Det var stor spenning knyttet til utfallet av Stortingets behandling av den nye åndsverkloven før innstillingen i dag ble klar. Ikke minst har debatten gått her på rushprint.no. Ikke siden 1961 er åndsverkloven blitt utsatt for en så dramatisk reformiver, og mange av kunstnerorganisasjonene fryktet blant annet for hva forslaget om å beholde paragraf 71 ville innebære. Den ga nemlig uttrykk for at opphavsretten til et verk blir overdratt til arbeidsgiver dersom kunstneren er i et ansettelsesforhold.

Derfor brøt applausen ut blant representantene for kunstnerorganisasjonene som var tilstede i Stortingshallen da forslaget til slutt ble vraket.

Forbundsleder Sverre Pedersen og advokat Bjørn Brem i Norsk Filmforbund konkluderer med at innstillingen til ny norsk åndsverklov styrker rettighetshavernes stilling, ja, den er en seier for norske kunstnere, mener de. Men de understreker samtidig at det ikke må bli noen hvilepute. I en epost til Rushprint skriver de følgende:

«Lovteksten som komiteen har innstilt på til Stortinget er ennå ikke lagt ut. Vi har således ikke fått lest og studert denne ennå. Men ut fra det vi vet kan vi komme med følgende:

– For det første stryker innstillingen den mye omtalte § 71 – arbeidsgiver og oppdragsgiver-regel, som vi mener kunne ha svekket kunstnernes reelle forhandlingsposisjon.

– For det andre sendes den såkalte «Klasseromsdoktrinen» tilbake til Kulturdepartementet for ny utredning. Innføring av denne vil kunne føre til at rundt 20 millioner norske kroner årlig er på spill for de norske kunstnerne.

– For det tredje innføres en ufravikelig regel om rett til rimelig vederlag for bruken av åndsverket. Det er imidlertid usikkert hvordan spørsmålet om vurderingen av rimelig vederlag på avtaletidspunktet vil fungere i praksis, men dette vil kunne innebære at det blir enda viktigere å begrense rettighetsoverdragelsen i fremtidige rettighetsavtaler. Her må man altså være svært våken fremover!

– For det fjerde kommer en egen tvisteløsningsmekanisme på plass, noe som innebærer at vederlag som likevel ikke er rimelige må kunne tvistes om i ettertid – dette følger også av alminnelige rettsprinsipper og alminnelig kontraktsrett forøvrig.

De avslutter: «I skrivende stund gjenstår å se innstillingen slik den har blitt ordrett, men dette kommer vi tilbake til når den foreligger og vi har lest og gjort oss opp en mening om den».

– En seier for norsk produksjon

En av Norsk filmforbunds forhandlingstekniske motstandere, Virke Produsentforeningen, vektlegger ikke overraskende litt andre sider ved innstillingen. Også direktør Torbjørn Urfjell tar forbehold om at hele innstillingen ikke er kjent og at det kan stå ting der som er annerledes enn det komiteens medlemmer har uttrykt. Med det forbehold sier han:

– Stortinget velger å videreføre dagens rettspraksis der nødvendige rettigheter overdras i stedet for å la denne praksisen få sin egen lovtekst. Dermed er det også veldig bra at Stortinget også slår fast i sine merknader at det ikke skal være noen endring av dagens situasjon. I spørsmålet om overdragelse av opphavsrett fra arbeidstaker til arbeidsgiver har altså ingen vunnet eller tapt noe utfra dagens situasjon.

– Det er en viktig seier for norsk produksjon at det ikke åpnes for å reforhandle avtaler etter at en produksjon er satt i gang. Det ville være gift for viljen til å hente inn nødvendig risikokapital for å bringe til live mer kunst og kultur.

– At Stortinget åpner for å stoppe praksisen der skoler kan stikke fra regninga for åndsverk de bruker er bra og noe produsentene har jobbet for, noe som også har hatt støtte fra kunstnerorganisasjoner.

Monica Boracco, leder av Dramatikerforbundet, kom med følgende korte kommentar rett etter innstillingen ble klar:

– Vi er lettet og glade for at Åndsverksloven fortsatt skal være vår vernelov og at det var stor politisk enighet om å forkaste alle forslag som ville svekke den.  At man vil utrede en lisensordning som vil gi betaling for strømming i skolen er en gledelig u-sving sammenlignet med forslaget som kom fra regjeringen.