Filmmilliarden

Filmmilliarden

Regjeringa bør peke på målet om at flere skal leve av kultur som et like viktig mål som at flere skal leve for kultur. Regjeringa bør vise veien til en norsk filmmilliard, skriver Torbjørn Urfjell, avtroppende direktør i Virke Produsentforeningen.

Foto: Heimebane, som denne uken ble kåret til «Skandinavias beste dramaserie».

Før jul pakker regjeringa ut sine ambisjoner for norsk kulturliv gjennom å legge fram sin bebudede kulturmelding. Femten år etter forrige kulturmelding er det på tide å tegne en ny plan for kulturlivet. Regjeringa bør peke på målet om at flere skal leve av kultur som et like viktig mål som at flere skal leve for kultur. Regjeringa bør vise veien til en norsk filmmilliard.

Bakteppet da Helleland i sin tid varslet at ei ny kulturmelding ville komme var mantraet to kulturministre fra Høyre blei kjent for; mer private penger og mer spredning av makt. Kulturlivet hørte budskapet fra Widvey og Helleland som lovnader om mindre offentlige penger til kultur og at de overlot til regioner og fylker å gjennomføre kuttene. Med Trine Skei Grandes inntreden i regjeringa fikk pipa en litt annen låt. Overskriften til kulturdepartementet ble demokrati og mantraet er nå ytring. Disse endringene skaper begeistring i norsk kulturliv og forventningene til Grandes første budsjett, og ikke minst kommende kulturmelding, har vokst.

Norsk kulturpolitikk kan havne i to skyttergraver. Den ene voktes av de som er så redde for instrumentell kulturpolitikk at de insiterer på kulturens egenverdi mens de suverent nekter å begrunne hvorfor fellesskapet skal bruke ressurser på kunst og kultur. Den andre voktes ikke like sterkt, men er besatt av de som ser kultur som lek og moro, krydder i hverdagen og en luksus vi kan unne oss om vi har råd.

Virke Produsentforeningen ser fram til en kulturmelding som tar ny posisjon. Vi må våge å ta stilling for kulturnæringene og for ringvirkningene av kunst og kultur. Det er et mål at flere kan livnære seg på kunst og kultur, politikken må støtte opp om levedyktige bedrifter og budsjettkroner må brukes til å løse ut andre investeringer.

En ny kulturmelding må sette mål for kulturpolitikken. I tillegg til å styrke norsk språk og kultur, så må politikken sette som mål at norsk produksjon og konsum skal øke. Norsk kulturproduksjon skal være førstevalget til publikum og brukerne og skal eksporteres til utlandet. For å oppnå dette må den norske produksjonen stimuleres samtidig som globaliseringen må møtes med reguleringer som gir like konkurransevilkår.

Film, TV og spill er sentrale deler av Norges demokratiske infrastruktur. Den gamle verden er beskrevet i tekst mens den nye verden finnes i bilder.

Mens norsk filmbransje i tidligere tider bidro til kulturpolitikken gjennom å skape filmer til kino betalt av statlige penger har det nå vokst fram sju beslektede bransjer som styrker norsk språk og kultur og samtidig representerer voksende kulturnæringer.

Norsk spillefilm har større anerkjennelse og bredde enn noen gang og budsjettene til de norske filmene som har premiere henter to av tre kroner utenfor det statlige filmfondet.

Norsk dramaproduksjon, som allerede er kåret til verdens beste, setter fart mot nye høyder. Norske uavhengige TV-underholdningsbedrifter produserer nye formater og leverer en større andel av kringkasternes programmer som i tillegg til å underholde også gir folk ny kunnskap. Norsk dokumentar vinner de gjeveste prisene, definerer folkesjela og forklarer den store verdens kompleksitet. Reklamefilmene bygger videre på Norges kreative posisjon og utvikler nytt talent. Norske spill erobrer verden og er klar for å spise seg inn på markeder man knapt kan tenke seg. Den sjuende bransjen som definerer norsk audiovisuell sektor er norsk animasjon som leverer smått utrolig fire nye kinofilmer denne høsten.

Norsk audiovisuelle produksjonen vil eksistere videre sjøl om den kjemper med underregulerte statsbudsjetter, men den potensielle eksplosjonen uteblir. Det er mange norske kulturarbeidsplasser som ikke blir skapt når staten setter bremsene på. Bransjene under filmparaplyen har gjennomført den endringen regjeringen ber kulturlivet gjennomføre med større innslag av private penger. Skal veksten fortsette må den næres av flere offentlige frø. Spillutviklerne har vist hva som kan skapes for 50 millioner årlige spillutviklingskroner, animatørene skaper to nye gryteklare kinofilmer av bare fem millioner utviklingskroner. Etter fem år med redusert fart i statlige bevilgninger yter staten i underkant av 850 millioner som skal bidra til filmformål inkludert TV og Spill. Det bør derfor være realistisk å peke på målet om en filmmilliard som noe vi bør nå i inneværende stortingsperiode fram til 2021.

Det aner oss at vi har en kulturminister som vil noe og som kan løfte ytring til det sentrale i norsk kulturpolitikk. Hun bør, sammen med et Storting som skal styrke kulturnæringene, klare å etablere filmmilliarden.

Torbjørn Urfjell, avtroppende direktør, Virke Produsentforeningen

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Filmmilliarden

Filmmilliarden

Regjeringa bør peke på målet om at flere skal leve av kultur som et like viktig mål som at flere skal leve for kultur. Regjeringa bør vise veien til en norsk filmmilliard, skriver Torbjørn Urfjell, avtroppende direktør i Virke Produsentforeningen.

Foto: Heimebane, som denne uken ble kåret til «Skandinavias beste dramaserie».

Før jul pakker regjeringa ut sine ambisjoner for norsk kulturliv gjennom å legge fram sin bebudede kulturmelding. Femten år etter forrige kulturmelding er det på tide å tegne en ny plan for kulturlivet. Regjeringa bør peke på målet om at flere skal leve av kultur som et like viktig mål som at flere skal leve for kultur. Regjeringa bør vise veien til en norsk filmmilliard.

Bakteppet da Helleland i sin tid varslet at ei ny kulturmelding ville komme var mantraet to kulturministre fra Høyre blei kjent for; mer private penger og mer spredning av makt. Kulturlivet hørte budskapet fra Widvey og Helleland som lovnader om mindre offentlige penger til kultur og at de overlot til regioner og fylker å gjennomføre kuttene. Med Trine Skei Grandes inntreden i regjeringa fikk pipa en litt annen låt. Overskriften til kulturdepartementet ble demokrati og mantraet er nå ytring. Disse endringene skaper begeistring i norsk kulturliv og forventningene til Grandes første budsjett, og ikke minst kommende kulturmelding, har vokst.

Norsk kulturpolitikk kan havne i to skyttergraver. Den ene voktes av de som er så redde for instrumentell kulturpolitikk at de insiterer på kulturens egenverdi mens de suverent nekter å begrunne hvorfor fellesskapet skal bruke ressurser på kunst og kultur. Den andre voktes ikke like sterkt, men er besatt av de som ser kultur som lek og moro, krydder i hverdagen og en luksus vi kan unne oss om vi har råd.

Virke Produsentforeningen ser fram til en kulturmelding som tar ny posisjon. Vi må våge å ta stilling for kulturnæringene og for ringvirkningene av kunst og kultur. Det er et mål at flere kan livnære seg på kunst og kultur, politikken må støtte opp om levedyktige bedrifter og budsjettkroner må brukes til å løse ut andre investeringer.

En ny kulturmelding må sette mål for kulturpolitikken. I tillegg til å styrke norsk språk og kultur, så må politikken sette som mål at norsk produksjon og konsum skal øke. Norsk kulturproduksjon skal være førstevalget til publikum og brukerne og skal eksporteres til utlandet. For å oppnå dette må den norske produksjonen stimuleres samtidig som globaliseringen må møtes med reguleringer som gir like konkurransevilkår.

Film, TV og spill er sentrale deler av Norges demokratiske infrastruktur. Den gamle verden er beskrevet i tekst mens den nye verden finnes i bilder.

Mens norsk filmbransje i tidligere tider bidro til kulturpolitikken gjennom å skape filmer til kino betalt av statlige penger har det nå vokst fram sju beslektede bransjer som styrker norsk språk og kultur og samtidig representerer voksende kulturnæringer.

Norsk spillefilm har større anerkjennelse og bredde enn noen gang og budsjettene til de norske filmene som har premiere henter to av tre kroner utenfor det statlige filmfondet.

Norsk dramaproduksjon, som allerede er kåret til verdens beste, setter fart mot nye høyder. Norske uavhengige TV-underholdningsbedrifter produserer nye formater og leverer en større andel av kringkasternes programmer som i tillegg til å underholde også gir folk ny kunnskap. Norsk dokumentar vinner de gjeveste prisene, definerer folkesjela og forklarer den store verdens kompleksitet. Reklamefilmene bygger videre på Norges kreative posisjon og utvikler nytt talent. Norske spill erobrer verden og er klar for å spise seg inn på markeder man knapt kan tenke seg. Den sjuende bransjen som definerer norsk audiovisuell sektor er norsk animasjon som leverer smått utrolig fire nye kinofilmer denne høsten.

Norsk audiovisuelle produksjonen vil eksistere videre sjøl om den kjemper med underregulerte statsbudsjetter, men den potensielle eksplosjonen uteblir. Det er mange norske kulturarbeidsplasser som ikke blir skapt når staten setter bremsene på. Bransjene under filmparaplyen har gjennomført den endringen regjeringen ber kulturlivet gjennomføre med større innslag av private penger. Skal veksten fortsette må den næres av flere offentlige frø. Spillutviklerne har vist hva som kan skapes for 50 millioner årlige spillutviklingskroner, animatørene skaper to nye gryteklare kinofilmer av bare fem millioner utviklingskroner. Etter fem år med redusert fart i statlige bevilgninger yter staten i underkant av 850 millioner som skal bidra til filmformål inkludert TV og Spill. Det bør derfor være realistisk å peke på målet om en filmmilliard som noe vi bør nå i inneværende stortingsperiode fram til 2021.

Det aner oss at vi har en kulturminister som vil noe og som kan løfte ytring til det sentrale i norsk kulturpolitikk. Hun bør, sammen med et Storting som skal styrke kulturnæringene, klare å etablere filmmilliarden.

Torbjørn Urfjell, avtroppende direktør, Virke Produsentforeningen

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY