– Det er en ideologisk manipulering, mener Agnieszka Holland om polsk fjernsyns behandling av Oscar-vinneren «Ida». Her forteller hun Igor Devold om både media og filmens utsatte posisjon i Polen, og vi publiserer Norske Filmregissørers støtteerklæring til regissør Pawel Pawlikowski.
På torsdag i forrige uke viste polske TVP 2 (tilsvarer norske NRK2) fjorårets Oscar-vinnende film Ida av den polske regissøren Pawel Pawlikowski. Det var ikke noe oppsiktsvekkende i det, skulle man tro. Men før filmen ble sendt, var det et 12 minutters debattprogram som ensidig var kritisk til filmen og beskyldte regissøren for å drive ”sverting” av Polen ved å presentere et negativt bilde av polakker fra krigens dager. I debattprogrammet konkluderte deltagerne med at Ida aldri hadde vunnet en Oscar om det ikke var for at den presenterte Polen fra et jødisk perspektiv. I nye tekstplakater vist før filmvisningen (lagt inn av tv-stasjonen) ble det skrevet at polakker ikke deltok i jødeforfølginger, men i stedet at de hjalp jødene med å rømme fra nazistene. Disse tekstplakatene ble vist på en slik måte at det kunne virke som om de var en del av filmen.
Det er påvist at polakker har deltatt i jødeutryddelser, som i den kjente og tragiske Jedwabne-saken hvor polakker brente en hel landsbys jødiske befolkning (dette tas opp i stykket ”Klassen vår” som er satt opp på Nationaltheatret).
Det polske regiforbundet har reagert og skrevet et protestbrev til den polske kringkastingssjefen Jacek Kurski: ”For første gang på 25 år med frie medier i Polen har en film blitt introdusert med en ideologisk interpretasjon”. Regiforbundet skriver videre at ”dette tydelig viser en ny vei, som fører mot innføring av sensur, og det er en dårlig endring som tar det polske statlige fjernsyn tilbake til handlinger kjent fra kommunismens dager”.
Brevet er blant annet underskrevet av den tre ganger Oscar-nominerte Agnieszka Holland og Oscar-vinneren Andrzej Wajda. Også det polske kritikerforbundet har sendt et protestbrev til den nye kringkastingssjefen.
Jeg tar kontakt med Agnieszka Holland for å høre hvilke tanker hun gjør seg om forrige ukes visning av Ida i polsk TV.
– På hvilken måte tolker du visningen i polske TVP 2?
– Du kan bare tolke dette på én måte: som et forsøk på å ideologisk manipulere fortolkningen av filmen. Publikum fikk se filmen med bare én riktig tolkning av den. I tillegg spilte de på at den var laget av en «ikke-polakk», det vil si en med «jødisk opprinnelse» og et jødisk perspektiv. I tillegg til debatten hadde filmen påklistrede tekster som ikke har noen ting med innholdet å gjøre: introduksjonstekster som en gang allerede har vært foreslått av en merkelig nasjonalistisk organisasjon ved navn «Ta tilbake det gode navn», et forslag skaperne av filmen tidligere har nektet å følge.
– Hva sier dette om det den nye regjeringen i Polen forsøker å gjøre nå?
– Denne handlingen forteller om slutten på de frie statlige medier i Polen. Slutten på medier som presenterer ulike meninger og synspunkter. Dette har blitt erstattet med en ideologisk hammer og er en del av en bredere plan for å «endre den polske sjel». En plan som avslutter den objektive historien, hvor det også er rom for de mørkere delene av den.
– En objektiv fortelling som også trekker frem polakkers ugjerninger, er en historiefortolkning som dagens myndigheter mener har til hensikt å fremme skam (den nye regjeringen tror at antatte fiender av Polen både i innland og utland ønsker å innføre et svart bilde av Polen og tvinge polakkene til å måtte stå til ansvar for andres forbrytelser). Men dette er forbrytelser som utvilsomt er begått av polakker mot jøder også under okkupasjonen. Disse forbrytelsene har også blitt studert av polske historikere, og flere tidligere presidenter har vedgått dette, inkludert Aleksander Kwaśniewski, Lech Kaczyński (noe som ikke forhindrer at hans bror i dag fornekter dette) og Bronisław Komorowski. Den nye presidenten Duda hevdet allerede i valgkampen at Komorowski ikke skulle ha bedt om unnskyldning for forbrytelsene i Jedwabne. Den nye presidenten ønsker nå å å frata forfatteren av den første – og svært viktige – offentliggjøringen av denne hendelsen, Jan Tomasz Gross, alle statlige hedersbevisninger. Justisministeren har også vedtatt lover hvor det skal bli straffbart å «baktale Polen».
– Personer som skriver om de polske forbrytelser (eller bare bruker uttrykket «polske konsentrasjonsleire» – i stedet for ”tyske konsentrasjonsleire”), kan bli dømt til fem års fengsel. Alt dette fører til en omskriving av historien. Den siste uken har også suksessen til den polske transformasjonen fra kommunismen blitt presentert som et svik. Den første lederen av det polske fagforbundet Solidaritet, Lech Wałęsa, blir nå fremstilt som en kommunistisk agent. Dette er for å frigjøre plass på soklene til monumenter for Kaczyński-brødrene, som mener deres deltakelse i disse prosessene er blitt fortiet eller forbigått. Hele denne store offensiven er først og fremst rettet mot polakker, og her forventes det en ”innsats” av alle – fra domstolene, media, film, kultur, skolen, kirken til den mer militante høyreradikale militsen.
– Polens regjerende parti «Lov og rettferdighet» (PiS) er generelt ganske preget av innavl, og omverdenen forstår de seg ikke spesielt på. I utlandet virker slik oppførsel, selvfølgelig, mot sin hensikt. De oppfører seg som tyrkerne, som fornekter det armenske Holocaust, noe som forårsaker et inntrykk av at de har noe forferdelig å skjule. I stedet for å stå åpent frem og tilstå at det skjedde jødeforfølgelser også blant polakker, vil de skjule det. Paradokset er jo at det vil gjøre det enklere å fortelle om polske ugjerninger.
– Hva er situasjonen for de statlige mediene i Polen nå?
– De offentlige mediene er nå bemannet av folk som blir ledet av den nye kringkastingssjefen, som helt tydelig er en politisk innsatt leder. Disse mediene venter for tiden på en ny lov. I mellomtiden skjer det en utskiftning av alle lederstillinger i polske statlige medier. Utskiftningene kommer først i nyhetssendinger og aktualitetsprogrammer – jeg har sett på noen av de nye programmene, og jeg kan bekrefte at de allerede har oppnådd et propagandanivå som minner om det vi så etter unntakstilstanden i 1981. En stund virket det som om kultur ville bli behandlet mer forsiktig, kanskje i et forsøk på å forføre filmskaperne. Saken rundt Ida bryter denne illusjonen.
– Hvordan ser du på situasjonen for polske regissører nå?
– Det er ikke kjent hva slags fremtid myndighetene forbereder for den polske filmen, men det virker som om den nye regjeringen deler Lenins oppfatning av at «film er den viktigste av kunstartene». Det er mulig de har tenkt å skape flere store «Hollywood»-produksjoner med polske heltehistorier. Jeg får dårlige følelser av dette, men jeg vil helst ikke formulere dem, så det ikke blir en selvoppfyllende profeti …
Det Holland forteller om, føyer seg dessverre inn i en lang rekke ugjerninger som det polske regjeringspartiet «Lov og rettferdighet» (PiS) har rukket å foreta etter bare litt over 100 dager ved makten. De har allerede avskaffet det polske kringkastingsrådet og vedtatt at kringkastingssjefen velges direkte av … finansministeren. De har så valgt en ny kringkastingssjef fra det svært så konservative polske høyre. KringkastingssjefKurski har tidligere blant annet ledet valgkampen til det enda mer høyrevridde partiet ”Partiet for de polske familier”. Dette partiet ønsket i den forrige regjeringsperioden til PiS å forby Teletubbies” fordi det var en av karakterene der som hadde kvinneveske og snakket med mannsstemme».
For å rettferdiggjøre sine handlinger peker PiS på det de mener er «gammelkommunisme» og det de ser som Polens motstandere i øst og vest. For ikke lenge siden beskrev partiets leder Jarosław Kaczynski de som kritiserer den nye regjeringen for en ”dårligere type polakker”. Partiet har også rukket å lamme konstitusjonsdomstolen, noe som gjør at Polen kan bli utestengt fra EU-parlamentet og ministerrådet i EU.
Erna Solberg tok for noen uker siden imot Polens nye statsminister Beata Szydło i Norge. Solberg ville på pressekonferansen etterpå, da hun ble spurt om dette, ikke fortelle hva hun hadde sagt til sin kollega om ytringsfrihet og pressefrihet i Polen. Sist helg tok over 110 000 mennesker til gatene i Polen. De protesterte mot den sittende regjeringen. Å unnlate å ta et klart og tydelig standpunkt mot en avdemokratisering og angrep på presse- og ytringsfriheten i Polen, er en farlig vei å gå. Det Europa trenger, er ledere som tør å stå opp for rettigheter vi i Norge tar for gitt.
Leiv Igor Devold er filmregissør – utdannet ved den polske filmskolen i Lodz. Med-organisator av norske KOD (Komiteen for forsvar av demokratiet i Polen).
I sin støtteerklæring datert 2. mars 2016, sier Norske Filmregissører blant annet følgende:
«Norske Filmregissører forsvarer mangfoldet av meninger i filmer, og retten for åpne diskusjoner om dem, men er sterkt imot at en kringkaster endrer og fortolker et filmverk på denne måten, uten at filmskaperen får mulighet til å forsvare seg.»
3 kommentarer til Grov manipulasjon av Oscar-vinneren «Ida»
Jeg lurer på hvem fant på tittelen «Det polske overgrepet mot Oscar-vinneren «Ida»». Jeg har det vanskelig å tro at det var selve forfatteren av denne gode artikkelen, jeg mistenker ham ikke for en slik klossete og forvirrende formulering.
Tatt i betraktning at regissøren og skuespillere er polske og filmen handler om polske forhold, så er uttrykket «polsk overgrep» meningsløst. Hadde en gjeng med polske pøbler overfalt en utlending på gaten, eller den polske staten skulle arrestere en uskyldig utlending så ville «polsk overgrep» ha en berettigelse, men her er det ikke noe «ikke polsk» som er utsatt for overgrep fra onde polakkers side, men en intern polsk affære, og overskriften blir forvirrende. Hadde den som laget overskriften tenkt litt, så ville denne ha brukt uttrykk «politisk overgrep» eller «makthavernes overgrep» eller «statlig overgrep».
Tenk bare hvilke reaksjoner det ville vekke i Norge dersom noen kalte Qvislings regimets overgrep for «norske overgrep»?
Denne overskriften sårer alle polakker som er motstandere av det sittende regimet i Polen i dag, og disse er jammen mange.
Krzysztov. Nå gjør du akkurat det samme som den ekkle regjeringen i Polen og strider helt imot det filmen står for.
Filmens poeng er nettopp at overgrep skjedde også fra polakker.
Ikke er det en god forståelse av språk heller å påstå at det må være involvert en utlending for å kunne si at overgrepet var polsk.
Og jeg gleder meg til den dagen noen tørr å si det samme her, at det ble begått norske overgrep. Quisling var ikke tysk. Og ingen land i Europa ville blitt okkupert om det ikke var for våre egne forædere, det må vi ta ansvar for.
– Det er en ideologisk manipulering, mener Agnieszka Holland om polsk fjernsyns behandling av Oscar-vinneren «Ida». Her forteller hun Igor Devold om både media og filmens utsatte posisjon i Polen, og vi publiserer Norske Filmregissørers støtteerklæring til regissør Pawel Pawlikowski.
På torsdag i forrige uke viste polske TVP 2 (tilsvarer norske NRK2) fjorårets Oscar-vinnende film Ida av den polske regissøren Pawel Pawlikowski. Det var ikke noe oppsiktsvekkende i det, skulle man tro. Men før filmen ble sendt, var det et 12 minutters debattprogram som ensidig var kritisk til filmen og beskyldte regissøren for å drive ”sverting” av Polen ved å presentere et negativt bilde av polakker fra krigens dager. I debattprogrammet konkluderte deltagerne med at Ida aldri hadde vunnet en Oscar om det ikke var for at den presenterte Polen fra et jødisk perspektiv. I nye tekstplakater vist før filmvisningen (lagt inn av tv-stasjonen) ble det skrevet at polakker ikke deltok i jødeforfølginger, men i stedet at de hjalp jødene med å rømme fra nazistene. Disse tekstplakatene ble vist på en slik måte at det kunne virke som om de var en del av filmen.
Det er påvist at polakker har deltatt i jødeutryddelser, som i den kjente og tragiske Jedwabne-saken hvor polakker brente en hel landsbys jødiske befolkning (dette tas opp i stykket ”Klassen vår” som er satt opp på Nationaltheatret).
Det polske regiforbundet har reagert og skrevet et protestbrev til den polske kringkastingssjefen Jacek Kurski: ”For første gang på 25 år med frie medier i Polen har en film blitt introdusert med en ideologisk interpretasjon”. Regiforbundet skriver videre at ”dette tydelig viser en ny vei, som fører mot innføring av sensur, og det er en dårlig endring som tar det polske statlige fjernsyn tilbake til handlinger kjent fra kommunismens dager”.
Brevet er blant annet underskrevet av den tre ganger Oscar-nominerte Agnieszka Holland og Oscar-vinneren Andrzej Wajda. Også det polske kritikerforbundet har sendt et protestbrev til den nye kringkastingssjefen.
Jeg tar kontakt med Agnieszka Holland for å høre hvilke tanker hun gjør seg om forrige ukes visning av Ida i polsk TV.
– På hvilken måte tolker du visningen i polske TVP 2?
– Du kan bare tolke dette på én måte: som et forsøk på å ideologisk manipulere fortolkningen av filmen. Publikum fikk se filmen med bare én riktig tolkning av den. I tillegg spilte de på at den var laget av en «ikke-polakk», det vil si en med «jødisk opprinnelse» og et jødisk perspektiv. I tillegg til debatten hadde filmen påklistrede tekster som ikke har noen ting med innholdet å gjøre: introduksjonstekster som en gang allerede har vært foreslått av en merkelig nasjonalistisk organisasjon ved navn «Ta tilbake det gode navn», et forslag skaperne av filmen tidligere har nektet å følge.
– Hva sier dette om det den nye regjeringen i Polen forsøker å gjøre nå?
– Denne handlingen forteller om slutten på de frie statlige medier i Polen. Slutten på medier som presenterer ulike meninger og synspunkter. Dette har blitt erstattet med en ideologisk hammer og er en del av en bredere plan for å «endre den polske sjel». En plan som avslutter den objektive historien, hvor det også er rom for de mørkere delene av den.
– En objektiv fortelling som også trekker frem polakkers ugjerninger, er en historiefortolkning som dagens myndigheter mener har til hensikt å fremme skam (den nye regjeringen tror at antatte fiender av Polen både i innland og utland ønsker å innføre et svart bilde av Polen og tvinge polakkene til å måtte stå til ansvar for andres forbrytelser). Men dette er forbrytelser som utvilsomt er begått av polakker mot jøder også under okkupasjonen. Disse forbrytelsene har også blitt studert av polske historikere, og flere tidligere presidenter har vedgått dette, inkludert Aleksander Kwaśniewski, Lech Kaczyński (noe som ikke forhindrer at hans bror i dag fornekter dette) og Bronisław Komorowski. Den nye presidenten Duda hevdet allerede i valgkampen at Komorowski ikke skulle ha bedt om unnskyldning for forbrytelsene i Jedwabne. Den nye presidenten ønsker nå å å frata forfatteren av den første – og svært viktige – offentliggjøringen av denne hendelsen, Jan Tomasz Gross, alle statlige hedersbevisninger. Justisministeren har også vedtatt lover hvor det skal bli straffbart å «baktale Polen».
– Personer som skriver om de polske forbrytelser (eller bare bruker uttrykket «polske konsentrasjonsleire» – i stedet for ”tyske konsentrasjonsleire”), kan bli dømt til fem års fengsel. Alt dette fører til en omskriving av historien. Den siste uken har også suksessen til den polske transformasjonen fra kommunismen blitt presentert som et svik. Den første lederen av det polske fagforbundet Solidaritet, Lech Wałęsa, blir nå fremstilt som en kommunistisk agent. Dette er for å frigjøre plass på soklene til monumenter for Kaczyński-brødrene, som mener deres deltakelse i disse prosessene er blitt fortiet eller forbigått. Hele denne store offensiven er først og fremst rettet mot polakker, og her forventes det en ”innsats” av alle – fra domstolene, media, film, kultur, skolen, kirken til den mer militante høyreradikale militsen.
– Polens regjerende parti «Lov og rettferdighet» (PiS) er generelt ganske preget av innavl, og omverdenen forstår de seg ikke spesielt på. I utlandet virker slik oppførsel, selvfølgelig, mot sin hensikt. De oppfører seg som tyrkerne, som fornekter det armenske Holocaust, noe som forårsaker et inntrykk av at de har noe forferdelig å skjule. I stedet for å stå åpent frem og tilstå at det skjedde jødeforfølgelser også blant polakker, vil de skjule det. Paradokset er jo at det vil gjøre det enklere å fortelle om polske ugjerninger.
– Hva er situasjonen for de statlige mediene i Polen nå?
– De offentlige mediene er nå bemannet av folk som blir ledet av den nye kringkastingssjefen, som helt tydelig er en politisk innsatt leder. Disse mediene venter for tiden på en ny lov. I mellomtiden skjer det en utskiftning av alle lederstillinger i polske statlige medier. Utskiftningene kommer først i nyhetssendinger og aktualitetsprogrammer – jeg har sett på noen av de nye programmene, og jeg kan bekrefte at de allerede har oppnådd et propagandanivå som minner om det vi så etter unntakstilstanden i 1981. En stund virket det som om kultur ville bli behandlet mer forsiktig, kanskje i et forsøk på å forføre filmskaperne. Saken rundt Ida bryter denne illusjonen.
– Hvordan ser du på situasjonen for polske regissører nå?
– Det er ikke kjent hva slags fremtid myndighetene forbereder for den polske filmen, men det virker som om den nye regjeringen deler Lenins oppfatning av at «film er den viktigste av kunstartene». Det er mulig de har tenkt å skape flere store «Hollywood»-produksjoner med polske heltehistorier. Jeg får dårlige følelser av dette, men jeg vil helst ikke formulere dem, så det ikke blir en selvoppfyllende profeti …
Det Holland forteller om, føyer seg dessverre inn i en lang rekke ugjerninger som det polske regjeringspartiet «Lov og rettferdighet» (PiS) har rukket å foreta etter bare litt over 100 dager ved makten. De har allerede avskaffet det polske kringkastingsrådet og vedtatt at kringkastingssjefen velges direkte av … finansministeren. De har så valgt en ny kringkastingssjef fra det svært så konservative polske høyre. KringkastingssjefKurski har tidligere blant annet ledet valgkampen til det enda mer høyrevridde partiet ”Partiet for de polske familier”. Dette partiet ønsket i den forrige regjeringsperioden til PiS å forby Teletubbies” fordi det var en av karakterene der som hadde kvinneveske og snakket med mannsstemme».
For å rettferdiggjøre sine handlinger peker PiS på det de mener er «gammelkommunisme» og det de ser som Polens motstandere i øst og vest. For ikke lenge siden beskrev partiets leder Jarosław Kaczynski de som kritiserer den nye regjeringen for en ”dårligere type polakker”. Partiet har også rukket å lamme konstitusjonsdomstolen, noe som gjør at Polen kan bli utestengt fra EU-parlamentet og ministerrådet i EU.
Erna Solberg tok for noen uker siden imot Polens nye statsminister Beata Szydło i Norge. Solberg ville på pressekonferansen etterpå, da hun ble spurt om dette, ikke fortelle hva hun hadde sagt til sin kollega om ytringsfrihet og pressefrihet i Polen. Sist helg tok over 110 000 mennesker til gatene i Polen. De protesterte mot den sittende regjeringen. Å unnlate å ta et klart og tydelig standpunkt mot en avdemokratisering og angrep på presse- og ytringsfriheten i Polen, er en farlig vei å gå. Det Europa trenger, er ledere som tør å stå opp for rettigheter vi i Norge tar for gitt.
Leiv Igor Devold er filmregissør – utdannet ved den polske filmskolen i Lodz. Med-organisator av norske KOD (Komiteen for forsvar av demokratiet i Polen).
I sin støtteerklæring datert 2. mars 2016, sier Norske Filmregissører blant annet følgende:
«Norske Filmregissører forsvarer mangfoldet av meninger i filmer, og retten for åpne diskusjoner om dem, men er sterkt imot at en kringkaster endrer og fortolker et filmverk på denne måten, uten at filmskaperen får mulighet til å forsvare seg.»
3 Responses to Grov manipulasjon av Oscar-vinneren «Ida»
Jeg lurer på hvem fant på tittelen «Det polske overgrepet mot Oscar-vinneren «Ida»». Jeg har det vanskelig å tro at det var selve forfatteren av denne gode artikkelen, jeg mistenker ham ikke for en slik klossete og forvirrende formulering.
Tatt i betraktning at regissøren og skuespillere er polske og filmen handler om polske forhold, så er uttrykket «polsk overgrep» meningsløst. Hadde en gjeng med polske pøbler overfalt en utlending på gaten, eller den polske staten skulle arrestere en uskyldig utlending så ville «polsk overgrep» ha en berettigelse, men her er det ikke noe «ikke polsk» som er utsatt for overgrep fra onde polakkers side, men en intern polsk affære, og overskriften blir forvirrende. Hadde den som laget overskriften tenkt litt, så ville denne ha brukt uttrykk «politisk overgrep» eller «makthavernes overgrep» eller «statlig overgrep».
Tenk bare hvilke reaksjoner det ville vekke i Norge dersom noen kalte Qvislings regimets overgrep for «norske overgrep»?
Denne overskriften sårer alle polakker som er motstandere av det sittende regimet i Polen i dag, og disse er jammen mange.
Krzysztov. Nå gjør du akkurat det samme som den ekkle regjeringen i Polen og strider helt imot det filmen står for.
Filmens poeng er nettopp at overgrep skjedde også fra polakker.
Ikke er det en god forståelse av språk heller å påstå at det må være involvert en utlending for å kunne si at overgrepet var polsk.
Og jeg gleder meg til den dagen noen tørr å si det samme her, at det ble begått norske overgrep. Quisling var ikke tysk. Og ingen land i Europa ville blitt okkupert om det ikke var for våre egne forædere, det må vi ta ansvar for.
Jeg lurer på hvem fant på tittelen «Det polske overgrepet mot Oscar-vinneren «Ida»». Jeg har det vanskelig å tro at det var selve forfatteren av denne gode artikkelen, jeg mistenker ham ikke for en slik klossete og forvirrende formulering.
Tatt i betraktning at regissøren og skuespillere er polske og filmen handler om polske forhold, så er uttrykket «polsk overgrep» meningsløst. Hadde en gjeng med polske pøbler overfalt en utlending på gaten, eller den polske staten skulle arrestere en uskyldig utlending så ville «polsk overgrep» ha en berettigelse, men her er det ikke noe «ikke polsk» som er utsatt for overgrep fra onde polakkers side, men en intern polsk affære, og overskriften blir forvirrende. Hadde den som laget overskriften tenkt litt, så ville denne ha brukt uttrykk «politisk overgrep» eller «makthavernes overgrep» eller «statlig overgrep».
Tenk bare hvilke reaksjoner det ville vekke i Norge dersom noen kalte Qvislings regimets overgrep for «norske overgrep»?
Denne overskriften sårer alle polakker som er motstandere av det sittende regimet i Polen i dag, og disse er jammen mange.
Vi forstår at tittelen kunne virke noe misvisende og har nå endret den. mvh Redaksjonen.
Krzysztov. Nå gjør du akkurat det samme som den ekkle regjeringen i Polen og strider helt imot det filmen står for.
Filmens poeng er nettopp at overgrep skjedde også fra polakker.
Ikke er det en god forståelse av språk heller å påstå at det må være involvert en utlending for å kunne si at overgrepet var polsk.
Og jeg gleder meg til den dagen noen tørr å si det samme her, at det ble begått norske overgrep. Quisling var ikke tysk. Og ingen land i Europa ville blitt okkupert om det ikke var for våre egne forædere, det må vi ta ansvar for.
Og til Redaksjonen: jezes!