånn sett er ikke Palestina så ulikt andre land i Midtøsten.
Grorud synes filmpremieren treffer godt med hensyn til hvor aktuell filmen er. De palestinske flyktningenes skjebne er fortsatt like usikker, kanskje enda mer etter at USA nylig besluttet å trekke sin støtte til United Nations Relief Works and Agency (UNWA) som organiserer FNs nødhjelp til de palestinske flyktningeleirene.
– Filmen handler om en flyktningetilværelse som er gått i arv. Alle har historier om hvordan de har fått nøkler til husene de måtte flykte fra i arv, og lengselen etter å vende tilbake til gamlelandet står fortsatt sterkt. Det kom folk bort til meg etter visningen og sa at dette var fortellingen om deres liv, om deres familie, og det er klart det gjør stort inntrykk.
Søbstad kan fortelle om stor pågang fra internasjonale medier i tilknytning til den palestinske premieren. Både CNN og BBC World har tatt kontakt, i tillegg til medier i Midtøsten. Snart skal filmen vises på to store festivaler i Midtøsten de foreløpig ikke kan røpe. En egyptisk distributør har skaffet kinorettighetene.
– Haifa Internasjonale filmfestival skal også vise filmen. Og så er vi invitert til Jordan for å vise filmen der, forteller Søbstad.
Det fremheves ofte at man i Israel mangler narrativer som viser det palestinske perspektivet på den nære felles og traumatiske historien – eller at begge sider trenger å se flere historier om hverandre. Grorud er enig i at The Tower kan fungere som en inngang til større empati og forståelse for palestinernes skjebne. Men han er skeptisk til å vise filmen i Israel under det nåværende politiske klimaet.
– Jeg er tilhenger av boikott av institusjoner som støttes av den israelske staten. Om de skulle vise filmen under den politiske situasjonen som råder nå, ville det bare gi inntrykk av at alle stemmer får slippe til i Israel – mens det i realiteten ikke er slik. Med uavhengige festivaler i Israel forholder det seg imidlertid annerledes, så der er jeg mer positiv til å vise filmen. Men foreløpig er ikke det en aktuell problemstilling.
Det er norske Tenk.tv som er hovedprodusent. Coprodusenter er svenske Cinenic Film AB ved Annika Hellstrøm og franske Les Contes Modernes ved Patrice Nezan. Filmen har et totalbudsjett på 18.394.344 kroner. Prosjektet har også mottatt støtte fra Eurimage, NFI og SFÌ.
Skuespillere: Romina Adl Kasravi, Mikhalis Koutsogiannakis, Aissa Maiga, Mohamed Bakri, Morad Hassan
Regi/manus: Mads Grorud
Produsenter: Frode Søbstad, Patrice Nezan, Laurent Versini, Annika Hellstrom
Filmfotografer: Sara Sponga, Nadine Buss
Klippere: Silje Nordseth, Karstein Meinich
Komponist: Nathanael Bergese
Art director: Rui Tenreiro
Animation supervisors: Pierre-Luc Granjon, Hefang Wei
– Det var en sterk opplevelse, forteller Mats Grorud som i går åpnet Palestine Cinema Days i Ramallah med The Tower – en animasjonsfilm om livet i palestinske flyktningeleire. Nå venter videre distribusjon i Midtøsten, men Israel er foreløpig på vent.
Foto: Mats Grorud og Frode Søbstad med Hana Chamoun som gir stemme til den engelske versjonen
Den norske animasjonsfilmen The Tower fikk i sommer gjennomgående positiv mottakelse etter den internasjonale premieren på Annecy – verdens kanskje største og viktigste festival for animasjonsfilm. Filmen har fått oppmerksomhet ved å kombinere animasjon med en ganske mørk og kompleks tematikk som berører palestinske flyktningeskjebner gjennom flere generasjoner.
Mats Grorud har selv tilbragt tid i en palestinsk flyktningeleir, og filmen baserer seg på intervjuer og samtaler med flyktninger der. Derfor var det spesielt å endelig få vise filmen for de den handler om. Rushprint snakket på Skype med Grorud og produsent Frode Søbstad rett etter premieren i Ramallah og på Gaza-stripen, og de innrømmet en viss lettelse over at filmen i hovedsak ble godt mottatt.
– Det er klart vi var spente. Det var stinn brakke i kinoen, med 8-900 mennesker til stede. En sterk opplevelse for oss, og det virket det også som det var for mange av de frammøtte, forteller produsent Søbstad.
– Folk kom bort til oss etter visningen, forteller Grorud. – Heldigvis ga de aller fleste uttrykk for at vi hadde skildret livene deres og historien til palestinerne på en respektfull og troverdig måte. Det er sjelden palestinerne opplever å se deres eget liv og egen historie bli portrettert på film. Men det er jo noe av det disse filmdagene i Ramallah handler om – om å styrke den palestinske identiteten og bygge opp en nasjonal filmkultur.
The Tower handler om ti år gamle Warda og hennes oldefar som bor i en flyktningeleir i Libanon. Etter hvert som det blir trangt om plassen i leiren bygges det på huset i høyden – slik at flyktningene ender opp med å bo i provisoriske, tårnlignende hus, derav filmens navn. Oldefarens tilbakeblikk til flyktningenes historie fortelles i 2D-animasjon, mens historien om Warda fortelles med dukkeanimasjon. Grorud kan fortelle at historikken til de ulike palestinske flyktningeleirene ikke er så kjent blant yngre generasjoner palestinere som man skulle tro.
– Det var ikke alle som kjente så godt til hva som skjedde i 1948 (da nær 700 000 palestinere ble fordrevet under krigshandlingene. Red.anm.) og alle leirhistoriene som har fulgt siden. Folk har ulike erfaringer. Det vil alltid være en diskusjon om historien, og hvordan de personlige narrativene stemmer overens med den nasjonale. Sånn sett er ikke Palestina så ulikt andre land i Midtøsten.
Grorud synes filmpremieren treffer godt med hensyn til hvor aktuell filmen er. De palestinske flyktningenes skjebne er fortsatt like usikker, kanskje enda mer etter at USA nylig besluttet å trekke sin støtte til United Nations Relief Works and Agency (UNWA) som organiserer FNs nødhjelp til de palestinske flyktningeleirene.
– Filmen handler om en flyktningetilværelse som er gått i arv. Alle har historier om hvordan de har fått nøkler til husene de måtte flykte fra i arv, og lengselen etter å vende tilbake til gamlelandet står fortsatt sterkt. Det kom folk bort til meg etter visningen og sa at dette var fortellingen om deres liv, om deres familie, og det er klart det gjør stort inntrykk.
Søbstad kan fortelle om stor pågang fra internasjonale medier i tilknytning til den palestinske premieren. Både CNN og BBC World har tatt kontakt, i tillegg til medier i Midtøsten. Snart skal filmen vises på to store festivaler i Midtøsten de foreløpig ikke kan røpe. En egyptisk distributør har skaffet kinorettighetene.
– Haifa Internasjonale filmfestival skal også vise filmen. Og så er vi invitert til Jordan for å vise filmen der, forteller Søbstad.
Det fremheves ofte at man i Israel mangler narrativer som viser det palestinske perspektivet på den nære felles og traumatiske historien – eller at begge sider trenger å se flere historier om hverandre. Grorud er enig i at The Tower kan fungere som en inngang til større empati og forståelse for palestinernes skjebne. Men han er skeptisk til å vise filmen i Israel under det nåværende politiske klimaet.
– Jeg er tilhenger av boikott av institusjoner som støttes av den israelske staten. Om de skulle vise filmen under den politiske situasjonen som råder nå, ville det bare gi inntrykk av at alle stemmer får slippe til i Israel – mens det i realiteten ikke er slik. Med uavhengige festivaler i Israel forholder det seg imidlertid annerledes, så der er jeg mer positiv til å vise filmen. Men foreløpig er ikke det en aktuell problemstilling.
Det er norske Tenk.tv som er hovedprodusent. Coprodusenter er svenske Cinenic Film AB ved Annika Hellstrøm og franske Les Contes Modernes ved Patrice Nezan. Filmen har et totalbudsjett på 18.394.344 kroner. Prosjektet har også mottatt støtte fra Eurimage, NFI og SFÌ.
Skuespillere: Romina Adl Kasravi, Mikhalis Koutsogiannakis, Aissa Maiga, Mohamed Bakri, Morad Hassan
Regi/manus: Mads Grorud
Produsenter: Frode Søbstad, Patrice Nezan, Laurent Versini, Annika Hellstrom
Filmfotografer: Sara Sponga, Nadine Buss
Klippere: Silje Nordseth, Karstein Meinich
Komponist: Nathanael Bergese
Art director: Rui Tenreiro
Animation supervisors: Pierre-Luc Granjon, Hefang Wei
