De siste årene har vi sett at nordiske produsenter velger å distribuere filmene sine selv. Ulrik Rolfsen skapte i fjor bruduljer i Haugesund da han valgte å lansere sin film Haram selv. Cinenord har etablert eget distribusjonsselskap i forbindelse med lanseringen av Gråtassfilmene. I Finland har selskaper som B-plan og Snapper profilert seg gjennom selvdistribusjon. Her hjemme er det kanskje Mer Film som har gått mest offensivt til verks. Etter erfaringen med å distribuere Mot naturen selv, har Mer Film nå valgt å etablere eget selskap, Mer Filmdistribusjon, som skal ledes av Øistein Refseth. Han har bakgrunn fra Arthaus og ledet arbeidet med lanseringen av Mot naturen.

– Distribusjonen av Mot naturen ble gjort innenfor rammene av Mer Film som et forsøksprosjekt. Vi opplevde lanseringen av Mot Naturen som vellykket og det å jobbe med distribusjon som en del av produksjonen som veldig konstruktivt. Derfor bestemte vi oss for å gå videre med et selskap som skal distribuere både våre egne produksjoner og innkjøpte kvalitetsfilmer.

En viktig årsak til satsingen er ønsket om nærhet til egne filmer, helt fra idéstadiet. Men det handler også om å forholde seg fleksibelt til de endringene som hele tiden endrer spillereglene for distribusjon, forteller Refseth.

– Det er viktig med større bevissthet rundt hvordan man formidler egne filmer. Vi ønsker å finne måter vi kan jobbe tettere med hele prosessen, fra idéstadiet til filmen skal settes opp på kino. Vi ønsker samtidig å bygge opp en profil rundt Mer Film, vi skal ikke bare være et produksjonsselskap som kommer med noen filmer innimellom, vi ønsker å være mer synlige i filmkulturen. Vi kan ikke nøye oss med at vi får en produksjon på beina. Det er ikke nok. Framover vil vi fokusere på å nå publikum på best og smartest mulig måte, vi vil flytte mer av tyngdepunktet over på formidlingen. Det er tøffe tider og man må være åpen overfor de endringene som skjer.

Mer Film har siste året vært veldig synlige på den internasjonale arenaen med sine co-produksjoner. Under Berlinalen deltok de med hele tre filmer i det offisielle programmet: Mot naturen, samt coproduksjonene Everything will be fine (regi: Wim Wenders) og Lykkelig i 24 timer (Hedi Schneider is Stuck). I fjor coproduserte Mer Film Cathedrals of Culture som Refseth også deltok i arbeidet med å lansere på norske kinoer. Han forteller at Mer distribusjon vil også kunne vurdere andre norske filmer – og vil i tiden som kommer lansere flere utenlandske produksjoner. De filmene Mer Filmdistribusjon allerede har  kjøpt inn, som svenske Etterskjelv, Middelhavet og Cementary of Splendour, er alle plukket fra de internasjonale festivalenes øverste hylle og skal være med på å bygge opp profilen mens vi venter på at de neste filmene til Iram Haq og Ole Giæver kommer i 2017.

– Det kan godt hende at vi vil jobbe med norske filmer som ikke er produsert av oss, om de rette prosjektene dukker opp. Cementary of Splendour er jo coprodusert av Tordenfilm. Men først tar vi noen forsiktige steg. Vi skal ikke ha for mange filmer i omløp.

De produksjonsselskapene som velger selvdistribusjon snakker ofte om nærheten til prosjektene. Men jobber egentlig et selskap som Mer Filmdistribusjon så annerledes enn etablerte distributører?

– Det er ikke så annerledes. De fleste produsenter jobber jo tett med sine distributører. Vi blir på mange måter som en vanlig distributør, men vi trekkes kanskje tidligere inn i prosessen. Dette passer for oss, kanskje fordi vi er små. Noen ganger passer det best for bare ett prosjekt. Cinenord har som eksempel opprettet et distribusjonsselskap, Sharing, som skal jobbe spesielt med Gråtassfilmene.

Det blir stadig vanskeligere å nå gjennom med de tradisjonelle måtene man distribuerer kvalitetsfilm på, mener Refseth. Man må se på hvordan man kan engasjere publikum på nye og smartere måter.

– Jeg opplevde at vi fikk til mye med Mot naturen, i forhold til å gjøre folk nysgjerrige på en liten og smal film. Vi visste at vi hadde en “snakkisfilm”, men utfordringen var å få samtalen om filmen igang. Det er blitt mer komplisert å nå fram i mediebildet, man kan ikke ta noe for gitt. Med de filmene Mer Film ønsker å produsere, så vil vi ikke nå ut veldig bredt. Derfor handler det om å dyrke fram en filmkultur rundt selskapet, om å være synlig i filmkulturen. Vi deler mye av det samme publikummet som f eks Cinematekene, og ønsker å være en del av den samtalen som oppstår i den typen fora.

Her er filmene Mer Distribusjon slipper framover:

EVERYTHING WILL BE FINE

Regi: Wim Wenders/ Manus: Bjørn Olaf Johannesen/ Coprodusent: Mer Film

Etter verdenspremieren på Berlinalen skrev Rushprints redaktør Kjetil Lismoen:

”Mens 3D i fiksjonsfilm så langt har vært anvendt i actiondrevne filmer, drar Wenders oss inn i et langsomt univers der romfølelsen i 3D ikke lenger bare handler om å kjenne et snøfnugg mot ansiktet eller få rester fra eksplosjoner slengt over hodet (selv om også Wenders unner oss noen slike enkle 3D-gleder). Hovedpersonen opplever en bilulykke der et barn dør og kommer ikke over det. I likhet med Hitchcocks Vertigo blir vi trukket inn i hans psykologiske tilstand som speiles av omgivelsene, særlig det landskapet der tragedien fant sted. James Franco, som gjør en av sine beste roller på lenge, må finne seg i å bli skjøvet ut til sidene i filmbildet til fordel for landskap i bakgrunnen og refleksjoner i vinduer og speil. Det skaper et dynamisk univers der forgrunnen og bakgrunnen i filmens beste øyeblikk utfyller hverandre, men der de noen ganger også kommer i veien for hverandre.”

ETTERSKJELV (Efterskalv/The Here After)

Regi: Magnus von Horns

Internasjonale premiere i Director’s Fortnight-programmet i Cannes i år.

I sin rapport fra Cannes skrev Rushprints utsendte, Aksel Kielland, følgende:

”Årets store oppdagelse var for undertegnedes del den svenske filmen Efterskalv og dens spillefilmdebuterende regissør Magnus von Horn. Filmen åpner med at den unge John slipper ut av fengsel, og forsøker å finne seg til rette på den samme videregående skolen han gikk på før han ble satt inn. von Horn bruker lang tid på å fortelle hvorfor hovedpersonen ble fengslet, og dette resulterer i en elegant lek med publikums sympati som når sitt høydepunkt i tredjeakten, hvor han og fotograf Lukasz Zal briljerer med et par scener og visuelle grep som understreker at man her har å gjøre med filmskapere som det er vel verdt å følge med på fremover. ”

ETTERSKJELV får norsk kinopremiere 27. november.

CEMETERY OF SPLENDOUR

 Regi: Apichatpong Weerasethakul

Weerasethakul vant som kjent gullpalmen for sin forrige spillefilm ONKEL BOONMEE SOM KAN ERINDRE SINE TIDLIGERE LIV. Hans nye film ble vist i Un certain regard-programmet på årets Cannes-festival og har norske Tordenfilm som co-produsent, med støtte fra Sørfondet.

Fra Cannes skrev Aksel Kielland:

”Apichatpong Weerasethakuls Cemetery of Splendour (Un Certain Regard) var omtrent så narrativt diffus som man kunne forvente, men i og med at Weerasethakul lager såpass uutgrunnelige og fascinerende filmer som han gjør, er dét en god ting. Weerasethakuls evne til å få det overnaturlige til å fremstå som så utpreget hverdagslig at man aksepterer alt hva han presenterer uten å blunke, gjør filmene hans til unike erfaringer av typen man nærmest er nødt å gjøre i en kinosal. Det er naturligvis filmer som burde vises på norske kinoer, men med tanke på hvor smale og tåmodighetskrevende de er, er det heller ikke til å undres over at distributørene kvier seg for å sette opp filmene hans med mindre han vinner en Gullpalme eller en tilsvarende høythengende pris – hvilket han ikke gjorde denne gangen.”

CEMETERY OF SPLENDOUR får norsk kinopremiere vinteren 2016.

MIDDELHAVET (Mediterranea) 

Regi: Jonas Carpignanos

Filmen er Jonas Carpignanos første spillefilm. Den ble valgt ut til Kritikeruken i Cannes.

MIDDELHAVET får norsk kinopremiere 22. januar 2016.

LYKKELIG I 24 TIMER (Hedi Schneider is Stuck)

Regi: Sonja Heiss.

Filmen hadde premiere på Berlin filmfestival i år Filmen er delvis spilt inn i vakker nord-norsk natur.

LYKKELIG I 24 TIMER kommer på kino vinteren 2016.