I helgen ble co-produksjonen «History of Love», med Kristoffer Joner i en av hovedrollene, tildelt pris under Karlovy Vary film festival. – Vi hadde et felles begrepsapparat og en samsvarende filosofi, forteller Jarle Bjørknes om erfaringen med sine italienske og slovenske samprodusenter.
History of Love er den første internasjonale samproduksjonen mellom Norge, Slovenia og Italia og deltok i hovedkonkurransen på Karlovy Vary film festival der den ble tildelt juryens Special Mention for Exceptional Artistic Achievement.
Den norske representasjonen på filmen, i tillegg til Joner, er vesentlig, med blant annet Stavanger symfoniorkester og lyddesigner Gisle Tveito på lydsiden og klipper Frida Eggum Michaelsen og etterarbeidshuset Rebel Unit.
Regi og manus er ved Sonja Prosenc, som tidligere har laget det slovenske kammerspillet The Tree som deltok på over 50 festivaler i 2015 og som gjorde at Cineuropa utpekte henne til en av Europas mest spennende nye stemmer.
History of Love handler om den hørselshemmede tenåringsjenta Iva (Doroteja Nadrah), som nylig har mistet sin mor. Så oppdager hun at moren hadde hatt et hemmelig forhold til den norske operadirigenten Erik (Kristoffer Joner). Dermed rakner det bildet hun har hatt av familielivet sitt som ukomplisert og tradisjonelt.
Vi følger Iva i et intenst døgn med sorg, sinne, hevn og anger. Ifølge produsent Jarle Bjørknes formidles historien gjennom poetiske og subtile virkemidler i en handling ”som sømløst beveger seg mellom fortid, nåtid og fantasier”.
Hvordan kom samarbeidet med Sonja Prosenc i gang?
– I 2016 var jeg norsk representant i EAVE (European Audiovisual Entrepreneurs), og fikk pitchet History of Love av Rok Sečen, filmens hovedprodusent. Han tirret min nysgjerrighet og jeg ba etter hvert om å få lese manuset. Husker den gode følelsen enda. Jeg ble så slått av presisjonen i fortellingen at jeg tenkte Sonja Prosenc har noe som jeg ønsker å bli mer kjent med. Hun hadde to år tidligere laget en film som heter Drebo (The tree). Jeg gjorde litt research på både henne og produksjonsselskapet. Fant ingenting urovekkende, snarere tvert imot. Samtalene med Rok gikk fint, og vi ble enige om å se på et samarbeide for denne filmen.
Og Kristoffer Joner i rollen som dirigenten – hvordan og når kom han inn i prosessen?
– Underveis i manuset kommer vi til en scene som utspiller seg i en minnestund. Helt uten replikker blir vi kjent med en dyp sorg hos operaens dirigent og det går opp for meg at rollen som dirigent ”må være skreven” for Kristoffer Joner. Har senere fått vite at Sonja skrev historien med Viggo Mortensen i tankene.
Uansett, etter å ha lest ferdig manuset, så ser jeg et klipp som presenterer Iva, hovedkarakteren. Produsenten hadde kalt klippet for ”Meet Iva”. Jeg kjenner umiddelbart igjen fortellerformen fra manuset, lange litt underfortalte men poetiske bilder fra operaen i Ljubljana. Overbevist åpner jeg Chrome og finner noen bilder av Kristoffer på nettet. Sender de til Rok og skriver ”Meet Erik”, som karakteren hans heter i manuset.
Sonja blir begeistret, men hun ønsker å se en film med Kristoffer. Jeg ber de fortelle hvilken film de ønsker å se. Jeg gjettet på Uskyld eller noen av de andre mer kunstneriske filmene han har spilt i. Men hun ønsket å se Bølgen. Jeg stusset over valget, og spør forsiktig Rok om han er sikker, og om han vet hvorfor hun valgte akkurat Bølgen. Svaret som kom var ”det er betydelig vanskeligere å blåse liv i en (normalt) grunn karakter i en sjangerfilm, jeg tror derfor Bølgen av alle hans filmer vil fortelle meg mest om hans kvaliteter som skuespiller”.
Kristoffer og jeg reiste deretter ned til Ljubljana i august 2016 for å gjøre et todagers prøveopptak. Vi var der en ukes tid for å bli bedre kjent med teamet og deres visjoner. Utrolig lærerik og interessant uke, og dette ble altså starten på en nå snart to år lang reise for Kristoffer sin del.
Både lyddesignet og lysdesignet er tett knyttet til filmens tematikk. Kan du si litt om det?
– Hovedkarakteren er hørselshemmet. Med en mor som er solosanger i operaen så er det selvsagt en sorg for begge to å ikke kunne dele morens store lidenskap, noe som ellers ville vært et naturlig knutepunkt mellom mor og datter. Iva sitt lydbilde varierer om hun har høreapparat eller ei. Lydbildet er også symboltungt gjennom filmen. For eksempel så åpner filmen med lyden av en utpust og slutter med en innpust. I mellom disse to pustene foregår vår historie som nærmest poetisk beveger seg sømløst mellom nåtid, fortid og tanker. Denne fortellerformen er valgt bevisst i et forsøk på å gjenskape den opplevelsen vi mennesker har når vi havner i dramatiske situasjoner, der skillet mellom tanker, opplevelser og andre minner blir mer flytende. I ettertid kan det være vanskelig å skille opplevelser fra fantasier. Lydbildet har en viktig funksjon i denne fortellerstilen. Det er vanskelig å beskrive, og må oppleves og føles i en kinosal.
– For å forsterke filmens emosjonelle plan, blir overgangen mellom natt og dag brukt som et av flere visuelle virkemidler. Fotografen Mitja Licen og Sonja arbeidet med å formidle store deler av filmen i blåtimen, som egentlig bare er 20 minutter i Italia og Slovenia. Det stilte store krav til produksjonen når man har så små vindu. I tillegg fortelles historien i lange dvelende tagninger. Den lengste tagningen til Kristoffer er på nærmere 7 minutter, noe som var litt uvant for han. ”Skal vi ikke ta noen bilder for å klippe i mot” spurte ofte Kristoffer, litt engstelig…
En rekke norske fagfolk har medvirket på filmen. Hva har de bidratt med?
– Først og fremst så er filmen klippet av Frida Eggum Michaelsen. Jeg lanserte tre kvinnelige klippere for Sonja. Hun hadde nylig sett Mot Naturen av Ola Giæver og var derfor nysgjerrig på henne. Vi reiste derfor til Bergen for å treffe Frida. De fant tonen umiddelbart, og samarbeidet har vært utrolig givende for begge parter. Frida har virkelig bidratt til et kunstnerisk løft av filmen.
For å sikre en god flyt mellom produksjonen og klippeprosessen, så engasjerte vi Jon Garcia DePresno fra Stavanger som DiT og klippeassistent. Han forberedte daglig alt materiale til Frida, slik at når hun satte i gang klippeprosessen i august 2017 så fikk hun et prosjekt i henhold til hennes spesifikasjoner og krav.
Samtidig som vi var i Bergen og besøkte Frida, engasjerte vi Rebel Unit, et lite men svært kompetent bilde-etterarbeidshus. De har gjort alle spesialeffekter i filmen, color grading samt mastret den for ulike formater. Også Rebel Unit har imponert stort underveis i prosessen. De fanget fort Sonja sin visjon, og klarte på mesterlig vis bidra til å løfte den noen hakk ekstra.
I tillegg har vi spilt inn filmens musikk i Stavanger, hos Stavanger Symfoniorkester under ledelse av Reid Gilje. Det skjedde i januar i år, og var en eksotisk opplevelse for de slovenske komponistene. Ønsker også i den sammenheng å nevne Trond Korsgård som er tilknyttet Universitetet i Stavanger. Han har vært Kristoffer Joner sin dirigentinstruktør, og i løpet av noen måneder lærte Kristoffer å dirigere et symfoniorkester, hvert fall det ene stykket som fremføres med orkester i filmen. Trond var en fantastisk pedagog og inspirator for Kristoffer. Sorgen var derfor stor når Trond uventet i en alder av kun 51 år gikk bort den 2. juledag i 2017.
Avslutningsvis vil jeg også nevne Gisle Tveito. Sammen med en lyddesigner fra Italia og en fra Slovenia har de på mesterlig vis skapt et interessant og funksjonelt lydbilde i filmen. Gisles rolle i filmen har flere ganger blitt spesielt trukket frem av Sonja, og det vil overraske med stort om det ikke blir flere filmer i fremtiden de to samarbeider på.
Filmen er den første samproduksjonen mellom Norge, Slovenia og Italia. Hva har vært mest lærerikt, og hva har vært den største utfordringen?
– Det mest lærerike med produksjonen har vært å gjennomføre en trilateral søknadsprosess nasjonalt og internasjonalt. Vi klarte faktisk å fullfinansiere hele produksjonen på 12 måneder, noe som er eksepsjonelt hurtig. Vi fikk aldri noen avslag, selv om Eurimages sin tildeling kom først to dager før opptaksstart. Vi hadde en B-plan uten Eurimages, men det var ikke en spesielt god plan, så gleden var stor når tilslaget kom.
Alle tre produsentene har gjennomført EAVE. Det gir oss noen gode verktøy. Vi hadde et felles begrepsapparat og en grunnleggende filosofi om film som samsvarer bra oss i mellom. Og vi brukte tilstrekkelig tid sammen for å sikre at vi alle forstod våre individuelle og felles forpliktelser og rettigheter. EAVE er også uvurderlig når både det juridiske og andre kontrakttekniske detaljer skal på plass. Her har vi et felles nettverk, som gir en bonus i form av en felles grunnleggende tillit.
Prosjektet har ikke hatt noen store utfordringer, verken kunstneriske, tekniske, finansielle eller på det menneskelige planet. Vi startet prosjektet som nyslåtte venner, og er nå på vei inn i lanseringen som nære venner. Og det gjelder ikke bare produsentene. Kristoffer fortalte meg forrige uke at han har nesten daglig kontakt med både regissør og fotograf.
Noen fakta om History of Love:
Slovensk film i samproduksjon med Norge og Italia. Norsk produsent er Incitus Films fra Stavanger ved produsent Jarle Bjørknes. Regi og manus: Sonja Prosenc (Slovenia). Språk: Engelsk og slovensk. Budsjett: Rundt 14 millioner kroner. Støttet av blant andre Norsk Filminstitutt, Mediefondet Zefyr og Eurimages. Hovedroller: Kristoffer Joner og Doroteja Nadrah Klipp: Frida Eggum Michaelsen VFX og ColorGrade: Rebel Unit ved Mats Andersen, Bergen. Musikk: Stavanger Symfoniorkester Verdenspremiere: Karlovy Vary International Film Festival 2018 i Tsjekkia 30. juni. Norsk kinopremiere: Høsten 2018.
I helgen ble co-produksjonen «History of Love», med Kristoffer Joner i en av hovedrollene, tildelt pris under Karlovy Vary film festival. – Vi hadde et felles begrepsapparat og en samsvarende filosofi, forteller Jarle Bjørknes om erfaringen med sine italienske og slovenske samprodusenter.
History of Love er den første internasjonale samproduksjonen mellom Norge, Slovenia og Italia og deltok i hovedkonkurransen på Karlovy Vary film festival der den ble tildelt juryens Special Mention for Exceptional Artistic Achievement.
Den norske representasjonen på filmen, i tillegg til Joner, er vesentlig, med blant annet Stavanger symfoniorkester og lyddesigner Gisle Tveito på lydsiden og klipper Frida Eggum Michaelsen og etterarbeidshuset Rebel Unit.
Regi og manus er ved Sonja Prosenc, som tidligere har laget det slovenske kammerspillet The Tree som deltok på over 50 festivaler i 2015 og som gjorde at Cineuropa utpekte henne til en av Europas mest spennende nye stemmer.
History of Love handler om den hørselshemmede tenåringsjenta Iva (Doroteja Nadrah), som nylig har mistet sin mor. Så oppdager hun at moren hadde hatt et hemmelig forhold til den norske operadirigenten Erik (Kristoffer Joner). Dermed rakner det bildet hun har hatt av familielivet sitt som ukomplisert og tradisjonelt.
Vi følger Iva i et intenst døgn med sorg, sinne, hevn og anger. Ifølge produsent Jarle Bjørknes formidles historien gjennom poetiske og subtile virkemidler i en handling ”som sømløst beveger seg mellom fortid, nåtid og fantasier”.
Hvordan kom samarbeidet med Sonja Prosenc i gang?
– I 2016 var jeg norsk representant i EAVE (European Audiovisual Entrepreneurs), og fikk pitchet History of Love av Rok Sečen, filmens hovedprodusent. Han tirret min nysgjerrighet og jeg ba etter hvert om å få lese manuset. Husker den gode følelsen enda. Jeg ble så slått av presisjonen i fortellingen at jeg tenkte Sonja Prosenc har noe som jeg ønsker å bli mer kjent med. Hun hadde to år tidligere laget en film som heter Drebo (The tree). Jeg gjorde litt research på både henne og produksjonsselskapet. Fant ingenting urovekkende, snarere tvert imot. Samtalene med Rok gikk fint, og vi ble enige om å se på et samarbeide for denne filmen.
Og Kristoffer Joner i rollen som dirigenten – hvordan og når kom han inn i prosessen?
– Underveis i manuset kommer vi til en scene som utspiller seg i en minnestund. Helt uten replikker blir vi kjent med en dyp sorg hos operaens dirigent og det går opp for meg at rollen som dirigent ”må være skreven” for Kristoffer Joner. Har senere fått vite at Sonja skrev historien med Viggo Mortensen i tankene.
Uansett, etter å ha lest ferdig manuset, så ser jeg et klipp som presenterer Iva, hovedkarakteren. Produsenten hadde kalt klippet for ”Meet Iva”. Jeg kjenner umiddelbart igjen fortellerformen fra manuset, lange litt underfortalte men poetiske bilder fra operaen i Ljubljana. Overbevist åpner jeg Chrome og finner noen bilder av Kristoffer på nettet. Sender de til Rok og skriver ”Meet Erik”, som karakteren hans heter i manuset.
Sonja blir begeistret, men hun ønsker å se en film med Kristoffer. Jeg ber de fortelle hvilken film de ønsker å se. Jeg gjettet på Uskyld eller noen av de andre mer kunstneriske filmene han har spilt i. Men hun ønsket å se Bølgen. Jeg stusset over valget, og spør forsiktig Rok om han er sikker, og om han vet hvorfor hun valgte akkurat Bølgen. Svaret som kom var ”det er betydelig vanskeligere å blåse liv i en (normalt) grunn karakter i en sjangerfilm, jeg tror derfor Bølgen av alle hans filmer vil fortelle meg mest om hans kvaliteter som skuespiller”.
Kristoffer og jeg reiste deretter ned til Ljubljana i august 2016 for å gjøre et todagers prøveopptak. Vi var der en ukes tid for å bli bedre kjent med teamet og deres visjoner. Utrolig lærerik og interessant uke, og dette ble altså starten på en nå snart to år lang reise for Kristoffer sin del.
Både lyddesignet og lysdesignet er tett knyttet til filmens tematikk. Kan du si litt om det?
– Hovedkarakteren er hørselshemmet. Med en mor som er solosanger i operaen så er det selvsagt en sorg for begge to å ikke kunne dele morens store lidenskap, noe som ellers ville vært et naturlig knutepunkt mellom mor og datter. Iva sitt lydbilde varierer om hun har høreapparat eller ei. Lydbildet er også symboltungt gjennom filmen. For eksempel så åpner filmen med lyden av en utpust og slutter med en innpust. I mellom disse to pustene foregår vår historie som nærmest poetisk beveger seg sømløst mellom nåtid, fortid og tanker. Denne fortellerformen er valgt bevisst i et forsøk på å gjenskape den opplevelsen vi mennesker har når vi havner i dramatiske situasjoner, der skillet mellom tanker, opplevelser og andre minner blir mer flytende. I ettertid kan det være vanskelig å skille opplevelser fra fantasier. Lydbildet har en viktig funksjon i denne fortellerstilen. Det er vanskelig å beskrive, og må oppleves og føles i en kinosal.
– For å forsterke filmens emosjonelle plan, blir overgangen mellom natt og dag brukt som et av flere visuelle virkemidler. Fotografen Mitja Licen og Sonja arbeidet med å formidle store deler av filmen i blåtimen, som egentlig bare er 20 minutter i Italia og Slovenia. Det stilte store krav til produksjonen når man har så små vindu. I tillegg fortelles historien i lange dvelende tagninger. Den lengste tagningen til Kristoffer er på nærmere 7 minutter, noe som var litt uvant for han. ”Skal vi ikke ta noen bilder for å klippe i mot” spurte ofte Kristoffer, litt engstelig…
En rekke norske fagfolk har medvirket på filmen. Hva har de bidratt med?
– Først og fremst så er filmen klippet av Frida Eggum Michaelsen. Jeg lanserte tre kvinnelige klippere for Sonja. Hun hadde nylig sett Mot Naturen av Ola Giæver og var derfor nysgjerrig på henne. Vi reiste derfor til Bergen for å treffe Frida. De fant tonen umiddelbart, og samarbeidet har vært utrolig givende for begge parter. Frida har virkelig bidratt til et kunstnerisk løft av filmen.
For å sikre en god flyt mellom produksjonen og klippeprosessen, så engasjerte vi Jon Garcia DePresno fra Stavanger som DiT og klippeassistent. Han forberedte daglig alt materiale til Frida, slik at når hun satte i gang klippeprosessen i august 2017 så fikk hun et prosjekt i henhold til hennes spesifikasjoner og krav.
Samtidig som vi var i Bergen og besøkte Frida, engasjerte vi Rebel Unit, et lite men svært kompetent bilde-etterarbeidshus. De har gjort alle spesialeffekter i filmen, color grading samt mastret den for ulike formater. Også Rebel Unit har imponert stort underveis i prosessen. De fanget fort Sonja sin visjon, og klarte på mesterlig vis bidra til å løfte den noen hakk ekstra.
I tillegg har vi spilt inn filmens musikk i Stavanger, hos Stavanger Symfoniorkester under ledelse av Reid Gilje. Det skjedde i januar i år, og var en eksotisk opplevelse for de slovenske komponistene. Ønsker også i den sammenheng å nevne Trond Korsgård som er tilknyttet Universitetet i Stavanger. Han har vært Kristoffer Joner sin dirigentinstruktør, og i løpet av noen måneder lærte Kristoffer å dirigere et symfoniorkester, hvert fall det ene stykket som fremføres med orkester i filmen. Trond var en fantastisk pedagog og inspirator for Kristoffer. Sorgen var derfor stor når Trond uventet i en alder av kun 51 år gikk bort den 2. juledag i 2017.
Avslutningsvis vil jeg også nevne Gisle Tveito. Sammen med en lyddesigner fra Italia og en fra Slovenia har de på mesterlig vis skapt et interessant og funksjonelt lydbilde i filmen. Gisles rolle i filmen har flere ganger blitt spesielt trukket frem av Sonja, og det vil overraske med stort om det ikke blir flere filmer i fremtiden de to samarbeider på.
Filmen er den første samproduksjonen mellom Norge, Slovenia og Italia. Hva har vært mest lærerikt, og hva har vært den største utfordringen?
– Det mest lærerike med produksjonen har vært å gjennomføre en trilateral søknadsprosess nasjonalt og internasjonalt. Vi klarte faktisk å fullfinansiere hele produksjonen på 12 måneder, noe som er eksepsjonelt hurtig. Vi fikk aldri noen avslag, selv om Eurimages sin tildeling kom først to dager før opptaksstart. Vi hadde en B-plan uten Eurimages, men det var ikke en spesielt god plan, så gleden var stor når tilslaget kom.
Alle tre produsentene har gjennomført EAVE. Det gir oss noen gode verktøy. Vi hadde et felles begrepsapparat og en grunnleggende filosofi om film som samsvarer bra oss i mellom. Og vi brukte tilstrekkelig tid sammen for å sikre at vi alle forstod våre individuelle og felles forpliktelser og rettigheter. EAVE er også uvurderlig når både det juridiske og andre kontrakttekniske detaljer skal på plass. Her har vi et felles nettverk, som gir en bonus i form av en felles grunnleggende tillit.
Prosjektet har ikke hatt noen store utfordringer, verken kunstneriske, tekniske, finansielle eller på det menneskelige planet. Vi startet prosjektet som nyslåtte venner, og er nå på vei inn i lanseringen som nære venner. Og det gjelder ikke bare produsentene. Kristoffer fortalte meg forrige uke at han har nesten daglig kontakt med både regissør og fotograf.
Noen fakta om History of Love:
Slovensk film i samproduksjon med Norge og Italia. Norsk produsent er Incitus Films fra Stavanger ved produsent Jarle Bjørknes. Regi og manus: Sonja Prosenc (Slovenia). Språk: Engelsk og slovensk. Budsjett: Rundt 14 millioner kroner. Støttet av blant andre Norsk Filminstitutt, Mediefondet Zefyr og Eurimages. Hovedroller: Kristoffer Joner og Doroteja Nadrah Klipp: Frida Eggum Michaelsen VFX og ColorGrade: Rebel Unit ved Mats Andersen, Bergen. Musikk: Stavanger Symfoniorkester Verdenspremiere: Karlovy Vary International Film Festival 2018 i Tsjekkia 30. juni. Norsk kinopremiere: Høsten 2018.
