Foto: Thomas Grotmol

Dekan ved Den Norske Filmskolen, Thomas Stenderup, sier seg enig i poengene KriStine Ann Skaret reiser i sitt innlegg på Rushprint sist uke.

– Jeg er fullstendig enig i hva KriStine Ann Skaret skriver – det har jeg vært i årevis. Det har stått i filmskolens handlingsplan siden 2010. Det er en stor synergieffekt på filmskolen, og det er mye inspirasjon å hente mellom fiksjon og dokumentar – begge veier. Det har jeg også erfaring med gjennom min egen karriere etter å ha jobbet med begge deler.

– Det andre er at det kanskje er et mer «basic issue» at Norge trenger en kunstfaglig dokumentarutdanning. Jeg har fulgt med nordisk og internasjonal dokumentar, og jeg er enig i at det er en tendens – hvis vi eksempelvis ser på våre naboland – at Danmark og Finlands dokumentarer har løpt fra oss. Det tror jeg har noe å gjøre med nettopp utdanning.

På spørsmål om dokumentarens kår i Norge også kan være en medvirkende faktor til at våre naboland har løpt fra oss, mener Stenderup at en grundig utdannelse danner grunnmuren uansett vilkår.

– Først og fremst tror jeg det går på utdanning. Du må ha talentet sammen med en utdannelse i grunn. Har du ikke det er det likegyldig hva man har av støttevilkår. Støttevilkårene blir selvfølgelig viktig når du har både talent og utdanning, og det synes jeg er en diskusjon man også burde ta – om støtteordningene er bra nok.

Stenderup kan derimot bekrefte at det faktisk blir en dokumentarlinje på Den Norske Filmskolen med oppstart 2015 hvis den endelige avgjørelsen blir vedtatt i styret i høst.

– Helt konkret kan jeg fortelle at slik landet ligger nå er det meningen at vi skal ha første opptak på en kreativ, personlig dokumentarregi-linje, som blir en fullt integrert linje på Filmskolen, høsten 2015. Styret skal ta en endelig avgjørelse på dette i høst, men dette ligger nå i kortene. Det som har vært viktig for oss i den sammenheng er at det blir en fullt integrert linje, fullstendig likeverdig med våre øvrige linjer. Samme fellesundervisning som de andre linjene, med egne øvelsesproduksjoner. Det jeg mener med «fullt integrert» er at det blir en kunstfaglig utdanning. Og det blir opptaksmessig likt som for de øvrige linjene – man må ha et kunstnerisk talent rett og slett.

– Så gjenstår det å se om vår merkevare og erfaring kan tiltrekke seg talentene. Og man kan spørre hvorfor skjer dette først nå, når vi har hatt det på papiret siden 2010? Vi ønsket ikke å starte opp denne linjen uten å vite at vi hadde ressursene til det. Vi er veldige bevisste på at kunstfaglig utdanning er meget ressurskrevende, fordi oppfølgningene er intensive på bakgrunn av at produksjonene er relativt store og realistiske. Det nytter ikke å snakke om kunstfaglig utdanning hvis man ikke har ressursene. Vi har nektet å starte mastergradsutdanning før vi fikk pengene. Nå får vi jo nettopp dette, men det har vært en hard kamp.

Under samme tak som Filmskolen har Høgskolen i Lillehammer allerede studiet «Dokumentarfilmproduksjon» tilknyttet avdeling for TV-fag. Stenderup mener at tv-dokumentaren og den kunstneriske dokumentaren innehar vesensforskjeller som nødvendiggjør begge utdanningene.

– Jeg tenker at dette blir en anledning til å tydeliggjøre profilen på tv-dokumentarlinjen tilhørende TVF. At dette gir en åpenbar mulighet til å spisse den utdannelsen ytterligere til. TV-dokumentaren er i mine øyne mer journalistisk- og formatorientert. I dansk TV har vi mange slike serier og enkeltprogrammer, som er veldig populære, og jeg har stor respekt for de personlig. Det ville vært flott om HiL i fremtiden kunne tilby utdanning innen begge typer dokumentarer, avslutter han.

Foto: Den norske filmskolen