Når knoklene blir til gelé tilhører en sjelden sjanger i norsk film: musikkdokumentaren. Enda sjeldnere forekommer nærgående artistportretter innen denne sjangeren her til lands – og aldri før har vel Michael Krohn latt noen komme så tett på seg i et slikt portrett.

Filmen består av en rekke samtaler med regissør Tommy Gulliksen spilt inn over en periode på to år, der rockelegenden fra Raga Rockers selv sitter ved klippebordet og kommenterer opptakene. Krohns musikk får naturligvis stor plass i filmen og illustreres med animerte versjoner av hans egne tegninger.

I den nye utgaven av Rushprint forteller Gulliksen i et lengre intervju om den lange veien til ferdig film. Det begynte egentlig med en uvilje mot å lage en portrettfilm om Michael Krohn, forteller han i intervjuet.

– Christer Falck hadde et oppreisningsprosjekt for Michael Krohn for et par år siden, med tribute-konserter og en boksutgivelse med nyinnspilte coverversjoner av hele diskografien hans. Christer tenkte at det hadde vært bra med en dokumentarfilm i tillegg, og kontaktet meg om det, forteller Gulliksen.

– Jeg var litt skeptisk til ideen, og spurte om Michael Krohn selv var interessert. Christers svar var mnja, han kan bli det!

Krohn er nemlig kjent for å være både kompromissløs og lite villig til å gi intervjuer. Gulliksen forteller at det følgelig var to nokså motvillige menn som møttes på en slags «blind date» gjennom matchmakeren Falck.

– Etter hvert dro Christer, og Michael og jeg fant litt tonen gjennom begge å ha bli tvunget inn i noe. Og fordi han bor på Lambertseter, hvor jeg kommer fra. Så vi bestemte oss for å ta et møte til.

Da gjorde Gulliksen det klart for Raga-sjefen at han ikke hadde tenkt å lage noen tradisjonell musikkdokumentar.

– Jeg sa at jeg neppe var personen å gå til for å få laget en sånn Lydverket Spesial, eller en fanboy-dokumentar. Jeg ville lage en film som handler om noe allmenngyldig, og som dermed har appell utover tilhengerskaren hans, sier Gulliksen, som ikke er noen dedikert fan av Krohn og Raga Rockers selv, men understreker at han alltid har likt de største hitene. (du kan selvsagt få lese hele intervjuet ved å tegne abonnement).

De andre filmene som deltar i det norske konkurranseprogrammet for dokumentar, er gjengangere fra en rekke andre festivaler, og som vi har skrevet utførlig om tidligere: Ishavsblod, Mogadishu Soldier, Mellom oss, Nowhere to hide, Thank you for the rain. Men også Lars Petter Gallesfoss har BIFF-premiere med Bønn, det samme har Stian Indrevoll med Mirakelet i Moldova.

Sjekk ut hele konkurranseprogrammet for norsk dokumentar.