Cricketing the Streets of Oslo: Regi, Mamdooh Afdile og Ritchie Cavander-Cole / NRK 31.mars

Regissør Ritchie Cavander-Cole kommer med et lite hjertesukk over å bo i verdens mest ignorante cricketland. Det er over 50 cricketlag i Oslo alene, men sporten har ikke grepet den norske folkesjela. Det håper regissøren å gjøre noe med.

Cricketing the Streets of Oslo følger det som kanskje er verdens dårligste cricketlag. I et forsøk på å komme seg ut av en sumpmyr av dårlige resultater og lav motivasjon, setter de i gang en kampanje for å få tak i cricketguru Sachin Tendulkar for å hjelpe dem.

– Det fine med Sachin er at han er Maradona uten skandale. Han er det perfekte cricketforbilde, mener Cavander-Cole.

Dokumentaren skal sendes på NRK på slutten av mars, under VM i cricket. Regissøren håper dokumentaren i kombinasjon med verdensmesterskapet endelig kan sparke i gang en norsk interesse i cricket på samme måte som alle plutselig ble interessert i sjakk.

– Forhåpentligvis vil dokumentaren la folk se at cricket er et veldig sosialt spill. For utlendinger som holder på med sporten er det et viktig første skritt for integrasjon, og for vennskap på tvers av tilhøringhet eller klasse.

Bring on the night: Regi Anders Øvergaard / VGTV

Bring on the night er en dokumentarserie som følger åtte norske artister med større oppslutning i utlandet enn her hjemme. Dette er DJ-er som har bygget opp karriere og fanskare på nett, og produsent Andreas Hedemann tror det kan overraske folk hvor store disse artistene faktisk er.

– Du har sånne som artstyele-duoen The Tweekaz, som er så langt unna norsk musikk. De kunne kanskje fylle et lokale med 50 publikummere her hjemme, mens de spilte for 15 000 i Antwerpen i Belgia. Rihanna hadde spilt der uka før, og hun fylte ikke opp salen.

Drømmefiske: Regi Jan Inge M. Skogheim / NRK 31. mars

Kenneth Bruvik omtaler seg selv som Mr. Fisk på Facebook. Han er lidenskapelig opptatt av fisk, og skal endelig få oppfylle drømmen om å fiske i utlandet.

– Fisk svømmer fortere i varmere vann, sier regissør Jan Inge M. Skogheim. Å fiske etter eksotisk fisk i Belize blir en utfordring for Bruvik. Kanskje nettopp derfor understreker produsent Trude Refshal at dette ikke egentlig er en film om fisk. Det er en film om lidenskap og opplevelse – om man fanger fisken eller ikke.

Det siste undervannsfolket: Regi Rune Jarle Wiik / NRK 13. april

Traileren er for festivalversjonen av filmen.

– Moken-folket har tradisjonelt levd i stokkebåter, laget av store uthulte tre. Der bor de stort sett hele året, bortsett fra noen måneder i monsoontiden når de går i land. De livnærer de seg av havet, dykker etter maten sin, og sånn har de holdt på i over 3500 år, forteller produsent Mette Cheng Munthe-Kaas om Moken-folket, sjønomader som holder til utenfor kysten av Myanmar.

Men med strengere restriksjoner i landene de seiler mellom er Moken-folket i ferd med å tvinges på land.

Denne tv-versjonen har også en lengre festivalversjon kalt No Word for Worry, som blant annet vant publikumsprisen under Eurodok 2014, og Gullstolen for beste dokumentar under Kortfilmfestivalen. Filmteamet har satt i gang Project Moken for å skape oppmerksomhet rundt Moken-folkets levekår, og deres unike egenskaper som fridykkere og fiskere. Du kan sågar laste ned en egen app for å sjekke om du klarer å holde pusten like lenge som Moken-dykkeren Hook.

Eit kjærleiksbarn: Regi Ida Kleppe / TV2 – Dokument 2

– Torstein er en person som er lett å bli glad i, og han har lett for å uttrykke det han føler og mener. Han er en fyr som gjør seg på film, sier regissør Ida Kleppe om Torstein i dokumentaren Eit kjærleiksbarn.

Torstein er singel, homofil, driver hotell på den lille øya Tysnes utenfor Bergen, og ønsker seg barn. Med hjelp fra surrogatmor Renate blir han pappa til en liten jente.

Surrogati er mye omdiskutert, men produsent Trude Refsahl presiserer at dette ikke først og fremst er en politisk dokumentar om hva som er lov eller ikke lov rundt surrogati.

– Dette er en personlig historie om en liten familie. Når vi får Renate til å være med i filmen og være en stemme handler det litt mer om de større spørsmålene rundt surrogati, hun er veldig bevisst sin egen rolle, og kunnskapsrik om emnet. Men dette handler først og fremst om Torsteins ønske om å bli far, så lar vi de store politiske spørsmålene bli mer opp til publikum.

Gulosten: Regi Fredrik Horn Akselsen / NRK 1. mars

Johannes Andersen var en av Norges mest beryktede kriminelle på 1920- og 30-tallet. Han fikk kallenavnet Gulosten mens han tilbrakte tid ved forbedringsanstalten Toftes gave som ungdom. Senere var han også innom Bastøy skolehjem.

Historien om storskalakriminelle Gulosten er besynderlig. Han ble venn med Kong Haakon VII, og fikk en trevarefabrikk i gave av ham. Og ikke minst: han drepte tyskere i fredstid uten etterspill. Så hvorfor har ikke norsk film- eller tv-bransje kastet seg over en slik saftig andre verdenskrighistorie for lenge siden?

– Fordi heltehistoriene har vært så dyrket, mener regissør Fredrik Horn Akselsen.

– Det har ikke vært noe morsomt å snakke om drap og de problimatiske tingene. Det er ikke mange andre som har innrømmet drap i fredstid og ikke blitt dømt for det, og i tillegg blitt reddet av konge og regjering. Dette er en skyggehistorie som har blitt liggende fordi man har prioritert heltehistoriene.

Mirakelkvinnen: Regi Camilla Glad / TV2 mandag 26. januar

Co-regissør John Christian Simensen og produsent Aksel Storstein sier denne historien begynte med at de fikk tilgang hos alternativ behandler Bergit, en slags kvinnelig Snåsamann.

– Finnes det noe mer mellom himmel og jord, alle synes det er spennende, selv sånne betonghedninger som oss, sier Storstein spøkefullt.

– Så kom vi over denne historien om Camilla som er ME-syk, og moren hennes. Og det som ble mest interessant etter hvert er historien mellom mor og datter. En mor som er villig til å gjøre alt for datteren sin, og overtaler henne til å oppsøke Bergit for hjelp. Men gjør hun det rette?, forteller Simensen om historien i Miralkvinnen.

Om produksjonen har endret noen holdninger hos de selvutnevnte betonghedningene i filmteamet er Simensen usikker på.

– Vi var ganske åpne da vi gikk inn i prosjektet. Men enten må man tro fra før, eller så må man kjenne det på kroppen.

Hva slags reaksjoner doumentaren vil utløse hos publikum vil i det minste bli klart ganske raskt. Av vårens dokumentarer kommer denne først, på TV2 mandag 26. januar.

Gull, ære og hardt arbeid: Regi Nader Izadpanah, Bodil V. Sachse, Klaus Erik Okstad /NRK

Visste du at det arrangeres europeisk mesterskap i yrkesfag? Med yrkesfagenes lave oppslutning i Norge kan det kanskje komme overraskende på noen.

Dokumentarserien presenterer noen av de norske kandidatene som deltok i EM i Frankrike i 2014. Her er bilmekaniker Kenneth, helsefagarbeider Stine, servitør Thora og frisør Marthe. Produsent Cathrine Wik kan avsløre at det ble både gull og tap til de norske deltakerne.

Wik mener Gull, ære og hardt arbeid først og fremst handler om unge engasjerte mennesker. Men om serien kan fungere som en opplysningskamp, og gi yrkesfagene en litt høyere status er det heller ikke å forakte.

– Om vi med denne serien klarer å få noen flere til å velge yrkesfag vil det være en bra effekt, mener hun.

 Supernerd: Regi Hildegunn Wærness / NRK

Cosplaymiljøet i land som USA og Japan har vært levende subkulturer i over 70 år. I følge regissør Hildegunn Wærness er det første det siste tiåret at trenden med å kle seg ut som superhelter, karakterer fra film, manga, fantasy og videospill har festet seg i Norge.

Supernerd presenterer norsk cosplay ved å følge Alexander en fersking i det norske cosplaymiljøet, og Johan som er mer erfaren.

Produsent Jo Torgersen beskriver cosplayere som sympatiske, reflekterte mennesker.

– Mange av dem har kanskje blitt ertet som yngre, men så har de vært veldig modige og gått inn i dette. Det er jo et voldsomt steg å ta, de går ikke bare rundt med hull i buksene, men de kler seg ut skikkelig.

NFI-presentasjonen ble ledet av Silje Riise Næss.

Les også vår oversikt over vårens norske kinofilmer.