Kortfilmfestivalen er inne i sitt 41. år, og er således den nest eldste filmfestivalen i Norge. Hva er hemmeligheten bak levedyktigheten?

– Det er den helheten vi til en hver tid prioriterer. I utgangspunktet er vi en samlearena for filmbransjen der vi viser det beste av det som rører seg innen kortfilm, av ulike sjangre, geografi, kjønn og erfaring. Men det er veldig viktig at vi er aktuelle, at vi programmerer riktig og interessant, med tanke på program, gjester, samarbeid og langsiktighet. Vi ser derfor ikke på oss selv som kun en visningsarena. Vi skal også være et sted for faglig fordypning og inspirasjon – for utvikling av nye produksjoner og videre distribusjon av kortfilmene.

Før internett og strømming var Kortfilmfestivalen eneste arenaen for nye talenter å vise seg fram. I dag er virkeligheten en annen. Hvordan skal dere fortsatt kunne være en sentral arena for visning av kortfilm?

– Det er én ting å se kortfilm tilgjengelig på internett, men noe helt annet å se kortfilmer samlet i kinosal, på en arena hvor filmskaperne selv er til stede. Og her er særlig vårt internasjonale samarbeid viktig. Ta for eksempel Toronto film festival som er tilstede på årets utgave av Kortfilmfestivalen: som en av verdens store festivaler får den tusenvis av påmeldte filmer og velger ut under en prosent av disse til sitt program. Å ha folk fra Toronto i juryen for norsk kortfilm blir en unik mulighet som vi ser direkte resultat av senere. Her kan de møte det norske filmmiljøet og sitte i jury med norske filmskapere. I år har vi  folk fra både Sundance, Toronto, South by Southwest, IDFA og Vimeo i juryer for å vurdere de norske filmene.

Dere bestemte dere i fjor for å droppe langdokumentaren fra programmet og isteden satse på et eget program for kortdokumentarer. Noen ble skuffet over beslutningen, men samtidig har det vel styrket festivalen som arena for kortfilm?

– Vi har et kortdokumentarprogram som er 40 prosent norsk og 60 prosent internasjonalt. Vi har god tro på at det kan bli en Oscarkvalifiserende kategori på samme måte som den norske kortfilmkonkurranse er det. De norske kortdokumentarene er sterke og konkurrerer godt i et internasjonalt program. Utenom konkurranseprogrammet vil vi også i flere program og arrangementer se på hvorfor kortdokumentaren er så styrket og populær, både med tanke på distribusjon, men også som et vitalt samtidskommenterende fortellerformat.

Dere har i år et spesielt blikk på festivalers ansvar for mangfold. Kortfilmfestivalen er blant de norske som oppnår best resultat med hensyn til kjønnsbalanse. Men i resten av Europa står det ikke like bra til?

– Det er viktig at festivalene også tar ansvar for et større mangfold og en bedre kjønnsbalanse. Det er derfor vi har invitert Jennifer Smith fra det britiske filminstituttet til å fortelle om hvilke grep som kan tas, og hvordan britiske filmfestivaler som mottar støtte fra BFI påvirkes og inspireres av dette. Vi har også invitert Iselin Shumba til en samtale om viktigheten av synlige forbilder som representerer mangfoldet. Hun har med seg blant andre Ulrikke Falch og Shabana Rehman til en samtale om disse tingene.

Hvorfor er det ikke flere etablerte og godt voksne filmskapere som lager kortfilm?

– Det er en klar overvekt av unge filmskapere som melder på kortfilmer til festivalen, særlig innen novellefilm som er viktig for filmskapernes videre utvikling fram mot de lengre formatene. Men heldigvis er det mange etablerte filmskapere som fortsetter å lage kortfilmer og er tro mot formatet –som Ingvild Sve Flikke, Izer Aliu og Mona J. Hoel som alle er med i programmet i år. Hallvard Bræin og Anja Breien var også med for et par år siden. Det er vel særlig innenfor kunstfilmen vi ser at mer etablerte filmskapere og kunstnere holder seg til kortfilm som format.

I dag drives kortfilmskaperne mest av idealisme og, som i Norge, litt statsstøtte. Vil det noensinne vokse fram et kommersielt marked for kortfilm?

– Det blir spennende å se hvordan, og om, dette vil endre seg i fremtiden, for vi ser jo klart at kortdokumentaren som en nyhetsformidler har en helt ny plass i mediehus verden over. Og vår måte å konsumere informasjon og underholdning på er i endring. Vi har hatt et samarbeid med Aftenposten TV siden 2015, der vi viser én kortfilm i uka, og disse filmene har 700 000 seere i året. Foreløpig er det ikke så mye å hente økonomisk for filmskaperne, men kanskje det kan bli et marked for det i fremtiden. Vi håper det.