– Målet har hele tiden vært å bryte ned tabuer

 – Målet har hele tiden vært å bryte ned tabuer

Kari Wåle og Linn Therese Amundsen har dokumentert livet til beboerne i Tangerudbakken gjennom ti år, men nå er det ugjenkallelig slutt. Denne uka sender TV Norge aller siste episode av den prisbelønte serien om det populære borettslaget.

Foto: Kari og Linn på opptak (alle fotos av Agnete Brun/Zacapa Film)

Dere har jobbet med Tangerudbakken i 10 år nå, hvordan startet det hele?

– Det var Rubicon TV som startet produksjonen av «Tangerudbakken» – de kjøpte serien som et ”format” fra Sverige. Og borettslaget Tangerudbakken i Oslo kom fort på blokka til teamet som gjorde research, forteller Linn Therese Amundsen (produsent, foto og regi).

Hun jobbet den gangen som frilanser, og kom med på prosjektet da det ble bestemt at serien skulle lages. Kari, som selv har en utviklingshemmet bror, jobbet på denne tiden i Rubicon, og var med på oppstarten av serien.

Valgene, arbeidsmetodene og spørsmålene var mange: Hvordan skulle de gå fram overfor beboerne? Foreldrene deres? Hva var de opptatt av? Og ikke minst: Hvordan lager man en dokusåpe på TVNorge om utviklingshemmede uten at det blir ren underholdning?

– De som bodde her var veldig forskjellige mennesker som kunne bidra på hver sin måte, og foreldrene var i utgangspunktet positive til å være med. Men de var naturligvis skeptiske til at det var store kommersielle krefter i bildet – både hos TV-kanalen og produksjonsselskapet, forteller Kari Wåle (produsent og klipper).

Hovedmotivasjonen til å gå i gang med serien var folkeopplysning, respekt og toleranse. Fortalt på en underholdende måte, uten at det skulle gå på bekostning av de medvirkende.

Folkeopplysning

Til tross for høye seertall og gode tilbakemeldinger etter de første åtte episodene var både Linn og Kari overbeviste om at det var viktig å gi seg mens leken var god. De var derfor litt uforberedt da TVNorge ønsket å lage en fortsettelse etter første sesong.

– Vi i redaksjonen hadde brukt mye tid på å lære oss den hårfine balansegangen en sånn type produksjon krever – der underholdning og alvor skal gå hånd i hånd. Vi var veldig glade for at serien ble så godt mottatt som den ble. Det fortalte oss at vi hadde fått til det vi ønsket med serien  – og vi var i grunnen fornøyde med det, forteller de to serieskaperne.

Da TVNorge ønsket seg mer, måtte ledelsen i Rubicon overtale dem til å lage en sesong til.

– Vi minnet oss selv på at folkeopplysning var den viktigste grunnen til at vi hadde gjort dette, og da var det selvsagt mye vi ennå ikke hadde fått fortalt, forteller Linn.

To sesonger ble til tre, og alle sesongene hadde blitt nominert til Gullruten.

De innså at de satt på veldig mange flere historier om livet til beboerne, og at de kunne gå enda lenger i å skildre livet til mennesker med utviklingshemming. Samtidig visste de at det var en forutsetning at de begge måtte være med som et team hvis serien skulle fortsette.

– Det var både en tillitserklæring og et krav fra foreldrene, forteller Kari.

I 2012 bestemte de seg for å starte sitt eget selskap. Da kom TVNorge med et ønske om at vi skulle lage noe med Tangerudbakken og Jarle Andhøy – og sånn ble serien Tangeruddampen til.

Cecilie og Linn (alle fotos av Agnete Brun/Zacapa Film).

Bryte ned tabuer

Dette ble starten på Zacapa Film AS som siden oppstarten har produsert en rekke tv-serier og dokumentarer i tillegg til «Tangerudbakken».

I år er de nominert til Gullruten både for TV-dokumentaren «St.Halvardshjemmet» og for sjette sesong av «Tangerudbakken borettslag» på TVNorge.

Hva er deres forklaring til at serien har blitt så populær?

– Målet med disse seriene har hele veien vært å bryte ned tabuer omkring utviklingshemmede mennesker, og bidra til økt toleranse i samfunnet. Vi ville vise at deres liv har like mange fasetter som hos oss såkalt ”normale”. De føler og opplever på samme måte som vi gjør, men de er transparente og mangler våre tillærte grenser. De er ærlige, inkluderende, og veldig lite fordomsfulle. De kan glede seg over mindre ting, og ser verden på en annen måte. Vi opplever at de har mye å lære oss, og at det har vært inspirerende for seerne, forteller Kari.

På Facebooksiden til TV-serien er det i dag nesten 200.000 som jevnt og trutt har fulgt med på livene til Hege-Anette, Bjørn-Terje, Hans, Olav, Cecilie og Hansine.

– Vi har det morsomt sammen på opptak og leker oss mye. De er fascinerende og spennende mennesker å bli kjent med, og det har vært et privilegium for oss å få ”utforske” livet og tankene deres gjennom kamera. Kanskje folk som ser på synes det er like spennende som oss å lære dem å kjenne? spør Linn og Kari.

Tangerudbakken – gruppebilde

Samarbeid og tillit

De understreker at serien gjennom alle disse årene har vært et fellesprosjekt med alle de involverte familiene.

– Uten den gode dialogen med foreldrene kunne vi aldri holdt på så lenge som vi har gjort! Vi har fått tilgang på utrolig mye materiale som vi aldri ville fått hvis vi hadde vært en stor, kommersiell aktør som bare var interessert i å tjene penger, understreker Linn.

For de to filmskaperne i det lille produksjonsselskapet har det hele tiden vært avgjørende å vise respekt og verdighet for de det handler om.

– Vi har en enormt stor respekt for alle de som byr på seg selv. Uten deres mange historier, sorger og gleder ville vi helt klart ikke hatt den samme TV-fortellingen, og vi er veldig takknemlige for det gode samarbeidet vi har hatt gjennom alle disse årene, forteller Linn Therese Amundsen og Kari Wåle i Zacapa Film AS.

Å lage TV-serie med så mange involverte i regi av eget selskap er ingen «ni til fire-jobb», og de innrømmer at de har jobbet både tidlig og sent, dag og natt, hverdag og helg, for å komme i mål.

– Det har vært utfordrende og fantastisk på samme tid. Det er mange å ivareta, og det er mye man skal tenke igjennom før man sender et program på lufta, forteller Linn.

Holdningsendring

Mange TV-seere har tatt kontakt og gitt uttrykk for at serien har vært veldig viktig for dem.

«Tangerudbakken» har dessuten blitt materiale for en masteroppgave ved NTNU, som ville studere dens betydning for holdningsendringer i samfunnet i et større perspektiv.

Har det blitt mer åpenhet og toleranse for utviklingshemmede etter disse ti årene?

– Det er jo vanskelig å måle, men jeg håper og tror at vi har vært med på å bidra til å gi et nytt syn på mennesker med utviklingshemming, forteller Kari.

Den aller viktigste tilbakemeldingen er allikevel den de har fått fra foreldre som nettopp har fått et barn med Downs syndrom.

– Livet blir ikke som man tenker, men plutselig kan det bli noe helt annet og som kan bli veldig verdifullt, og der er jeg overbevist om at serien har bidratt positivt for mange, legger Linn til.

Kari og Linn under Gullruten

Gullruten i mai

Alle sesongene av «Tangerudbakken» har vært nominert til Gullruten, og til sammen har TV-serien vunnet tre priser.  I 2015 vant de en av hovedprisene for den femte sesongen ”Jul i Tangerudbakken”. I år er de nominert igjen, og det gjenstår å se om det blir nok en pris under utdelingen i Bergen i mai.

Hva har Gullruten betydd for dere og hovedpersonene?

– For oss betyr det at serien har blitt anerkjent, og at vi har klart å lage den på en god måte. Fallhøyden har blitt større for hver sesong vi har laget, så da vi fikk denne siste nominasjonen pustet vi lettet ut! innrømmer Kari.

Linn fortsetter:

– Vi føler at denne siste sesongen forteller det viktigste av dem alle, og da føles det utrolig godt å bli nominert. Vi har jo også blitt nominert to ganger til ”Årets TV-øyeblikk”, og vunnet begge gangene, men det er klart at nominasjonen i hovedkategoriene henger litt høyere for oss som lager serien, legger Linn til.

Et grunnmanifest

For dem som dokumentarfilmskapere har arbeidet med TV-serien tydeliggjort enda sterkere enn før hva som er det viktigste prinsippet  – uansett prosjekt.

– Vi skal behandle menneskene vi filmer med respekt, vi skal alltid være sannferdige, samtidig som vi ikke skal tråkke over streken i forhold til hva vi skal dele med resten av landet, forteller Kari engasjert.

Hva har det gjort med dere som filmskapere å følge de samme personene over så lang tid?

– Profesjonelt har vi selvsagt lært enormt mye om balansering av historier og håndtering av mennesker med andre typer behov – både i opptak og i klipp. Vi har lært hvordan vi best kan ivareta menneskene foran kamera, og vi opplever at vi gjennom «Tangerudbakken» har laget et slags grunnmanifest for oss selv i forhold til å fortelle historiene om andre menneskers liv, utdyper Linn.

Siste episode av «Tangerudbakken borettslag» sendes på TV Norge onsdag 11.april klokken 21.30.

Kari og Bjørn

 

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

 – Målet har hele tiden vært å bryte ned tabuer

 – Målet har hele tiden vært å bryte ned tabuer

Kari Wåle og Linn Therese Amundsen har dokumentert livet til beboerne i Tangerudbakken gjennom ti år, men nå er det ugjenkallelig slutt. Denne uka sender TV Norge aller siste episode av den prisbelønte serien om det populære borettslaget.

Foto: Kari og Linn på opptak (alle fotos av Agnete Brun/Zacapa Film)

Dere har jobbet med Tangerudbakken i 10 år nå, hvordan startet det hele?

– Det var Rubicon TV som startet produksjonen av «Tangerudbakken» – de kjøpte serien som et ”format” fra Sverige. Og borettslaget Tangerudbakken i Oslo kom fort på blokka til teamet som gjorde research, forteller Linn Therese Amundsen (produsent, foto og regi).

Hun jobbet den gangen som frilanser, og kom med på prosjektet da det ble bestemt at serien skulle lages. Kari, som selv har en utviklingshemmet bror, jobbet på denne tiden i Rubicon, og var med på oppstarten av serien.

Valgene, arbeidsmetodene og spørsmålene var mange: Hvordan skulle de gå fram overfor beboerne? Foreldrene deres? Hva var de opptatt av? Og ikke minst: Hvordan lager man en dokusåpe på TVNorge om utviklingshemmede uten at det blir ren underholdning?

– De som bodde her var veldig forskjellige mennesker som kunne bidra på hver sin måte, og foreldrene var i utgangspunktet positive til å være med. Men de var naturligvis skeptiske til at det var store kommersielle krefter i bildet – både hos TV-kanalen og produksjonsselskapet, forteller Kari Wåle (produsent og klipper).

Hovedmotivasjonen til å gå i gang med serien var folkeopplysning, respekt og toleranse. Fortalt på en underholdende måte, uten at det skulle gå på bekostning av de medvirkende.

Folkeopplysning

Til tross for høye seertall og gode tilbakemeldinger etter de første åtte episodene var både Linn og Kari overbeviste om at det var viktig å gi seg mens leken var god. De var derfor litt uforberedt da TVNorge ønsket å lage en fortsettelse etter første sesong.

– Vi i redaksjonen hadde brukt mye tid på å lære oss den hårfine balansegangen en sånn type produksjon krever – der underholdning og alvor skal gå hånd i hånd. Vi var veldig glade for at serien ble så godt mottatt som den ble. Det fortalte oss at vi hadde fått til det vi ønsket med serien  – og vi var i grunnen fornøyde med det, forteller de to serieskaperne.

Da TVNorge ønsket seg mer, måtte ledelsen i Rubicon overtale dem til å lage en sesong til.

– Vi minnet oss selv på at folkeopplysning var den viktigste grunnen til at vi hadde gjort dette, og da var det selvsagt mye vi ennå ikke hadde fått fortalt, forteller Linn.

To sesonger ble til tre, og alle sesongene hadde blitt nominert til Gullruten.

De innså at de satt på veldig mange flere historier om livet til beboerne, og at de kunne gå enda lenger i å skildre livet til mennesker med utviklingshemming. Samtidig visste de at det var en forutsetning at de begge måtte være med som et team hvis serien skulle fortsette.

– Det var både en tillitserklæring og et krav fra foreldrene, forteller Kari.

I 2012 bestemte de seg for å starte sitt eget selskap. Da kom TVNorge med et ønske om at vi skulle lage noe med Tangerudbakken og Jarle Andhøy – og sånn ble serien Tangeruddampen til.

Cecilie og Linn (alle fotos av Agnete Brun/Zacapa Film).

Bryte ned tabuer

Dette ble starten på Zacapa Film AS som siden oppstarten har produsert en rekke tv-serier og dokumentarer i tillegg til «Tangerudbakken».

I år er de nominert til Gullruten både for TV-dokumentaren «St.Halvardshjemmet» og for sjette sesong av «Tangerudbakken borettslag» på TVNorge.

Hva er deres forklaring til at serien har blitt så populær?

– Målet med disse seriene har hele veien vært å bryte ned tabuer omkring utviklingshemmede mennesker, og bidra til økt toleranse i samfunnet. Vi ville vise at deres liv har like mange fasetter som hos oss såkalt ”normale”. De føler og opplever på samme måte som vi gjør, men de er transparente og mangler våre tillærte grenser. De er ærlige, inkluderende, og veldig lite fordomsfulle. De kan glede seg over mindre ting, og ser verden på en annen måte. Vi opplever at de har mye å lære oss, og at det har vært inspirerende for seerne, forteller Kari.

På Facebooksiden til TV-serien er det i dag nesten 200.000 som jevnt og trutt har fulgt med på livene til Hege-Anette, Bjørn-Terje, Hans, Olav, Cecilie og Hansine.

– Vi har det morsomt sammen på opptak og leker oss mye. De er fascinerende og spennende mennesker å bli kjent med, og det har vært et privilegium for oss å få ”utforske” livet og tankene deres gjennom kamera. Kanskje folk som ser på synes det er like spennende som oss å lære dem å kjenne? spør Linn og Kari.

Tangerudbakken – gruppebilde

Samarbeid og tillit

De understreker at serien gjennom alle disse årene har vært et fellesprosjekt med alle de involverte familiene.

– Uten den gode dialogen med foreldrene kunne vi aldri holdt på så lenge som vi har gjort! Vi har fått tilgang på utrolig mye materiale som vi aldri ville fått hvis vi hadde vært en stor, kommersiell aktør som bare var interessert i å tjene penger, understreker Linn.

For de to filmskaperne i det lille produksjonsselskapet har det hele tiden vært avgjørende å vise respekt og verdighet for de det handler om.

– Vi har en enormt stor respekt for alle de som byr på seg selv. Uten deres mange historier, sorger og gleder ville vi helt klart ikke hatt den samme TV-fortellingen, og vi er veldig takknemlige for det gode samarbeidet vi har hatt gjennom alle disse årene, forteller Linn Therese Amundsen og Kari Wåle i Zacapa Film AS.

Å lage TV-serie med så mange involverte i regi av eget selskap er ingen «ni til fire-jobb», og de innrømmer at de har jobbet både tidlig og sent, dag og natt, hverdag og helg, for å komme i mål.

– Det har vært utfordrende og fantastisk på samme tid. Det er mange å ivareta, og det er mye man skal tenke igjennom før man sender et program på lufta, forteller Linn.

Holdningsendring

Mange TV-seere har tatt kontakt og gitt uttrykk for at serien har vært veldig viktig for dem.

«Tangerudbakken» har dessuten blitt materiale for en masteroppgave ved NTNU, som ville studere dens betydning for holdningsendringer i samfunnet i et større perspektiv.

Har det blitt mer åpenhet og toleranse for utviklingshemmede etter disse ti årene?

– Det er jo vanskelig å måle, men jeg håper og tror at vi har vært med på å bidra til å gi et nytt syn på mennesker med utviklingshemming, forteller Kari.

Den aller viktigste tilbakemeldingen er allikevel den de har fått fra foreldre som nettopp har fått et barn med Downs syndrom.

– Livet blir ikke som man tenker, men plutselig kan det bli noe helt annet og som kan bli veldig verdifullt, og der er jeg overbevist om at serien har bidratt positivt for mange, legger Linn til.

Kari og Linn under Gullruten

Gullruten i mai

Alle sesongene av «Tangerudbakken» har vært nominert til Gullruten, og til sammen har TV-serien vunnet tre priser.  I 2015 vant de en av hovedprisene for den femte sesongen ”Jul i Tangerudbakken”. I år er de nominert igjen, og det gjenstår å se om det blir nok en pris under utdelingen i Bergen i mai.

Hva har Gullruten betydd for dere og hovedpersonene?

– For oss betyr det at serien har blitt anerkjent, og at vi har klart å lage den på en god måte. Fallhøyden har blitt større for hver sesong vi har laget, så da vi fikk denne siste nominasjonen pustet vi lettet ut! innrømmer Kari.

Linn fortsetter:

– Vi føler at denne siste sesongen forteller det viktigste av dem alle, og da føles det utrolig godt å bli nominert. Vi har jo også blitt nominert to ganger til ”Årets TV-øyeblikk”, og vunnet begge gangene, men det er klart at nominasjonen i hovedkategoriene henger litt høyere for oss som lager serien, legger Linn til.

Et grunnmanifest

For dem som dokumentarfilmskapere har arbeidet med TV-serien tydeliggjort enda sterkere enn før hva som er det viktigste prinsippet  – uansett prosjekt.

– Vi skal behandle menneskene vi filmer med respekt, vi skal alltid være sannferdige, samtidig som vi ikke skal tråkke over streken i forhold til hva vi skal dele med resten av landet, forteller Kari engasjert.

Hva har det gjort med dere som filmskapere å følge de samme personene over så lang tid?

– Profesjonelt har vi selvsagt lært enormt mye om balansering av historier og håndtering av mennesker med andre typer behov – både i opptak og i klipp. Vi har lært hvordan vi best kan ivareta menneskene foran kamera, og vi opplever at vi gjennom «Tangerudbakken» har laget et slags grunnmanifest for oss selv i forhold til å fortelle historiene om andre menneskers liv, utdyper Linn.

Siste episode av «Tangerudbakken borettslag» sendes på TV Norge onsdag 11.april klokken 21.30.

Kari og Bjørn

 

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY