Filmsamtalen: Hvor god er Mammon 2?

Filmsamtalen: Hvor god er Mammon 2?

NRK presenterer andre sesongen av Mammon som en kvalitetsserie, men hvor god er den egentlig? Gry Rustad og Jon Inge Faldalen avgir her rapport i årets første podcast av Filmsamtalen.

«Jævlig mange vil si at dette her blir moro

Med denne replikken fra andre sesongen av Mammon som inngang diskuterer Gry Rustad og Jon Inge Faldalen årets første norske tv-drama som har premiere i morgen kveld, 3. januar

De er ikke i tvil om at serien vil fenge mange tv-seere, og kritikernes respons så langt kan plasseres langs hele skalaen. Så hvor god er denne serien som NRK ruller fram på sendeskjemaet som vinterens storsatsing innen norsk tv-drama?

Er serien en «nordisk noir»? Er den en tv-blockbuster? Er den en kultkalkun for postironikere? Eller alle disse tingene? Let’s get on with it:

Gry Rustad er så utrolig dyktig til å se på TV at hun har en doktorgrad i det. Hun er førsteamanuensis i medievitenskap ved Høgskolen i Hedmark, en dedikert Whedonite og David Simon-beundrer. Hun liker å gråte til Friday Night Lights og synes det å ikke like Seinfeld er en helt legitim deal-breaker.

Jon Inge Faldalen så deler av Bergmans Smultronstället på SVT da har var seks år, og ble lik Superted kastet ned i et mørkt og kaldt lagerrom. Han er universitetslektor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, der han underviser i filmens historie, estetikk og teori, og forsøker ferdigstille en doktoravhandling. Han liker En kärlekshistoria og Sånger från andra våningen, og sverger til serier som The Simpsons, Seinfeld, The Sopranos, Six Feet Under – og Louie.

Du kan abonnere på podcasten fra iTunes. Alle tidligere programmer kan du sjekke ut her.

4 kommentarer til Filmsamtalen: Hvor god er Mammon 2?

  1. «Egentlig» er et krevende ord. «Hvor god er den (serien Mammon) etter disse to menneskenes oppfatning?» passer bedre her. Veldig mye latter, mye bruk av ordet «forskning» og forsøk på å tre et stempel brukt til utenlandslansering av visse tidligere serier («Nordic Noir») ned over NRKs nysatsning, med selektiv bruk av eksempler («Broen» er sosial-politisk engasjert, riktignok bare i aller første episode); de danske seriene er karakterdrevne (fordi Sarah Lund framstår som en mer kompleks karakter enn mange av Mammon.skikkelsene – men neppe alle), søkte sammenlikninger («Wam og Vennerød»-replikker er skivebom og utbrukt som karakteristikk for flere tiår siden – se heller Lille Lørdag-sketsjen) «Kampen for tilværelsen» – som er en helt annen sjanger – brukt som referanse, osv osv. En generellt flirende desinteresse for materialet man har tatt for seg å analysere preger denne sendingen. Dessverre! Norsk drama bør diskuteres og tas på alvor, Rushprints podcaster er et glimrende tiltak, men en forutsetning for at man skal ta kritikk på alvor er at de som framfører den klarer, så fort og presist som mulig, å overbevise lytterne om at det er noen grunn til å ta dem seriøst.

  2. Takk for tilbakemelding, Bror. Hyggelig at du synes Rushprints podcaster er et glimrende tiltak. Så langt har Gry og jeg stått bak dem alle. Det jeg heller vil kalle vår «flirende interesse» (fremfor «desinteresse») for «Mammon» gjenspeiler en stor del av resepsjonen denne serien møtes med, i sofaen, over lunsjbord, i lukkede nettfora og på åpne sosiale medier, som Twitter – og å gjenspeile disse reelle lesningene i vår diskusjon er å ta serien på alvor, etter mitt syn. At andre NRK-satsinger som «Kampen for tilværelsen» brukes som referanse er også naturlig i en diskusjon av hva slags drama som lages og bør lages her i landet (Jeg mener at det bør lages flere serier som «Kampen for tilværelsen», og færre som «Mammon»). Og jeg er uenig i at vi forsøker å tre «nordisk noir»-stempelet ned over serien – vi forsøker derimot å problematisere betegnelsen ved nettopp å spørre og diskutere om serien passer beskrivelsene av denne sjangeren, med henvisning til forskning (uten anførselstegn) på feltet. Gry peker så på flere særtrekk den oppfyller eller ikke oppfyller. Hva gjelder Wam og Vennerød, så tenker jeg at replikker som den jeg «resiterer» i åpningen og avslutningen kan minne om språkbruken i enkelte av deres filmer: «Virru ha noen som er 100 prosent lojale i det her landet, så må ‘ru faan med få deg hund.» etc. Men dette kan vi jo fint være uenig om. At en podcast med en samtale mellom to akademikere/kritikere presenterer disse to menneskenes kritiske oppfatning, er vel ikke særlig kontroversielt, og ingressens «hvor god er den egentlig?» sier jo selvsagt ikke at dette er noe allment fasitsvar. Anmeldelsene av serien viser jo nettopp at den er vanskelig å enes om, og det er jo heller ikke noe mål. Vi forsøker gjennom vår åpne og til tider «flirende» diskusjon å åpne denne svært åpne teksten for et tydeligvis stort interessert publikum. Etter mitt syn er det verdt å ta seriøst.

  3. Hvis målestokken er kafesamtaler eller studentradiosendinger (som dette høres ut som) er det jo greit. Hvis målet er å levere noen form for saklig kritikk, er dette helt på jordet. Setter man seg fore å anmelde eller drøfte en serie som «Mammon» må man gjøre det på sjangerens premisser, ikke ta utgangspunkt i at man ønsker helt andre typer NRK-produksjoner. Kanskje kan dere bedre, kanskje er dere ikke vant til å få tilbakemeldinger på disse sendingene, eller at noen hører på dem. Jeg savner seriøse, grundige, gjerne muntlige og vittige drøftinger av norsk film og TV-drama i offentligheten, men det må gjøres presist, med bakgrunn i faglig tyngde. Jeg hadde håpet at Rushprint kunne vært et forum for slike drøftinger. Det viste seg å være feil, i denne omgang.

  4. Målestokken vår er ikke «kafesamtaler eller studentradiosendinger (som dette høres ut som)», men i akkurat denne podcasten forsøker vi (som jeg skrev) å gjenspeile «Mammon»-resepsjonen, og med det nettopp «gjøre det på sjangerens premisser», en type thriller som både kan ses med det største alvor og ironisk distanse. Jeg synes ikke det er en type kritikk helt på jordet.

    Gi oss gjerne tilbakemelding på podcastene om norske «Louder than bombs» og japanske «Søstre» fra i høst, og om de regnes som «saklig kritikk», «presist, med bakgrunn i faglig tyngde» etter ditt syn, eller hva som evt. bør gjøres bedre i kommende podcaster: http://rushprint.no/2015/10/ny-podcast-filmsamtalen/, http://rushprint.no/2015/11/podkast-om-premiereklare-sostre-og-gratefilmer/

    🙂

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Filmsamtalen: Hvor god er Mammon 2?

Filmsamtalen: Hvor god er Mammon 2?

NRK presenterer andre sesongen av Mammon som en kvalitetsserie, men hvor god er den egentlig? Gry Rustad og Jon Inge Faldalen avgir her rapport i årets første podcast av Filmsamtalen.

«Jævlig mange vil si at dette her blir moro

Med denne replikken fra andre sesongen av Mammon som inngang diskuterer Gry Rustad og Jon Inge Faldalen årets første norske tv-drama som har premiere i morgen kveld, 3. januar

De er ikke i tvil om at serien vil fenge mange tv-seere, og kritikernes respons så langt kan plasseres langs hele skalaen. Så hvor god er denne serien som NRK ruller fram på sendeskjemaet som vinterens storsatsing innen norsk tv-drama?

Er serien en «nordisk noir»? Er den en tv-blockbuster? Er den en kultkalkun for postironikere? Eller alle disse tingene? Let’s get on with it:

Gry Rustad er så utrolig dyktig til å se på TV at hun har en doktorgrad i det. Hun er førsteamanuensis i medievitenskap ved Høgskolen i Hedmark, en dedikert Whedonite og David Simon-beundrer. Hun liker å gråte til Friday Night Lights og synes det å ikke like Seinfeld er en helt legitim deal-breaker.

Jon Inge Faldalen så deler av Bergmans Smultronstället på SVT da har var seks år, og ble lik Superted kastet ned i et mørkt og kaldt lagerrom. Han er universitetslektor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, der han underviser i filmens historie, estetikk og teori, og forsøker ferdigstille en doktoravhandling. Han liker En kärlekshistoria og Sånger från andra våningen, og sverger til serier som The Simpsons, Seinfeld, The Sopranos, Six Feet Under – og Louie.

Du kan abonnere på podcasten fra iTunes. Alle tidligere programmer kan du sjekke ut her.

4 Responses to Filmsamtalen: Hvor god er Mammon 2?

  1. «Egentlig» er et krevende ord. «Hvor god er den (serien Mammon) etter disse to menneskenes oppfatning?» passer bedre her. Veldig mye latter, mye bruk av ordet «forskning» og forsøk på å tre et stempel brukt til utenlandslansering av visse tidligere serier («Nordic Noir») ned over NRKs nysatsning, med selektiv bruk av eksempler («Broen» er sosial-politisk engasjert, riktignok bare i aller første episode); de danske seriene er karakterdrevne (fordi Sarah Lund framstår som en mer kompleks karakter enn mange av Mammon.skikkelsene – men neppe alle), søkte sammenlikninger («Wam og Vennerød»-replikker er skivebom og utbrukt som karakteristikk for flere tiår siden – se heller Lille Lørdag-sketsjen) «Kampen for tilværelsen» – som er en helt annen sjanger – brukt som referanse, osv osv. En generellt flirende desinteresse for materialet man har tatt for seg å analysere preger denne sendingen. Dessverre! Norsk drama bør diskuteres og tas på alvor, Rushprints podcaster er et glimrende tiltak, men en forutsetning for at man skal ta kritikk på alvor er at de som framfører den klarer, så fort og presist som mulig, å overbevise lytterne om at det er noen grunn til å ta dem seriøst.

  2. Takk for tilbakemelding, Bror. Hyggelig at du synes Rushprints podcaster er et glimrende tiltak. Så langt har Gry og jeg stått bak dem alle. Det jeg heller vil kalle vår «flirende interesse» (fremfor «desinteresse») for «Mammon» gjenspeiler en stor del av resepsjonen denne serien møtes med, i sofaen, over lunsjbord, i lukkede nettfora og på åpne sosiale medier, som Twitter – og å gjenspeile disse reelle lesningene i vår diskusjon er å ta serien på alvor, etter mitt syn. At andre NRK-satsinger som «Kampen for tilværelsen» brukes som referanse er også naturlig i en diskusjon av hva slags drama som lages og bør lages her i landet (Jeg mener at det bør lages flere serier som «Kampen for tilværelsen», og færre som «Mammon»). Og jeg er uenig i at vi forsøker å tre «nordisk noir»-stempelet ned over serien – vi forsøker derimot å problematisere betegnelsen ved nettopp å spørre og diskutere om serien passer beskrivelsene av denne sjangeren, med henvisning til forskning (uten anførselstegn) på feltet. Gry peker så på flere særtrekk den oppfyller eller ikke oppfyller. Hva gjelder Wam og Vennerød, så tenker jeg at replikker som den jeg «resiterer» i åpningen og avslutningen kan minne om språkbruken i enkelte av deres filmer: «Virru ha noen som er 100 prosent lojale i det her landet, så må ‘ru faan med få deg hund.» etc. Men dette kan vi jo fint være uenig om. At en podcast med en samtale mellom to akademikere/kritikere presenterer disse to menneskenes kritiske oppfatning, er vel ikke særlig kontroversielt, og ingressens «hvor god er den egentlig?» sier jo selvsagt ikke at dette er noe allment fasitsvar. Anmeldelsene av serien viser jo nettopp at den er vanskelig å enes om, og det er jo heller ikke noe mål. Vi forsøker gjennom vår åpne og til tider «flirende» diskusjon å åpne denne svært åpne teksten for et tydeligvis stort interessert publikum. Etter mitt syn er det verdt å ta seriøst.

  3. Hvis målestokken er kafesamtaler eller studentradiosendinger (som dette høres ut som) er det jo greit. Hvis målet er å levere noen form for saklig kritikk, er dette helt på jordet. Setter man seg fore å anmelde eller drøfte en serie som «Mammon» må man gjøre det på sjangerens premisser, ikke ta utgangspunkt i at man ønsker helt andre typer NRK-produksjoner. Kanskje kan dere bedre, kanskje er dere ikke vant til å få tilbakemeldinger på disse sendingene, eller at noen hører på dem. Jeg savner seriøse, grundige, gjerne muntlige og vittige drøftinger av norsk film og TV-drama i offentligheten, men det må gjøres presist, med bakgrunn i faglig tyngde. Jeg hadde håpet at Rushprint kunne vært et forum for slike drøftinger. Det viste seg å være feil, i denne omgang.

  4. Målestokken vår er ikke «kafesamtaler eller studentradiosendinger (som dette høres ut som)», men i akkurat denne podcasten forsøker vi (som jeg skrev) å gjenspeile «Mammon»-resepsjonen, og med det nettopp «gjøre det på sjangerens premisser», en type thriller som både kan ses med det største alvor og ironisk distanse. Jeg synes ikke det er en type kritikk helt på jordet.

    Gi oss gjerne tilbakemelding på podcastene om norske «Louder than bombs» og japanske «Søstre» fra i høst, og om de regnes som «saklig kritikk», «presist, med bakgrunn i faglig tyngde» etter ditt syn, eller hva som evt. bør gjøres bedre i kommende podcaster: http://rushprint.no/2015/10/ny-podcast-filmsamtalen/, http://rushprint.no/2015/11/podkast-om-premiereklare-sostre-og-gratefilmer/

    🙂

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

MENY