Etterhåndstilskudd har eksistert siden midten av sekstitallet og er en av bærebjelkene i det norske støttesystemet. Riktignok endret støtteordningen navn fra Billettstøtten til Etterhåndstøtten for noen år siden og det ble gjort noen justeringer i regelverket, men det er ingen ny ordning. Etterhåndsstøttens funksjon er å muliggjøre for produsenter å ta en økonomisk risiko som de ellers aldri ville ha kunnet. Hvis ikke etterhåndsstøtten hadde vært der måtte Norsk Filminstitutt (NFI) ha støttet alle norske filmer med et vesentlig større beløp i forhåndsstøtte. Det er derfor i Statens interesse å opprettholde etterhåndsstøtten.
Det sier seg selv at en automatisk ordning, der Staten matcher filminntekter 100% i det man passerer 10 000 besøk, vil tiltrekke seg også en del uerfarne, men svært entusiastiske filmfolk.
Feil Film kan man trygt sette i denne kategorien. I årevis forsøkte de å få tilskudd til Pornopung uten å lykkes. Der mange ville gitt opp, valgte de å lage filmen uten tilskudd og satse på etterhåndsstøtten.
NFI visste naturligvis om dette prosjektet i alle de årene det var i utvikling og produksjon. Etter hvert søkte produsentene også lanseringstilskudd, noe de fikk innvilget.
Men så skjer det fatale. De glemmer fristen for å søke etterhåndstilskudd som er 4 uker før premiere.
Grunnen til at det er en frist for å søke en automatisk ordning handler om at det må beregnes hva man har rett på i etterhåndstilskudd i forhold til budsjett og egenkapital. Dersom man venter til etter premiere kan man, i teorien, manipulere med disse tallene etter at man vet hvor bra filmen går.
På tross av fristen har NFI gjentatte ganger enten akseptert overskridelse av fristen eller varslet produsenter om at de må huske å søke i tide.
Av en eller annen grunn gjorde de ingen av delene med Feil Film.
Vi som er litt mer erfarne produsenter vet hvor lett det er å gjøre feil, så komplisert som filmfinansiering er i dag. Når man skal forholde seg til en skog av tidsfrister, forskrifter, regler, krav og forutsetninger så er det lett å gå seg vill. Men uansett hvor mye man roter seg bort så finnes det alltid en vei tilbake på sporet. Bortsett fra når det gjelder etterhåndstilskuddet.
For mens man kan søke om igjen neste gang hvis man glemmer en frist, eller betale en bot for å bryte en regel, så er en for sent innsendt søknad om etterhåndstilskudd irreversibel. Man får aldri en ny sjanse. Man skal lete lenge etter noe sammenlignbart i samfunnet forøvrig. På de aller fleste andre områder i livet får man en ny sjanse. Betaler man ikke regning i tide, får man en purring. Forsover man seg til eksamen, kan man ta den på ny noen måneder senere. Og skulle man glemme å søke om støtte til for eksempel en kulturproduksjon, så finnes det alltid en ny frist et halvt år senere.
På tross av at de oppnådde et svært respektabelt kinobesøk og bedre mottagelse enn mange forventet, vil nå stab, skuespillere og leverandører likevel måtte gå på en kjempesmell.
NFIs oppgave er å bidra til bedre norske filmer for et bredt publikum. Pornopung har bidratt til dette selv om NFI ikke fant å kunne prioritere prosjektet da man søkte forhåndstilskudd. Når så produsenten søker lanseringstilskudd og er i kontinuerlig dialog med NFI gjennom prosessen, er det uforståelig at NFI valgte å ikke varsle om fristen. Og når fristen ikke ble holdt kunne NFI likevel bevilget tilskudd, slik de har gjort ved en rekke andre anledninger. Man kunne eventuelt gitt en bot for sent levert søknad eller en annen sanksjon.
Konsekvensene for produsentene, investorene og stab står rett og slett ikke i forhold til den feilen som er begått.
Vi håper Kulturdepartementet reverserer avgjørelsen og innfører et bedre system for etterhåndstilskuddet, for eksempel at man søker om lanseringstilskudd og etterhåndstilskudd samtidig.
Vi må akseptere at filmfinansiering betyr mye papirarbeid og byråkrati, men der det er mulig bør det være en oppgave for NFI å forenkle dette slik at filmskaperne først og fremst kan konsentrere seg om å lage film.
Signert av:
- Thomas Robsahm, produsent
- Karin Julsrud, produsent
- Thomas Stendrup, dekan på den norske filmskolen
- Axel Helgeland, produsent
- Finn Gjerdrum, produsent
- John M. Jacobsen, produsent
- Jarle Bjørknes, daglig leder Filmkraft og investor I Pornopung
- Eva Dahr, regissør
- Sigve Endresen, produsent
- Kjetil Omberg, produsent
- Terje Strømstad, produsent
- Martin Ersgård, produsent
- Gary Cranner, produsent
- Eric Vogel, produsent
- Yngve Sæther, produsent
- Morten Christoffersen, distributør
- Turid Øversveen, produsent
- Frida Ohrvik, distributør
- Lars Magnus Sæthre, filmforbundet
- Stein B. Kvae, produsent
- Sverre Pedersen, filmforbundet
- Ruben Thorkildsen, produsent
- Isak Eymundsson, produsent
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg som er anonyme og useriøse.
Når jeg leser om denne saken så blir det for meg veldig åpenbart at kulturdepartementets kutt på 36millioner heller burde gå fra statlig administrasjon enn faktisk filmproduksjon.