Nettkino – en ny virtuell kinosal

Nettkino – en ny virtuell kinosal

Kinobransjen trenger en virtuell nettkino, mener Guttorm Petterson i Film & Kino og Svanhild Sørensen og Elisabeth O. Sjaastad i Kulturmeglerne. I dette innlegget lanserer de tanken bak pilotprosjektet Nettkino – der målet er å erstatte det svarte hullet i perioden frem til kinovinduet stenges.

Foto: Den norske spillefilmen «Hevn», som oppnådde gode tall som leiefilm.

Rett før påske etterlyste kulturministeren en norsk Netflix-løsning. Virke Produsentforeningen støttet forslaget og hevdet at dagens strømmetjenester er en dumpingplass for norsk film. Samtidig bekymrer filmkritikerne seg over at prisvinnende og samfunnsaktuelle filmer forsvinner fra kinolerretet før man får sukk for seg. Finnes det en løsning som kan ivareta alle ønsker på én gang? Ja, og det er kinoene selv som har nøkkelen: I disse dager starter arbeidet med å etablere en virtuell kinosal – en nettkino – der publikum får tilbud om å se de beste filmene mens de fortsatt er høyaktuelle.

Sette inn nytt vindu

I Norge er kinovinduet (holdback før VOD/DVD) i snitt 4,5 måneder. I gjennomsnitt har norske filmer nådd 90 prosent av besøket etter 1,5 måned. Tallene er neppe veldig annerledes for utenlandske filmer. Vi har med andre ord et «svart hull» der publikum ikke kan få sett filmen før den kommer på strømmetjenester eller DVD flere måneder senere. Betydelige beløp blir brukt på å nå publikum gjennom markedsføring av filmen i forkant av kinopremieren, men synergieffekten forsvinner når filmen blir liggende utilgjengelig så lenge. Vi ønsker derfor å finne ut om det er mulig å sette inn et nytt nettkinovindu som erstatter det svarte hullet i perioden frem til kinovinduet stenges.

Film er ferskvare

Alle undersøkelser viser at folk ønsker å se film på kino. At de ønsker opplevelsen av å se filmen fersk. På et stort lerret. I en sal sammen med andre mennesker som deler den samme filminteressen. Utfordringen for kinoen er bare å få folk til å sette av tid til filmbesøk i en travel hverdag. Vi tror at det store publikummet for kvalitetsfilmer slett ikke er forsvinnende, men at en stor del av filmelskerne har flyttet over til nettbaserte tjenester.

Vi ønsker at alle skal få mulighet til å se de aktuelle kvalitetsfilmene, så hvorfor ikke tenke seg en eksklusiv virtuell kino – en «nettkino» – levert av kinoene selv? Er det ikke logisk at publikum henvender seg til kinoen for å finne den mest aktuelle og ferske filmen?

Undersøkelser utført av Film & Kino viser at seks prosent av publikum ikke fikk sett filmen de ønsket å se fordi de ikke hadde barnepass. Ti prosent hadde ingen å gå sammen med. Andre rakk ikke se den fordi den var utsolgt, eller tatt av plakaten. Disse smågruppene alene utgjør til sammen 49 prosent, mens bare 16 prosent sier at det var dørstokkmila som stoppet dem.

Den norske filmen Hevn – som hadde premiere 6. november 2015 – er et godt eksempel: Filmen ble sett av 13.500 publikummere på kino før jul. 6 uker etter premieren ble den lansert som leiefilm hos Altibox, Get og Canal Digital, og den ble leid hele 7000 ganger på bare to uker. Altså over 50% av oppnådd kinobesøk på en tredjedel av tiden. Dette skjedde selv om filmen bare ble tilbudt de som er kunder hos bredbåndleverandørene.

Pilotprosjektet Nettkino

Gjennom et felles løft var Norge det første landet i verden som digitaliserte kinoene sine. Nå mener vi tiden er inne for en digitalisering 2.0. Bransjeorganisasjonen Film & Kino og lanseringshuset Kulturmeglerne har derfor tatt initiativ til et toårig pilotprosjekt der vi skal skaffe oss erfaringer og finne ut hvordan et slikt tilbud vil slå ut for det faktiske publikumsbesøket i kinosalen. Målet er at Nettkino skal være et supplement til kinoen og på ingen måte en erstatning.

Å eksperimentere med alternative distribusjonsmodeller vil naturlig nok bli møtt med skepsis og motstand fra enkelte aktører i bransjen. Vi tror likevel at eksperimentering er en nødvendig og konstruktiv måte å imøtekomme kravene til omstilling og nytenkning – både fra publikum og politikere.

Hvis filmene man bruker årevis på å lage kan bli sett av flere mennesker dersom vi oppdager ulike måter å kombinere gamle og nye distribusjonsformer, er ikke det en god ting for hele film- og kinobransjen?

Med pilotprosjektet Nettkino tar vi initiativ til en løsning som kommer både filmskaperne, kinoene og publikum til gode. Film er best på kino, men Nettkino kan fort bli et knakende godt alternativ nummer to!

Hvorfor endre på det som fungerer?

Analyseselskapet IHS Technology spår at kinoene vil stå for 63 prosent av inntektene til en europeisk produsent i 2018. For norske filmprodusenter er dette en kjensgjerning allerede, og en suksess på kino smitter over på andre vinduer i verdikjeden. Derfor tror vi at et nettkinovindu kan bidra til økte inntekter for alle, også for dem som tilbyr filmen lengre ut i livsløpet.

Ved å gi publikum mulighet til å se den aktuelle filmen i kinoens virtuelle kinosal, til omtrent samme pris som en ordinær kinobillett, trenger man ikke engang rokke ved eksisterende prinsipper i filmleieavtalen, som inntil videre er den mest innbringende løsningen for alle involverte parter.

Elisabeth O. Sjaastad 

Prosjektleder, Kulturmeglerne

Svanhild Sørensen

Daglig leder, Kulturmeglerne

Guttorm Petterson

Direktør, Film & Kino

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Nettkino – en ny virtuell kinosal

Nettkino – en ny virtuell kinosal

Kinobransjen trenger en virtuell nettkino, mener Guttorm Petterson i Film & Kino og Svanhild Sørensen og Elisabeth O. Sjaastad i Kulturmeglerne. I dette innlegget lanserer de tanken bak pilotprosjektet Nettkino – der målet er å erstatte det svarte hullet i perioden frem til kinovinduet stenges.

Foto: Den norske spillefilmen «Hevn», som oppnådde gode tall som leiefilm.

Rett før påske etterlyste kulturministeren en norsk Netflix-løsning. Virke Produsentforeningen støttet forslaget og hevdet at dagens strømmetjenester er en dumpingplass for norsk film. Samtidig bekymrer filmkritikerne seg over at prisvinnende og samfunnsaktuelle filmer forsvinner fra kinolerretet før man får sukk for seg. Finnes det en løsning som kan ivareta alle ønsker på én gang? Ja, og det er kinoene selv som har nøkkelen: I disse dager starter arbeidet med å etablere en virtuell kinosal – en nettkino – der publikum får tilbud om å se de beste filmene mens de fortsatt er høyaktuelle.

Sette inn nytt vindu

I Norge er kinovinduet (holdback før VOD/DVD) i snitt 4,5 måneder. I gjennomsnitt har norske filmer nådd 90 prosent av besøket etter 1,5 måned. Tallene er neppe veldig annerledes for utenlandske filmer. Vi har med andre ord et «svart hull» der publikum ikke kan få sett filmen før den kommer på strømmetjenester eller DVD flere måneder senere. Betydelige beløp blir brukt på å nå publikum gjennom markedsføring av filmen i forkant av kinopremieren, men synergieffekten forsvinner når filmen blir liggende utilgjengelig så lenge. Vi ønsker derfor å finne ut om det er mulig å sette inn et nytt nettkinovindu som erstatter det svarte hullet i perioden frem til kinovinduet stenges.

Film er ferskvare

Alle undersøkelser viser at folk ønsker å se film på kino. At de ønsker opplevelsen av å se filmen fersk. På et stort lerret. I en sal sammen med andre mennesker som deler den samme filminteressen. Utfordringen for kinoen er bare å få folk til å sette av tid til filmbesøk i en travel hverdag. Vi tror at det store publikummet for kvalitetsfilmer slett ikke er forsvinnende, men at en stor del av filmelskerne har flyttet over til nettbaserte tjenester.

Vi ønsker at alle skal få mulighet til å se de aktuelle kvalitetsfilmene, så hvorfor ikke tenke seg en eksklusiv virtuell kino – en «nettkino» – levert av kinoene selv? Er det ikke logisk at publikum henvender seg til kinoen for å finne den mest aktuelle og ferske filmen?

Undersøkelser utført av Film & Kino viser at seks prosent av publikum ikke fikk sett filmen de ønsket å se fordi de ikke hadde barnepass. Ti prosent hadde ingen å gå sammen med. Andre rakk ikke se den fordi den var utsolgt, eller tatt av plakaten. Disse smågruppene alene utgjør til sammen 49 prosent, mens bare 16 prosent sier at det var dørstokkmila som stoppet dem.

Den norske filmen Hevn – som hadde premiere 6. november 2015 – er et godt eksempel: Filmen ble sett av 13.500 publikummere på kino før jul. 6 uker etter premieren ble den lansert som leiefilm hos Altibox, Get og Canal Digital, og den ble leid hele 7000 ganger på bare to uker. Altså over 50% av oppnådd kinobesøk på en tredjedel av tiden. Dette skjedde selv om filmen bare ble tilbudt de som er kunder hos bredbåndleverandørene.

Pilotprosjektet Nettkino

Gjennom et felles løft var Norge det første landet i verden som digitaliserte kinoene sine. Nå mener vi tiden er inne for en digitalisering 2.0. Bransjeorganisasjonen Film & Kino og lanseringshuset Kulturmeglerne har derfor tatt initiativ til et toårig pilotprosjekt der vi skal skaffe oss erfaringer og finne ut hvordan et slikt tilbud vil slå ut for det faktiske publikumsbesøket i kinosalen. Målet er at Nettkino skal være et supplement til kinoen og på ingen måte en erstatning.

Å eksperimentere med alternative distribusjonsmodeller vil naturlig nok bli møtt med skepsis og motstand fra enkelte aktører i bransjen. Vi tror likevel at eksperimentering er en nødvendig og konstruktiv måte å imøtekomme kravene til omstilling og nytenkning – både fra publikum og politikere.

Hvis filmene man bruker årevis på å lage kan bli sett av flere mennesker dersom vi oppdager ulike måter å kombinere gamle og nye distribusjonsformer, er ikke det en god ting for hele film- og kinobransjen?

Med pilotprosjektet Nettkino tar vi initiativ til en løsning som kommer både filmskaperne, kinoene og publikum til gode. Film er best på kino, men Nettkino kan fort bli et knakende godt alternativ nummer to!

Hvorfor endre på det som fungerer?

Analyseselskapet IHS Technology spår at kinoene vil stå for 63 prosent av inntektene til en europeisk produsent i 2018. For norske filmprodusenter er dette en kjensgjerning allerede, og en suksess på kino smitter over på andre vinduer i verdikjeden. Derfor tror vi at et nettkinovindu kan bidra til økte inntekter for alle, også for dem som tilbyr filmen lengre ut i livsløpet.

Ved å gi publikum mulighet til å se den aktuelle filmen i kinoens virtuelle kinosal, til omtrent samme pris som en ordinær kinobillett, trenger man ikke engang rokke ved eksisterende prinsipper i filmleieavtalen, som inntil videre er den mest innbringende løsningen for alle involverte parter.

Elisabeth O. Sjaastad 

Prosjektleder, Kulturmeglerne

Svanhild Sørensen

Daglig leder, Kulturmeglerne

Guttorm Petterson

Direktør, Film & Kino

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY